Kunstneren Dag Hol stiller ut på Rådhusgalleriet i Oslo. Her tar han betrakteren med på en reise i sjelens irrganger og åpne landskap. KUNST møtte han noen dager før åpning.
Å komme hjem til Dag Hol, er nesten som en tidsreise. En reise tilbake til da kunstnere var bohemer og levde i kråkeslott, tok dannelsesreiser til eksotiske steder og drakk vin fra klokken tolv. Alt bortsett fra vinen stemmer, men mer om det senere.
KUNST får en omvisning på denne fantastisk eiendommen som har karpedam, en elefantskulptur i full størrelse, frukttrær og hemmelige kroker, nye bygninger under konstruksjon der han skal åpne et eget galleri, for å nevne noe. Og det godt innenfor ring tre i Oslo.
Inne hos Dag er det like vakkert og eksotisk. Flere skulpturer av venn Kirsten Kokkin står rundt i stuen i godt selskap med antikke indiske gude-skulpturer. Tunge tekstiler ligger over gamle møbler, persiske tepper på gulvene, tunge lysestaker og ikke minst de store maleriene som står langs vegger, henger i kjettinger fra taket, og lener seg mot andre malerier.
Dag viser ivrig, lager te, snakker varmt om kunstnerkollegaer, og det er ikke før etter gjentatte oppfordringer at han begynner å snakke om sin egen kunst.
Da kremter han litt blygt.
– Det er ikke alltid så lett å snakke om sitt eget arbeid.
Dag Hol i sitt atelier.
Hol er i ferd med å ferdigstille arbeider til en stor utstilling i Rådhusgalleriet i Oslo. Det har han gjort en gang før, og da til publikumsrekorder galleriet ikke hadde sett maken til.
Hol legger til,- det er klart det var stort at over 22 tusen mennesker kom og så min forrige utstilling Erkjennelse av skjønnhet. Jeg tror det er fordi jeg skaper kunst folk kan relatere til, en type kunst som man ikke trenger ”forstå”, men som vekker følelser hos betrakteren.
Hol fortsetter. – Tema for denne utstillingen er inspirert av den katolske kirkes dødsmesse Requiem, som betyr hvile, men som også kan oppfattes som en kontemplativ og sjelelig hvile. Som i meditasjon. Derav tittelen; REQUIEM og VANN
Hol har selv i mange år holdt på med Acem meditasjon og lever et liv som vegetarianer og avholdsmenneske. Noe som ofte kan oppleves litt som et paradoks i kunstnerkretser, men ikke for Dag selv.
– For meg er den sjelelige stillheten og klarheten helt nødvendig. Den gir meg energi og innsikt i livet, så vel som i kunsten, og på mange måter er det stillheten som er drivkraften i mitt kunstneriske virke. Fordi det er nettopp stillheten som gir en dyp tilstedeværelse. Og i det blir maleriet et tegn på noe opphøyet. Og en persons levesett, det man spiser, hvordan man tenker, speiles også i dette indre landskapet. Som for min del også speiles i kunsten.
Libera Me, 200 x 400 cm, olje på lerret.
Vi drar frem store lerreter som står lent opp mot hverandre langs veggen. Fire meter lange og to meter høye, tunge og skjøre på samme tid, løfter vi frem det ene storslåtte motivet etter det andre.
Maleriene er figurative, dramatiske, mye natur, mye vær-elementer, vann, vind, fjell og hav.
Hol har en historie til dem alle. Den ensomme forlatte kvinnen i Himalayafjellene, den døde broren drevet av galskap, den indre frigjørelsen, han forteller historier om sine storslåtte reiser til India, om gåturer i fjellene i Himalaya, soloppgangen over Månetoppen. De ytre og indre reisene som ble til ett. Ett kunstverk.
– Jeg liker å male mennesket i naturen, men står ikke lenger ute og maler. Jeg tar med meg minner og skisser fra turene mine, som jeg da bearbeider hjemme i atelieret og lager maleriene mine ut ifra.
Slik som nasjonalromantikerne gjorde, der de dro hjem til den norske fjellheimen og skisset noen måneder, for så å dra til Tyskland og malte der gjennom vinteren?
-Jeg kan ikke akkurat si at jeg er en nasjonalromantiker, han ler – men kall meg gjerne en romantiker. Men egentlig vil jeg kalle meg en Sakraliker, en som er opptatt av Det Hellige, Det Sublime, eller Det Forfinede i naturen og mennesket. Jeg kunne jo malt hvor som helst, men Norge er jo så fordømt vakkert, at jeg ser ikke noen grunn til ikke å bruke den norske naturen i mine arbeider.
– Jeg er nok inspirert av malere som hadde det storslåtte i sentrum, som Turner, I.C. Dahl og Caspar David Friedrich, for å nevne tre. Friedrich klarte å gjøre det sjelelige i mennesket tydelig i naturmaleriene sine.
Vi ser videre på malerier der ensomme figurer står opp mot, eller kanskje mer riktig, sammen med, den voldsomme naturen. Og som betrakter føler man at det er ikke nødvendigvis det ytre landskapet som er avbildet, men personens indre stormer som vises.
– Ja, det er nok like mye det indre landskapet som vises i mine bilder. Sjelen og menneskets søken.
Dag Hol vil selv stå og male under utstillingen på Rådhuset, og det vil vises 40 nye malerier. Utstillingen åpnet lørdag 29. oktober og står til søndag 20. november. Åpent alle dager fra kl. 11-18.
Dag Hol står og maler under utstillingsperioden i Rådhusgalleriet. Her kan man komme innom flere ganger for å se progresjonen!
Detalj.
Detalj.