Billedkunstneren Bjørn Carlsen fremstår som en av sin generasjons mest originale norske malere, med motiver som gjerne er hentet fra fantasiens og de marerittpregede drømmers verden.
Carlsen fikk sin utdannelse på Statens håndverks- og kunstindustriskole i Oslo under Finn Faaborg og Gert Jynge fra 1965 til 1967. Deretter gikk han på Statens kunstakademi i Oslo 1967–71 ved Maleriavdelingen under Aage Storstein og Alf-Jørgen Aas, og 1974–75 ved Grafikkavdelingen under Arne Malmedal.
Bjørn Carlsen begynte å gjøre seg gjeldende som maler omkring 1970. Han ble tidlig interessert i impresjonisme og post-impresjonisme, og hans forbilder var Vincent van Gogh og Paul Cézanne. Norske kunstnere som opptok ham var Lars Hertervig, August Cappelen, Edvard Munch, Arne Ekeland og Knut Rose. Hans figurative malerier kan også sees i lys av surrealisme og ekspresjonisme, og mot slutten av 1970-årene syntes de å være på linje med tidens nyekspresjonisme. Et kunstnerisk slektskap med den britiske maleren Francis Bacon nevnes gjerne i forbindelse med Carlsen.
Hans uttrykksform er fabulerende, med scener som befolkes av dukkeaktige, karikerte og ofte morbide skikkelser. Disse kan ligne på Donald Duck-figuren, og han går heller ikke av veien for å gi dem Hitlers trekk. Motivene kan være groteske i kretsingen om angst, sex og vold, men er samtidig preget av en absurd humor som virker forløsende.
Kilde:
Sørensen, Gunnar. (2009, 13. februar). Bjørn Carlsen. I Norsk biografisk leksikon. Hentet 1. oktober 2019 fra https://nbl.snl.no/Bj%C3%B8rn_Carlsen
![Sol [Skulptur]](https://dms-cf-02.dimu.org/image/019EE7E5pE9wd?dimension=250x250)
![VANTE TGM-BM.1957:045 [Tekstil]](https://dms-cf-01.dimu.org/image/019EE7ECSDHiY?dimension=250x250)
![Late Bloomers [Glass]](https://dms-cf-05.dimu.org/image/019EE7DyMAdVa?dimension=250x250)
