Metaller har vært, er og blir viktige for oss. En ting er at kroppen vår trenger mange forskjellige metaller som jern, krom, kobber, magnesium, molybden, sink og mangan. Men det meste av det vi holder på med krever metall, som deler til elektronikk og jernbane for å nevne noe. Metall har også vært så sentralt for oss at det har påvirket sivilisasjoner og også navngitt menneskets utvikling; bronse- og jernalder er nok kjent for de fleste.

Gruver i Norge er kjent fra de fleste områder. Små gamle, noen glemte, andre gjemte – gjemt bort ved utbygginger. Men alle har gitt sitt bidrag til å skaffe oss råstoffer. I begynnelsen tok man ut jern fra myra, eller fra myrmalm. Malm kommer fra norrønt malmr. Og norrønt var språket man i hovedsak benyttet i Norge i jernalderen, som varte i perioden mellom ca. 500 f.Kr.–1050 e.Kr. Etter hvert som teknologien utviklet seg, ble det mulig å utvinne malm fra fjell. Utvinningen av jern-malm fra gruver i fjell kom i gang på 1500-tallet, og etter hvert ble produksjonen som var basert på myrmalm ulønnsom og tok slutt. Bergverk ble etter hvert en meget viktig del av industrien i Norge, og vi fikk på 1600-tallet to bergsteder, Kongsberg og Røros. Sølv og kobber. Kongsberg var på grunn av sølvet en tid også Norges nest største by.

Rundt omkring i Norge finnes det rester etter forskjellige typer gruver, og noen av disse mer sagnomsuste enn andre. Gamle Aker kirke i Oslo ligger ifølge historien over en gammel sølvgruve. Driften her i Akersberget startet i hvert fall før 1500-tallet, og det må ha vært betydelig. Det hevdes at det finnes ca. tusen år gamle avleiringer etter en stor flom i Akerselven. Dette kan stemme med omfanget og flom-beskrivelsen i «Historia Norwegiæ», en latin Norges-historie fra 1170-tallet. I så fall er Akersberg gruve Norges eldste, eller Dragehullene som den ble kalt. Det står fremdeles mange rester etter gruver og gruvesamfunn igjen litt over alt i fjell-landet Norge. Espedal, Folldal, Knaben, Løkken verk og Sulitjelma er gode eksempler på dette. Også i Lofoten finnes det rester etter slikt, som Matmora på Austvågøya der det i sin tid ble anlagt både taubane og jernbane for å frakte malm.

Ellers har det vært tatt ut flere typer metall i fra Norge; jern, sølv og kobber naturlig nok. Men molybden, niob, krom, kobolt, sink, bly og titan kjenner nok ikke alle til historiene rundt. Og litt gullgruve-virksomhet har det jo også vært, som på Bømlo.

Vi må heller ikke glemme at det fremdeles pågår en betydelig gruvevirksomhet på metall, som ved Mo i Rana og Sør-Varanger.

Og ny teknologi og endrede behov kommer også i fremtiden til å gi oss gruveindustri i Norge. Om det neste eventyret blir utvinning av aluminium fra anortositt gjenstår å se, men det har vært diskutert i over 100 år… alternativt kan havbunnen bli et nytt eventyr der analyser viser at vi har mineraler og metaller for enorme verdier…