Please scroll down for English.
«Hva i all verden er det der?» Forvirringen var stor blant hagens utkårede skjønnhetsdronninger, Valmuesøstrene. Nykommeren ble studert med skepsis. En slik en hadde de ikke sett før. «Det spørs jo om han har gjort seg fortjent til plassen, fremst på balkong», sa de og så nikkende på hverandre. Sweet William lot seg ikke merke. Han visste bedre! Mye bedre!
Busknelliker har vært trofast innslag i hagen min. Jeg vokste opp med dem. Min mor hadde alltid busknelliker i hagen, og i buketter inne. Denne mørke skjønnheten var imidlertid ukjent for meg, og ble frøsådd vinteren 2011. Første sommeren vokste den seg fin og kraftig, og sommeren 2012 slo den ut i full prakt. Helt mørk røde blomster, og et bladverk som går fra lys grønt til vinrødt. Klart han fortjener plassen i fremste rekke.
Det sies disse at Dianthus barbatus er toårig, altså skulle den dø etter blomstring. Det skjer bare ikke her hos meg. Mer trofaste planter skal man lete lenge etter. Frodigere og flottere for hvert år som går, og i år kommer det småplanter. De står nypriklet og fine nå. Kommer på plantelista!
English:
The Meconopsis are the divas in my garden, used to get all the attention. Very suspicious, and a bit confused, they regarded the newcomer. «Has he really deserved his place on the balcony», they asked each other, nodding their heads , confirming the question. But Sweet William, he knew better – much better!
I grew up with Dianthus barbatus, so the plant has a flair of nostalgica for me. The black one however, was a new acquintance. The seeds were sown winter 2011, and the following summer I planted them out into my garden. Summer 2012 they showed their beauty. Leaves changing from green to burgundy, topped with the deep red flowers with tiny white stars. I am addicted! They are regarded as bienals, but in my garden they get stronger and more beautiful for each year.
And this this summer there will be a whole new generation.
Elly Prestegård 