Suverent fra Spidergawd

Spidergawd er norsk nostalgi.

Det er skammelig å melde, men som en en ivrig norsk rock-entusiast har jeg aldri ridd på bølgen til banda som Spidergawd har som bakteppe.

Motorpsycho og International Tussler Society og en rekke andre episke norsk rock-historiske som denne hurven skilter med gikk meg hus forbi, mens jeg fløy rundt med liksminke og tøysa det til.

Spidergawd, Rockefeller 2019. Foto: Kenneth Sporsheim - Radio Rock.

Jeg var for langt inni tungrocken/metalen og all dens flåseri og fasade i en periode at jeg ikke hørte med øra. Dette mørke kapittelet i mitt liv har jeg i så mange år unngått som tema, og/eller begrunnet med at jeg ikke har sansen for impro, jamming og psykedelisk rock.

But times is a changing! Endelig har jeg fått fleske meg i en del av den fortapte kaka!

Med Spidergawd som lokførere på kokotoget kan denne fasadetøffe jenta endelig forstå. Hardrock til folket! Faen, alt man har gått glipp av....

Med voksne, åpne ører hadde jeg en enormt bra opplevelse på Rockefeller i går. Med tanke på at oppvarmerne og Metallicaturnè-aktuelle "Bokassa" er på Topp 3- lista mi over Norges beste band og at det jeg har hørt fra Spidergawd fra før har varmet den sorte sjela mi, var forventingene smått store.

Bokassa/Spidergawd, Rockefeller 2019. Foto: Kenneth Sporsheim - Radio Rock.

Wikipedia beskriver bandet som et hardcore/hardrock-band. Jeg har tenkt at "Scandi-Stoner" var treffende. Men, for å prøve å treffe riktig her vil jeg dra på og hevde at Spidergawd er Norges første hardrock-skandi/stoner-jazz band! Det høres nytt ut. Samtidig gammalt. Spidergawd besitter Norges aller beste (og flinkeste/flinkisser) i sitt royale orkester. Jeg er nok litt for enkel til å forstå hele lydbildet. Med en gang jeg hører en Saxofon ramler jeg av lasset. Men... Ikke i går. I går funka saksofon så det skreik!

Rockefeller er fylt opp med et publikum som i motsetning til meg ikke får stjerner i øya av å bare tenke på at nok et norsk band skal ut på tur med Thrash-legendene i Metallica. Folk kom for å se de norske legendene i Spidergawd. Og siden jeg tross alt bor med en trommis.... Spidegawd kjører TROMMIS I FRONT! Som seg hør og bør!

Per Borten er mannen som har spint sammen hele dette nettet av latterlige gode musikere. Og, jaggu har han ikke fått med seg en kraftkar til på lead-vokal. Representing fra Nord-Møre: El Cuero vokalist Brynjar Takle Ohr. Dèt var altså den velkjente stemmen jeg hørte i front.

Bent Sæther (Motorpsycho, The International Tussler Society & Sugarfoot) på bass. Rolf Martin Snustad (Hopalong Knut & Samvirkelaget) på saxofon (!!!) og Kenneth Kapstad (Motorpsycho, Monolithic & God Seed) på trommer. Som det ble erklært fra scena med en eneste gang: Her har de vel med seg landets beste trommis.

Spidergawd åpnet hvertfall de snevre gluggene mine etter et liv i hissig kamp mot brunkledde rockere, med musikkutdannelse. Muren er revet ned. Spidergawd er de beste ambassadører for folk som ikke enda har vist hardrock, blues og boogie i kombinasjon med stoner-scandi-jazz den respekten den fortjener. He he.

For dere som har hatt denne åpenbaringen fra før er de simpelten en fulkommen gavepakke for musikalsk viderekomne! Tøft!