En skatt..

*Ludvig Karsten, Det blå kjøkken, 1913. Nasjonalmuseet.*

Av kunsthistoriker Siri Wolland.

For mange en ganske ukjent skatt. For meg er han en skatt og favoritt fordi han er en dristig kolorist.

Ludvig Karsten (1876-1926) malte «Det blå kjøkken» i 1913 som henger i Nasjonalmuseet. Motivet er noen kopper og tallerkener som står stablet på et bord ved et vindu. Vinduet har små ruter og lyset i vindusrutene har et fantastisk fargespill fra de helt lysegule fargetonene til rosa, blå og grønne sjatteringer. Refleksjonene fra lyset gjennom vinduet spiller på bordet og på dekketøyet. En mørkere del nederst i høyre hjørne har en kobberbrun farge som tas igjen i potteskjuleren til venstre i bildet og i noen mørkere områder på vinduskarmen og sprossene. Slik komponerer Karsten fargene og får et inne-rom og et ute-rom og lyserefleksjonene i vindusrutene balanserer form og farger.

En kolorist er en maler som bruker et stort spekter av farger og der fargene er et dominerende trekk i maleriet på lik linje med andre elementer som «form» for eksempel. Fargenes samspill og virkninger er en vitenskap i seg selv. Fargepaletten som Karsten brukte var fantastisk og måten han satte sammen alle disse nyansene på, altså selve påføringen eller penselstrøkene, ble en typisk Ludvig Karsten stil.

Ludvig Karsten malte sine fargesterke bilder ofte i stilleben, eller Nature Morte som det heter på fransk. Still Life heter det på engelsk, og grunnen til at jeg nevner dette, er at navnet på denne sjangeren indikerer at motivet står stille. Altså må ikke maleriet males raskt som i et øyeblikks skisse. Men den impresjonistiske malermåten der spontane penselstrøk, uten konturer, som indikerer lys og form, er likevel til stede i maleriet. Karsten blir kalt en neo-impresjonist fordi han legger mye mer inn i impresjonistenes øyeblikksformasjon. Han søker en optisk vitenskapelig effekt ved å legge farger i halvtoner ved siden av hverandre, og får slik en sammensmeltingseffekt av fargene.

*Ludvig Karsten, Den røde stue, 1913. Nasjonalmuseet.*

Karstens form og perspektiv opphører å virke naturalistisk. Han abstraherer motivet og lar lys og farger dominere. Ludvig Karsten ville vise fargenes egne ekspressive kvaliteter og han bruker ikke fargene til å beskrive noe annet, men for å uttrykke noe eget. Fargevirkninger som oppstår med kalde og varme farger, mørke eller lyse farger. Han må ha studert Goethes fargeteorier.

Johann Wolfgang von Goethe (1749-1832) var tysk forfatter, humanist og naturvitenskapsmann og kom ut med en bok om fargeteori i 1810. Boken har betydd mye i kunstverden. Goethe var opptatt av at fargene var sanseopplevelser mer enn matematiske modeller. Et møte mellom lyset og øye som resulterte i en sanseopplevelse.

Ludvig Karsten var tydelig inspirert av Edvard Munch og franske Henry Matisse tidlig på 1900-tallet. «Fauvismen» i Frankrike hadde mange kolorister inspirert av Henry Matisse, og denne ekspresjonistiske retningen er knyttet til det temperamentsfulle, og uttrykket «fauves» betyr «ville dyr», men betyr også fargene «fauve» som er rødlig brun og gul. Fauvistene bygget opp fargeflater og linjer i et ganske nytt formspråk. Målet var å vekke betrakterens følelser, samtidig som de uttrykte eget temperament. Det gjorde også Ludvig Karsten på sitt vis.

I norsk kunsthistorie er det Edvard Munch som er typisk kolorist i tillegg til Karsten.

I den senere tiden har Ludvig Karsten kunst og malerier vært i vinden, fordi kunsthistoriker Steinar Gjessing syntes det var synd at visningen av Ludvig Karstens malerier var drastisk redusert i Nasjonalmuseet i forhold til hva det gamle Nasjonalgalleriet hadde oppe på veggene. «En amputasjon av Karstens kunstnerskap», skal kunsthistorikeren ha sagt. *

Før i Nasjonalgalleriet ble disse verkene vist; «Det blå kjøkken» og «Det røde kjøkken» begge fra 1913, i tillegg til «Foran speilet» (fra 1913) «Vårkveld i Ula» (fra 1905), «Tæring» (fra 1907), «Selvportrett» (fra 1909) i tillegg til én av de store parafrasene over gamle mestere (Ribera eller Bassabo). Nå vises bare to verk av Karsten i rom 67 i Nasjonalmuseet, «Det blå kjøkken» og «Foran speilet».
Gjessing minnet nasjonalmuseet om hvorfor det nye nasjonalmuseet ble bygget, nettopp for at en større del av samlingen skulle få plass og kunne bli vist for et bredere publikum.
Museet har 65 verk av Karsten, og 63 verk står i magasinene.

Nasjonalmuseets kurator svarer at museet setter stor pris på ønsker og etterlysninger, men at alle ønsker ikke lar seg innfri.*
Vi får glede oss til å se flere verk en annen gang da.

Denne artikkelen står i kunstmagasinet FEELGOOD #50 2023.