Preikestolen (604 moh)

Preikestolen
Preikestolen

Preikestolen (604 moh)

StartPreikestolen fjellhytte; avgiftsbelagt parkering
NivåMiddels
Tid1 time 20 minutter opp
Distanse4,1 km én vei
Total stigning392 meter
TipsVann passeres underveis – kanskje ta med badetøy?

Preikestolen i Lysefjorden i Rogaland er uten tvil ett av Norges mest besøkte turistmål. Det finnes massevis av langt høyere turistattraksjoner i furet værbitt, men Preikestolen er både relativt lett tilgjengelig og har en luftig råskap som får mange med høydeskrekk til å skjelve bare av å se bilder fra det spektakulære fotomotivet.

Starten på turen til Preikestolen går fra en avgiftsbelagt p-plass ved Preikestolen fjellstue, der det også finnes andre servicebygg. 250 kroner koster det å ha bybobilen stående mens turen gås.

Ønskes overnatting i nærheten, ligger Preikestolen Camping noen minutters kjøretur unna. Et annet alternativ er å ta kvelden og natta i trivelige Jørpeland, som har en flott bobilparkering på kaia, bare få kilometer unna.

Preikestolens startområde viser at dette er en stor turistattraksjon.
Preikestolens startområde bærer preg av at dette er en kjent turistdestinasjon.

Turen til platået

Etter at Ryfast åpnet, er det enklere enn noensinne å ta seg til starten på turen til Preikestolen, kommer en fra Stavanger-kanten. Den 14 km lage tunnelen gjøres kvikt unna, og så stiger bybobilen opp fra dypet, mellom Tau og Jørpeland, og vi svinger mot sistnevnte sted.

Fra tunnelmunningen til Preikestolen-anlegget er det bare 15-20 minutter å kjøre, og det er skiltet hele veien. Så gjelder det å pakke lett og fylle vannflaska , og så legge av sted mot et mål du ikke ser før du omtrent står på platået.

De første meterne gås til høyre for Hiker´s Cafe, og hvit grus og grusvei går etter noen hundre meter over til et mer «folkelig» underlag.

Forbedret sti

Mange av avgiftskronene fra parkeringen er brukt til forbedring av stien opp til Preikestolen, og tidvis minner den oss om stiene i svenskenes velfriserte turområde Höga Kusten. Det er flott å gå her, men uvant sterkt tilrettelagt, for å si det slik. Det er ikke ofte vi ser flotte bruer, klopper og stier av fineste tresort når vi er på tur!

Dette skyldes nok et ønske om å spare underlaget for å bli tråkket i stykker, samt et ønske om å gjøre turen enklere og mer tilgjengelig. Men her finnes da også bratte «sherpa-trapper» og småtøffe stigninger på stein, så fortsatt krever Preikestolen en viss fysikk og innsats av turgåere.

En gammel klopp er erstattet av en flott liten bro.
En gammel klopp er erstattet av en flott liten bro.

Enkel tur

Som i mange lange tunneler holdes vi med jevne mellomrom orientert om hvor langt vi har gått og hvor langt det er igjen.

Stigningen fra start til Prekestolen måler vi til drøyt 300 meter, og alt i alt opplever vi turen som relativt kort og lett (1 time og 15 minutter opp, én time ned, men da går vi fort). Er man vant med lange vandringer i for eksempel Jotunheimen, er Preikestolen «a walk in the park».

Når det flater ut mot slutten, og vi forstår at vi nærmer oss, stiger spenningen. Endelig dukker Lysefjorden opp grønn og uvirkelig langt under oss, og vi passerer en iøynefallende sprekk.

Stolper forteller hvor mye du har gått og hvor mye som gjenstår.

Imponerende platå

Så er vi der! Platået er rett og slett utrolig imponerende, og vi klager sannelig ikke over en og annen trekonstruksjon på veien opp hit.

Vi husker for eksempel godt Madeiras egen «preikestol», som ligger tett ved en liten by og er overlesset av salgsboder og suvenir-telt. Helt «plastikk», og ikke verdt å nevne i samme åndedrag som vår egen attraksjon, som er hel ved.

Jeg har sett mangt et bilde av et overfylt platå, og tenkt at med så mange mennesker der nærmer jeg meg ikke kanten. Tror det ville føles utrygt.

Nå er vi bare tre personer der; resten har trukket innover og slapper av. Jeg setter meg på en liten forhøyning en meter unna kanten, og tar frem termos og matpakke.

Høydebilder

To jenter tar bilder av hverandre, sittende med bena utover kanten. Jeg sto på Kjeragbolten dagen før, så…hvorfor ikke?

I noen minutter sitter jeg der. Filosoferer litt over høydeskrekken som langsomt har gitt seg de siste årene, i takt med at jeg har utsatt meg selv for stadig nye luftige utfordringer. En slags kognitiv terapi, der angsten møtes og etter hvert mestres.

En stund følger jeg fergen i fjorden med øynene, der den lager kjølvann i retning Lysebotn. Så er det tid for retur Ryfast og Stavanger, etter endelig å ha besøkt en av Norges mest kjente turistdestinasjoner.

En stille stund på kanten av Preikestolen, skuende ned på Lysefjorden.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Translate »
Skroll til toppen