50 år siden skøyterevolusjonen
 
Av Steinar Åge Brenden | 2013-01-08

I disse dager er det 50 år siden den norske skøyterevolusjonen i 1963 manifesterte seg. Alt under nyttårsløpene var det et skred av personlige rekorder. Kuppern setter norsk rekord på 5000 meter med 8.04.2. Under det påfølgende stevne i Skien kom det store nyheter. Mange sperret øynene opp under 22-nyhetene denne kvelden: Knut Johannesen ny verdensrekord på 3000 meter med 4.37.8.

Anton Huiskes rekord fra 1953 var 4.40.2. Dessverre kunne ikke Kupperns rekord godkjennes siden stevne ikke var approbert. Men en uke seinere i Tønsberg er alt i orden. Igjen kommer meldinger i 22-nyhetene. Knut Johannesen 4.33.9 på 3000 meter. Denne gangen er verdensrekorden godkjent. Det er nå gått opp for de fleste at vi stod foran noe helt nytt i skøytesporten.

Mannen bak revolusjonen, Stein Johnson (1922-2012), ble ansatt som trener av Norges skøyteforbund i april 1962. Han var tidligere friidrettsmann med gode internasjonale plasseringer i diskos. Han fulgte godt med i treningsmetoder utenlands og innførte vitenskapelige prinsipper i treningen. God hjelp hadde han i løpernes personlige trenere, som Tor Berg, Thormod Moum, Finn Hodt og Asbjørn Wold.

NM går på Hamar stadion. Her tar Kuppern sin 8. NM-tittel. Han leverer serien 43.3 - 2.13.6 - 7.47.1 - 16.08.5. Med poengsummen 183.035 setter han ny verdensrekord sammenlagt. Særlig er det verdt å sette utropstegn etter 5000 metertiden. Den var kun 1.5 sekunder bak Sjilkovs verdensrekord.

Helga etter NM går landskampen Norge – Sovjetunionen på Bislett. Lørdag 26. januar er forholdene i Oslo ideelle. Både værforhold og ispreparering er perfekte. På 500 meter setter først Alv Gjestvang norsk rekord med 40.7. Så begynner 5000 meter. Den skal bli den rene sjokkterapien. I 1.par går 18 – åringen Per Ivar Moe inn til tiden 7.50.2. I det øyeblikk visste nok løpere som Kuppern og Fred Anton Maier at verdensrekorden var innen rekkevidde. Men det er Nils Aaness fra Harstad som først blir historisk. Etter et frapperende løp krysser han målstreken på 7.42.8, Sjilkovs legendariske 7.45.6 fra 1955 i Alma Ata er ute av historien. Og det sluttet ikke der. Snart går Knut Johannesen på 7.37.8. Alle foran radio- og TV-apparater er nå målløse. Da ballet er over, har fire løpere gått under Sjilkov. Vi har alt nevnt Kuppern og Nils. Maier får 7.38.4 og Magne Thomassen 7.44.3. Hele skøyte-Norge svever som på skyer denne lørdagskvelden. På søndag setter Kuppern norsk rekord på 1500 meter med 2.10.3 før han trekker seg fra mila. Da dagen er omme, er Sovjet knust og Nils Aaness har overtatt verdensrekorden sammenlagt. På 10.000 meter går Fred Anton Maier på 15.49.7, ny norsk rekord.

Neste helg går EM på Nya Ullevi i Gøteborg. Sjelden har forventningene til de norske løpere vært større. Og de skuffet ikke. Sammenlagt tar Norge de fire første plassene. Europamesteren heter Nils Aaness. Han har følgende serie: 43.0 – 2.10.7 – 7.59.7 – 16.24.2. Knut tar sølv, 18 år gamle Per Ivar Moe bronse og Magne Thomassen tar 4. plassen. Først på 5. plass kommer russeren Boris Stenin. Hadde ikke Fred Anton vært forkjølet kunne han sikkert levert noe bedre enn 10. plass. På 10 000 meter har den unge svenske storløperen Jonny Nilsson et skremmeskudd med distanseseier og tiden 15.53.4.

De norske løperne setter seg på flyet til ”solens rike” Japan. Der skal VM gå i Karuizawa. Der skulle maktbalansen forskyves østover, men ikke lengre enn til Sverige. Jonny Nilsson var et kolossalt talent i ung alder. Nå var han blitt 20 år. Han drev imitasjonstreningen langt. Han hadde avlevert skremmeskudd både i 1962 og 1963. Derfor var kanskje ikke det som skjedde i Karuizawa noen direkte bombe. VM går i dagene 23. – 24.februar. 18 – åringen Per Ivar Moe ledet etter første dag, det samme gjorde han etter søndagens 1500 meter. Jonny Nilsson leverer serien 43.0 – 7.34.3 – 2.10.1 – 15.33.0 = 178.447. Han blir klar verdensmester. Noteringene på 5000 meter, 10 000 meter og sammenlagt er nye verdensrekorder. Sølvet går til Knut, bronsen til Nils og 4.plassen til Per Ivar.

1963 var begynnelsen til en storhetstid for norsk skøytesport. Knut Johannesen, Fred Anton Maier, Per Ivar Moe, Nils Aaness og Magne Thomassen skrev sine navn inn i historien med gullskrift. De vil aldri bli glemt. Storhetstiden vedvarte til omkring 1980 da de fire S – er etter hvert la opp.
Stein Johnson hadde ingen hemmeligheter. Han delte villig ut av sin viten. Hans metoder ble raskt kopiert også internasjonalt. Hva var så det nye?

Utgangspunktet lå i to treningsformer: 1. Mengdetrening (aerobisk trening) og 2. Tempotrening (anaerobisk trening). Mengdetreningen er selve grunnmuren i treningsarbeidet. Den utvikler blodårenettet, kappilarene. Denne treningen gjør kroppen i stand til å absorbere mer oksygen. Kretsløpet styrkes ved at også hjertet vokser og øker sin kapasitet veldig. Etter mengdetreningen kommer tempotrening. Den skal utvikle kroppens kapasitet til å motstå oksygengjeld (melkesyre) ved å skyve tretthetsgrensen oppover. Den stimulerer stoffskiftet og dette kompenserer for mangel på oksygen. Mengdetreningen kommer først og varer lengst. Tempotreningen skal drives hardt i 5-6 uker. Drives denne for lenge kan den virke mot sin hensikt.

Ved siden av disse basisfaktorene i treningen kommer selvsagt teknikk og psykologi. Stein Johnson hadde nok en egen evne til å inspirere og pumpe entusiasme og selvtillit inn i sine disipler. Utøverne fikk tro og tillit til det de drev med. I treningen skulle det fysiske og psykologiske settes sammen i en miks 50/50, mente Johnson. ”Uten spenning når man står på startstreken, vil det ikke være grunnlag for topp idrettsprestasjoner,” mente Stein Johnson. Han beskriver sine treningsmetoder i boka ”Veien til topps”, som han utga på eget forlag i 1965.

BILDET: Tre sentrale aktører i skøyterevolusjonen, fra venstre Knut Johannesen, Stein Johnson og Per Ivar Moe.