Surna - En klassiker vender tilbake.

Det plasker godt på brekket. Laks er på vei opp i hølen og slikt får alltid pulsen til å stige for en ihuga laksefisker som fisker seg nedover hølen med ingen foran seg. 
Det er tidlig juni, og jeg fisker i Surna. Laksene som er i elva er store og blanke og nå er det solskinn på den kalde elva. Favorittforhold for junifiske i mine øyne.
Det er klassisk synkesnørefiske som må til og jeg fisker ett synk1/3/5 med en stor blå og svart tubeflue i enden av en kort fortom. 
Hugget kommer midt i svingen, og snella hyler i vei kort tid etterpå.  Laksen gir meg en fin kamp som er akkurat så heftig som storlakskamper på stor elv bruker å være, men med hardt press får jeg den til slutt inn til land. Da jeg ser det er en holaks bestemmer jeg meg kjapt for å sette den ut igjen. Det blir ett par kjappe bilder før laksen er på vei ut i strømmen igjen med lykkeønskninger om en god elskov til høsten. Ett nytt fiskerminne er skapt, og denne sesongen skal det blir mange av disse i Surna.
 

Mange har oppfylt storlaksdrømmen i Surna de siste årene.
Surna var viden kjent rundt omkring i verden for sine ypperlige fluestrømmer og store lakser før i tiden, og det er mye god  gammel litteratur å finne fra elva. Mye kommer fra den kjente svenske forfatteren Jan Johansson som gjennom mange av sine bøker gjorde Surna kjent, og han drev også øvre Sæther fiskecamp i en rekke år før han nå nylig gikk av med pensjon.

Men i moderne tid har Surna mest vært preget av negativ omtale. Statkraft har tidvis hatt en alt for hensynssløs effektkjøring på vannstanden og som ikke det var nok så har det vært omløpsventiler som ikke har fungert og ført til dramatiske vannstandsfall over rask tid og flere titusener av yngel har strandet. Da dette har skjedd flere år på rad har det selvfølgelig gått kraftig ut over bestanden, og fisket har gått kraftig nedover.Dette har også ført til at flere og flere fiskere så seg om etter andre elver hvor drømmen om storlaksen var lettere å få realisert. 
2007 var vel tidenes bunnår med en totalfangst på knappe 2500 kilo fordelt på om lag 500 lakser.
Men dette var også perioden at grunneierene startet med en massiv snuoperasjon som vi nå de senere år har sett gode resultater av.  Kvoter ble innført, kultiveringsarbeidet ble mye mer omfattende og seriøst, og gytebekker ble restaurert.
Leder i elveeierlaget Georg Solem har vært med på hele prosessen.       
 

Intervju med Georg og Olai Solem.
Georg Solem (58 år) har vært med på det meste som har foregått i Surna de siste tiårene. Han har sittet sammenhengende i styret i elveeierlaget siden 1991 og vært leder siden 2005.  Vi treffer han og sønnen Olai (24 år) ved Solemshølen som er en del av strekningen tilhørende familiegården. 
Georg kan fortelle om elvas ned og oppturer i sin levetid og hva de har måttet gjort for å snu den negative trenden.
Det som fiskerene merket mest må jo være innføringen av kvoter som vi startet med i 2008. Vi kjørte på med både døgn, uke og sesongkvoter med en gang for å være føre var med å sikre oss at det ville bli nok gytefisk til høsten. Det hadde vært en stor kraftverkstabbe med ett drastisk vannstandsfall i 2005  hvor vi det strandet over 60 000 yngel, og dette ville vi merke med mindre tilbakevandrende laks de kommende årene. Surnadal er ett lite sted med ett lokalt næringsliv som er veldig avhengig av ei åpen og levende elv, så å stenge elva var noe vi ville unngå i det lengste.
Kvoter ble løsningen.
Det har vært harde tak og debatter ang kvotene opp gjennom, men størsteparten av fiskerne skjønner nå at dette er det desidert mest fornuftige og at det fungerer. Vi ser jo at det fungerer.
Vi oppfordrer til holaksfredning da vi vet at dette er de viktigste individene å ha flest av på gytegrunnene. 
Vi har prøvd litt forskjellige kvoter, men de siste årene har vi hatt ei sesongkvote på 3 storlaks og 3 smålaks pr fisker (sjøørreten totalfredet siden 2018), og samtidig holaksfredning fra 1.august Dette er ei fornuftig kvote som lar fiskerne høste noe av overskuddet i elva samtidig som vi sikrer oss at det er nok gytefisk til høsten. Vi tillater at fiskere driver med catch&release og synes sålenge dette gjøres på riktig måte med skånsom utsetting så er det med på å bevare miljøet ved elva.
 

