jazznytt 005 2012 86 sider_Layout 1 25.09.2012 08:51 Side 53
FARVEL TIL ...
OTTAR ANDERSON [27.03.1936-21.08.2012]
SEAN BERGIN [29.06.1948-01.09. 2012) Sean Bergin var en sør-afrikansk saksofonist og f løytist som var en viktig del av den nederlandske frijazzscenen. Han var født i Durban og var inspirert av den sør-afrikanske jazzen som ble spilt av de fargede musikerne under apartheid-perioden.xxxxxx Fra 1976 bodde han i Amsterdam, hvor han bl.a. jobbet med sitt M.O.B.-prosjekt, Trio San Francisco, en saksofontrio han hadde sammen med Tobias Delius og Daniele D’Agaro. Han spilte også mye i forskjellige konstellasjoner med Tristan Honsinger, pianisten Mal Waldron, Louis Moholo, duoen Boi Akih og Miriam Makeba. I 2000 fikk han VPRO/Boy Edgar-prisen.
TROMMESLAGEREN SUNE SPÅNGBERG fikk sitt gjennombrudd i gruppen JazzClub 57, med bl.a. Bernt Rosengren. Han var aktiv fra 60-tallet og helt fram til 2000-tallet. På 60-tallet spilte han bl.a. med baritonsaksofonisten Lars Gullin, pianisten Claes-Göran Fagerstedt og bassisten Torbjörn Hultcrantz. To lange engasjementer i selskap med pianisten Bud Powell på Gyllene Cirkeln i Stockholm resulterte i f lere plateinnspillinger, samt konsert med saksofonisten Albert Ayler (en konsert som også forefinnes på LP).xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx Fra midten av 70-tallet spilte han mest i frijazzsammenhenger, fremfor alt med gruppen Iskra. Så sent som i 2009 kom han med sin egen trio-innspilling «Surving» på Quica Records. Han ble 82 år.
PETE COSEY [09.10.1943-30.05.2012] Gitaristen (og sitarspilleren) Peter «Pete» Palus Casey spilte med såpass forskjellige musikere som Etta James, Muddy Waters, Howlin’ Wolf og Miles Davis. Med Miles Davis deltok han bl.a. på platene «Get Up With It», «Dark Magus», «Aghartha» og «Pangaea». Han var medlem av AACM (Association for the Advancement of Creative Musicians).
HAL MCKUSICK [01.06 1924 - 11. 04.2012] var amerikansk altsaksofonist, klarinettist og f løytist. Han blir ofte regnet som en hemmelighet innenfor jazzen, og jobbet bl.a. med Claude Thornhill, Terry Gibbs og Don Elliott, George Russell og Jimmy Giuffre, Bill Evans, Art Farmer, Paul Chambers, Connie Kay, Lee Konitz og John Coltrane. I de senere årene underviste han ved Ross School i East Hampton, New York.
Ei sår melding kom til oss frå Spania: Vår gode ven og musikkbror Ottar Anderson døydde brått og uventa då han og kona Solveig var på ferie i Torrevieja. Ottar, som var 76 år då han døydde, var tidleg ute som musikar. Frå 11- årsalderen blei han med i korps, sidan blei det jazz og dansemusikk. Trommesoloane hans på ungdomshuset Friheim i Langevåg på 50-talet, saman med broren Mindor på gitar og den etterkvart kjende trekkspelaren Ragnvald Weddegjerde, blei nærast legendariske blant oss ungdomane som var gamle nok til å sleppe inn på dansetilstelningane. Den «sivile» utdanninga fekk Ottar som maskiningeniør ved GTI i Göteborg. Sidan fekk han jobb ved verftet Liaaen i Ålesund der han fekk gode vener, som han hadde god kontakt med også etter han gjekk av med pensjon. For oss i Ytre Suløens Jass-ensemble var han sjølvskriven som batterist då bandet blei starta i 1973. Ottar hadde New Orleans-musikken «på innsida» og bidrog sterkt til det som mange kallar «Suløensounden». Samstundes var han i ei periode i slagverkgruppa til Ålesund Symfoniorkester, og i dei seinare år som ein populær musikklærar i Sula Kulturskule, der både elevar og kollegaer har gode minner om Ottar. Med sin tekniske kunnskap frå utdanning og arbeid, var Ottar god å ha når praktiske problem oppsto. Den innhaldsrike verktøykassa hans med alle tenkjelege – og utenkjelege – hjelpemidlar var ofte i
