2. En analyse av de genetiske faktorer.

a. Arvelighetens lovmessighet.

Når det gjelder arvelige faktorers innflytelse på sprogutviklingen har det lenge vært uenighet om disses betydning i forhold til rniljøets, likesom det er omdiskutert hvorvidt slik arv er ventet eller uventet. Arvelovene skjelner her skarpt mellom begrepene. Det kan således ifølge Mendel være ventet at man arver sin fars nese, mens Lütkens utgave av den norske arvelov fremhever det uventede i at man arver sin mormor hvis hun døde som barn.

I Arvelovens § 67 heter det at «Ingen ansees at have taget Arv, medmindre han er født levende». (Man merker seg at dette bare gjelder hankjønn.) Dog er loven mer generelt formet i sin § 68, som sier følgende: «Er Barn undfanget, men ikke født, naar Arven falder, bliver denne at forbeholde Barnet, indtil det har viist sig, om det fødes levende. Kan dette ikke bevises, bliver Arven at tillegge dem, der paa den Tid, Arveladeren døde, vare hans Arvinger.» Hvis man således dør før man er født, kan man arve uventet.

Sproget i Arveloven bærer preg av å være blitt til i fjære tid. Ganske annerledes er det – hvilket også må ansees som forventet ¬med Sjøretten, som i Platous utgave bærer tydelig preg av flo. Her finner man sproglige varianter som Skabets Peder i stedet for Skibets Reder, Søørretten for Søretten, ligesaalet for ligesaalidt, merkelig for naturlig etc. Bemerk her at det overhodet ikke er tale om fjellørret.

b. Krysningsforsøk.

I erkjennelse av at tilstrekkelig omfattende krysningsforsøk i humant materiale for a påvise genetisk determinering av familiær eller gruppevis opptreden av enkeltfenomener, ikke lar seg gjennomføre, har vi innsett nødvendigheten av enklere testsystemer. I betraktning av den dominerende stilling planter har hatt som forsøksorganisme i genetikken (Mendel benyttet som kjent erteplanter), har vi funnet det naturlig å krysse sprogblomster. Blomstene «Erter ut av en sekk» (Jfr. Mendel) x (i.e. krysset med) «Perler på en snor» var vårt første forsøk med F1 (i.e. første filialgenerasjon) «Erter på en snor». Dette forsøk bekreftet for øvrig at genene er lineært ordnet. Vi har videre kunnet påvise at sprogblomster som representerer F l-generasjonen har kunnet gi opplysninger om foreldregenerasjonens (parentalgenerasjonens) genotype.

Vesentlig for våre konklusjoner er en krysning utført i Slottsparken mellom to sentenser fra H. Ibsens Peer Gynt, nærmere bestemt et marint (sive flo sjø) eksemplar, fra båthvelvet: «Der slap det ud af ham til sist. Han var en traakig moralist» ... og et alpint eksemplar (fjære sjø) fra Bukkerittet: «Broken har dog fatt en revne: men det er knapt verdt at nevne. » F1-generasjonen består av to hybrider: «Der slap det ud af ham til sist. Broken har dog fatt en revne», som er dominant over «Han var en traakig moralist, men det er knapt verdt at nevne». Man merker seg at krysning av sprogblomster med innvirken av tidevannet gir signifikante resultater.

c. Genetisk kode og alfabet. Mutasjoner som årsak til variasjon.

Den genetiske kode består av symboler som i form av bokstaver er ordnet lineært på kromosomene (som erter på en snor), og må ansees som et nøyaktig program for alle genetisk determinerte manifestasjoner. Som man skulle vente er den genetiske kode skrevet i det engelske sprog. Maynard Smith viste i 1962 hvordan gen kan bli til ord, (GENE til WORD), se tabell 1) ved trinnvise mutasjoner som følge av enkeltendringer av bokstaver, og hvor hvert mellomledd har betydning.

Prosessen er reversibel. Denne type mutasjon benevnes punktmutasjon. Andre former for mutasjoner er:

• bortfall

  av bokstaver – delesjon,

• tillegg

  av bokstaver – insersjon,

• ombytning

  av ett eller flere symboler, dvs. en endret rekkefølge på kromosomet – inversjon.

1. Generasjonsutvikling i sproget illustreres best av de tilfeller hvor navnearv avviker fra ovenfor anførte regler. Mekanismene er særlig delesjon og insersjon: P-generasjon Jakob von der Lippe ¬F1-generasjon Just Lippe (her kan man dog ikke utelukke miljøfaktorer), samt (etter Hvem er hvem) P-generasjon gardbruker Ugjesteby – F1-generasjon Omar Gjesteby.

2. