Fra før i tida Mat Tekst/foto: Øystein Weie, en tidligere "melagjeng"-gutt.
Som så mange andre storetere har jeg mat som livrett. Gjennom et langt liv har god mat, godt drikke og å føre slekta videre vært min store interesse. I årene etter krigen bugnet nok ikke bordene av lekre retter akkurat. Om ikke kjøpeting var rasjonert så var det antagelig ikke tilgjengelig. Så derfor. Hjemmelaget var tingen på den tid. Men tidene bedret seg utover femtitallet. Så derfor var det stor forskjell på kostholdet fra slutten av 1940-årene og frem til 1960. Sånn kan oppveksten ha fortonet seg: Hjemmelaget pålegg til frokost og kvelds: Her er et utvalg av det som fans i heimen. Prim, møssmør, gomme laget med løype, sylterull, fårerull, leverpostei, brune og hvite oster, men ostene tror jeg ofte kom inn i huset som byttevare, syltetøy av alle tilgjengelige bær, eplemos, sursild. Holdbarheten ble forlenget med f.eks. salting/sylting, røking, tørking og hermetisering. Utvalget varierte også noe med årstidene. Og mye er nok dessverre glemt. Beklager. Gammelost og rakørret har jeg ikke glemt, men hadde ikke tenkt å nevne det. Frokost Kokt eller stekt egg, noe som ikke var dagligdags. Stekte rester av grøt fra kvelden før var ikke uvanlig, og f.eks. byggmelsgrøten kokt på vann ble liksom mere smakrik med fleskefett i panna ved steking. Hjemmebakt grovbrød, (husker ikke hva småbrød – rundstykker ble kalt) og klappakak med ost, sirup, sukker, hapå, sunda, kaviar, sardiner, sursild. Kavring eller havregryn med melk og sukker eller syltetøy hvis det fantes. Klappakak lagde min mor av brøddeig og stekte rett på plata. Som en tykk potetkake. Middag: Dagens høydepunkt i mitt bar ndomshjem, og la det vær e sagt: Min mor var ver dens beste kokke. I likhet med alle andre mødre. Og ved helgemiddagene ble det vartet opp med forrett eller i hvertfall dessert. Forretten kunne bestå av f.eks.: Rosinsuppe, fruktsuppe, rabarbrasuppe, trondhjæmsuppe, med hvite eller røde sagogryn,
Middag: Klubb med dopp og lettsalta stekt flesk, stekt flesk med poteter og stuing, kleppmelk med sukker og kanel, hjemmelaga kjøttsuppe/ertersuppe eller lapskaus, blodpudding/pølse/pannekaker/klubb, kvalkjøtt, boknafisk, plukkfisk, lutefisk, hjemmelaga fiskegrateng, hjemmelaga fiskekaker, fiskeboller, fiskepudding, alle sorter fisk, både stekt og kokt, sildesuppe, røkt makrell, sild røkt i skorstein, torskerogn, grøt av rømme/risengryn/bygggryn/havregryn, kjøttkaker med ertestuing og kål, fårikål, spekekjøtt/sild med kalde poteter og flatbrød, lungemos, lever av både fisk og dyr, syltelabber, blomkålsuppe, tomatsuppe, bønnesuppe, løksuppe, viltgryte, kanin, Tilbehør var: Poteter, ris, makaroni, hodekål, kålrot, surkål, nepe, gulrøtter, erter, bønner, tomat, mais, agurk, sauser, ribbefett, fleskefett, smeltet smør, tyttebærsyltetøy, sylteagurk, sylta gresskar. Sodd, ribbe og koteletter hørte til høytider/selskapeligheter og var ikke på bordet så ofte. Min elskelige svigermor lagde noe hun kalte: Gammeldags julekveldsstek. Den hørte til julehøytiden som navnet sier. Til denne retten brukte hun den dype ovnspannen, godt med smør, rømme og en god skvett med fløte. Så ble pannen fylt med svinekjøtt, lammekjøtt og pølser. 6