Det finnes elver i Norge med både strengere og mildere kvoter, men dette virker å være den riktige for Surna. Sønnen Olai samtykker i dette. Han er en av bygdas ivrigste sportsfiskere og har tross sin unge alder lurt opp mang en Surnalaks. I 16 sesongen landet han 21 lakser, 4 av disse ble med hjem til fryseren, mens de resterende ble satt uskadet ut igjen. Olai elsker å fiske laks i Surna og har lyst å leve livet ved elvebredden hele sesongen. Med ei slik kvote kan han både høste noen gode måltider samt leve livet ved elvebredden som han liker og fortsette å utvikle seg som laksefisker.  Det er utrolig viktig for miljøet poengterer han. Hadde jeg ikke kunnet fiske hele sesongen så hadde nok hverken interessen eller kunnskapen for elva vært like stor. Dette gjelder nok for mange på min alder.  De som ikke liker catch and release og heller mener vi skal korte inn sesongen eller stenge elva glemmer hvor viktig elva er for interessen. Jeg har valgt å bli boende i Surnadal og jobber her nettopp pga fisket i Surna og hjortejakten utover høsten. Hadde jeg ikke kunne fiske i Surna de månedene jeg kan så hadde det å bli værende her kanskje ikke vært like attraktivt.

Både far og sønn er enige om at de ønsker seg en enda lengre sesong enn hva som er nå og ei elv med en bestand sterk nok til å takle det med moderne forvalting.  Georg husker før i tida når elva åpnet 1.mai og mener at denne tiden kan komme tilbake hvis vi «alle» er med på å dra lasset.  Vi har alt å vinne på å få tilbake de gamle sesongtidene. Interessen for laksefisket for både fiskere og grunneiere, det lokale næringslivet og bygdelivet.
Det handler om at både fiskere og forvaltere enes om modellen, om å ikke høste mer enn deler av overskuddet slik at vi har nok gytefisk på høsten uansett om vi har en 3 eller 4 måneder lang sesong. Kvoter for fiskerne er helt klart veien å gå. 
Surna er ei folkeelv, med mange åpne vald som selger fiskekort. En lengre sesong vil også bidra med å spre trykket noe og dermed gi ett mer behagelig fiske for de som er der på de forskjellige tidene. 

Kultiveringsarbeidet
Georg forteller om forandringene i kultiveringsarbeidet som også har båret frukter. Siden 70 tallet når utbyggingen skjedde så har Statkraft vært pliktig å sette ut yngel i elva, men det virket i mange år som det fungerte dårlig. Lenge lå gjenfangstprosenten på settefisken på under 1 prosent. Det var først når de begynte å sette ut deler av yngelen som 1 åringer istedet at gjenfangstprosenten steg. Nå er gjenfangsten helt oppe i 10-11% grunnet denne endringen, og det har nå også gjort at vi har utvidet kultiveringsarbeidet med at vi setter ut rognkasser i elva, så yngelen fødes i elva og blir preget av elvas miljø fra første stund. Dette skaper en sterker og mer robust yngel enn den som vokser opp i kar og ikke settes ut før den er 2 år.
 

Spennende år i vente!
At elva nå har hatt noen gode år gjør ikke at elveeierlaget hviler på laurbærene for det.
Georg forteller om det som står på agendaen for å gjøre elva enda bedre.
Konseskjonen for vannskraftsutbyggingen har gått ut ( var på 50 år) og det skal nå forhandles på nytt. Elveeierlaget ilag med Surnadal og Rindal kommune er tydelige på at de har strenge krav på bordet . 
Først og fremst ønsker de en betydelig høyere minstevannføring ovenfor kraftverket enn hva det er idag, noe som vil gi betydelig bedre både gyte og oppvekstmuligheter. 
Så ønsker de også en mer riktig temperatur på vannet da det i alle år siden kraftverket ble bygd har vært bunnvann som har blitt ført ut i elven og dette er da mye kaldere enn overflatevanet, og uvanlig kaldt for en elv å være.
Sist men ikke minst ønsker de en mer miljøbasert vannføring, altså slutt på effektkjøring. Effektkjøringen har i alle år tatt livet av mye yngel og hører ikke hjemme i ett sunt vassdrag. Det skal heller ikke være nødvendig. 
NVE har lovet å prioritere Surna nå og mye skal være avklart innen de neste to årene. 


Fakta om Surna.
Fra utløpet av kraftverket og ned til sjøen er det om lag 20 km, og dette er strekningen fisket i hovedsak foregår på, men det må nevnes at ovenfor kraftverket er mange kilometer med elv som laksen vandrer i. Her er den derimot mer som ei flomelv å regne og i tørre perioder er det lite vann som flommer og laksen samles i de litt dypere hølene som er. Får man regnflommer derimot kan det være spennende også opp i disse områdene, og fisket er både åpent og veldig billig når man passerer kommunegrensa til Rindalen.
De senere årene har fangstene ligget jevnt mellom 5 og 8 tonn.

Vil du fiske i Surna?
Surna har som nevnt i artikkelen hatt flere gode sesonger nå, og med laks i alle størrelser så er utsiktene for bra fiske i fremtiden også bra. Kanskje er Surna stalltipset for 2020?  
Surna er definitivt elva som fortjener å bli kalt ei folkeelv da det er fiskemuligheter for alle og enhver her med flere åpne kortvald som har lange og varierte strekninger, og også noen ekslusive vald for de som ønsker å ha fisket mer i fred.
Her på elveguiden finner du en meget god oversikt over hva som er tilgjengelig