bruk. Som den generøse ven og kollega han var, blei det meste ordna på beste måte, også i det daglege. Om Ottar «The Gentleman» hadde eit varmt hjarte, ga det same hjartet han også ein del problem etter kvart. Men musikken var hans store interesse, og i bandet ga han absolutt alt. Dette syner ei stå på-vilje og «stayer-evne» utanom det vanlege. At det då skulle bli ein avslappa Spania-ferie som vart hans endelikt er ikkje lett å forstå… Neste år er det 40 års-jubileum for Ytre Suløen, og det kjennest ekstra vondt at Ottar ikkje er med oss i det høvet. Vi vil lyse fred over Ottar Anderson sitt minne – han vil alltid vere i våre tankar, som ven og som musikar. For Ytre Suløens Jass-ensemblexxxxxxxxxxxxxxx Marit og Jens Arne Molvær
VON FREEMAN [03.10.1923-12.08.2012] Earle Lavon «Von» Freeman Sr. var amerikansk saksofonist. Han var far til saksofonisten Chico Freeman.xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx Han ble født i Chicago, Illinois. Allerede som svært ung fikk han høre mye jazz i heimen. Hans far, George, var en nær venn av Louis Armstrong, som også bodde hjemme hos Freeman-familien da han kom til Chicago. Von lærte å spille saksofon som svært ung, både hjemme og på DuSable High School. Allerede som 16-åring startet han sin profesjonelle musikkarriere i Horace Henderson Orchestra. Han ble innkalt til marinen under andre verdenskrig, hvor han brukte mesteparten av tiden i marineorkesteret.xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx Etter avtjent verneplikt f lyttet han tilbake til Chicago, hvor han bodde resten av livet. Her spilte han med brødrene George Freeman på gitar og Bruz (Eldridge) Freeman på trommer på Pershing Hotel Ballrom. En rekke av datidens store jazznavn spilte der med Freeman-brødrene som backingband. Her fikk Von Freeman muligheten til å spille med bl.a. Charlie Parker, Roy Eldridge og Dizzy Gillespie. På begynnelsen av 50-tallet fikk han spille en periode med Sun Ra og hans band.xxxxxxxxxxxxxxxxxxx I 1954 hadde han sin debut som plateartist, hvor han var med i bandet som kompet The Maples. Han dukket deretter opp på pianisten Andrew Hills andre singel-utgivelse på Ping-etiketten, etterfulgt av noen opptak for Vee-Jay med vokalisten Jimmy Witherspoon og Al Smith på slutten av femti-tallet, og siden på et live-opptak på en Charlie Parkertribute i 1970.xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx I 1972 spilte han inn sin førte plate i eget navn. Albumet «Doin’ It Right Now» hvor han hadde med
Roland Kirk i bandet. Hans neste innspilling var en maraton-session i 1975 som kom ut som to album på Nessa.xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx Siden da jobbet og virket han regelmessig i Chicago, bl.a. med tre album sammen med sønnen Chico Freeman (som i likhet med faren også spilte tenorsaksofon) og platen «You Talking To Me» med den 22-årige saksofonisten Frank Catalano, som kom til etter en svært vellykket konsert under Chicago Jazz Festival i 1999.xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx Von Freeman ble regnet som en av grunnleggerne av «Chicago-skolen» sammen med bl.a. saksofonistene Gene Ammons, Johnny Griffin og Clifford Jordan. Hans musikk blir ofte betegnet som «svingende og dramatisk» med en stor og rik lyd. I en lengre periode spilte han fast på tirsdagsjammene på New Apartement Lounge i Chicago. Han spilte også relativt fast på Andys Jazz Club i helgene.xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx «Vonski», som han ble kjent som blant venner, døde av hjertesvikt i hjembyen og ble 88 år.xxxxxxxx (JG)xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx
jazznytt [53]