I den ene salen ble det stilt ut en 86 bilder av Eilif Peterssen. Maleren Kristoffer Singid-Larsen valgte et omfang av malerier fra Peterssens første studietid i München i 1873 frem til århundreskiftet. Blant utstillingen var det en håndfull av de mer berømte maleriene hans i tillegg til studier som aldri før hadde blitt stilt ut.

I den andre salen ble det stilt ut malerier av Signe Scheel. Verkene ble utvalgt og stilt ut av Scheel selv og hennes nære venner, Henrik Sørensen og Jean Heiberg. Utstillingen gav et retrospektivt blikk av kunsten hennes. Utstillingen skjedde 9 år etter at Scheel hadde sluttet å male.

Eilif Peterssen ble født 4. september i 1852 i Christiania. Fra en ung alder viste han stor interesse for maleri, og med kunstinteresserte foreldre ble han oppfordret til å følge veien som kunstner. Tidlig i karrieren som maler ble ham oppdaget blant annet av maleren Hans Gude og Christian Krogh., og sterkt oppmuntret til å fortsette på kunstveien. Som ung kunstner fikk han en preferanse for historiemaleri, men han har også laget en rekke portretter og landskapsmalerier i løpet av kunstnerskapet sitt.

Scheel vokste opp i en embetsfamilie og viste i ung alder å ha interesse og talent for tegning og maling. Som kunstner kom hun til å bli opptatt av lysbruk. I den sammenheng var en av hennes store forbilder fra kunsthistorien, nemlig Rembrandt. Som Rembrandt brukte hun ofte skjulte lyskilder, som vil si at det ikke er mulig å vite hva lyskilden er. Det har blitt sagt av visse kunstkritikere at verkene hennes er av lavere kvalitet. Maleteknikken hennes krevde mye tid, og penselstrøkene hennes var “hakkete”. Men på den andre siden ble det også uttalt at hun var en talentfull kolorist. Det vil si at hun arbeidet mye med hvordan fargene jobbet sammen.

Relasjon til hverandre - Scheel gikk i opplæring hos Eilif Peterssen i 1887. Dette påvirket henne til å jobbe mer med landskap.