Den tyske ekspresjonistutstillingen på Kunstnernes hus i 1932, viste malerier med sterk fargebruk, med et forenklet for uttrykk. Erling Enger, som hadde vært en av Axel Revolds elever, brøt med den franske estetikken, som hadde vært utgangspunkt for undervisningen, etter å ha sett denne utstillingen. I 1933 deltok Enger på Kunstnerforbundets utstilling 11 unge malere med landskapsmotiv som tydelig viste en ny retning i hans kunst etter bruddet.

Det største omslaget i Engers kunst ser vi ellers høsten 1934 med en vending fra den tyskinspirerte innflytelsen, og mot en mer lyrisk abstraksjon.

Inspirert av Sigurd Winge, lærte Enger seg pulverteknikken. Teknikken hadde blitt utviklet av Rolf Nesch under hans år i Hamburg. Pulverteknikken bestod av å drysse det tørre fargepigmentet på en lakkert flate, slik at det ble festet uten annet bindemiddel. Dette ga fargen en sterkere klarhet og ga en overflate som ligner på pastellkritt. Ved å gjenta prosessen med pigmentpulver og lakk flere ganger, fikk overflaten en ru og mur lignende overflate. Metoden ga motivene en mer begrenset fargebruk ved sine ublandete pigmenter, og det ble mindre mulighet til å utforme detaljer. For å løse utfordringen med flytende overganger i bildets fargefelt, utførte Enger tegnede konturer i etterkant av påføringen av fargepulveret. Andre ganger benyttet han hyssing til å skape kontraster mellom de fargede pulverfeltene. Resultatet ble isolerte fargefelt med et tydelig omriss, slik vi kjenner fra blyglassteknikken.

Etter 1935 gikk Enger tilbake til oljemaleriet, men benyttet seg fortsatt noen av pulvermaleriets teknikker. Den tørre overflaten, stofflighet og en diffus overgang mellom motivets elementer ble videreført i maleriet, så vel som intense og isolerte fargefelt. Da Enger senere gikk over til akvarellmaleri, ser man fortsatt pulvermaleriets innflytelse i hans arbeidsmetode.

Engers motiver regnes for å være stedspesifikke folkelivsskildringer, men uten noen form for sentimentalitet, men heller med et skarpt blikk og humor som for det karakteristiske. Han er tydelig interessert i menneskers forhold til steder, fortiden og nåtiden, i ett og samme bilde. «Min inspirasjons til arbeidet er naturopplevelsen- skog og dyrket mark, mennesker og dyr i kontakt med naturen, det være seg i min hjembygd Enebakk, andre steder i landet eller i utlandet.»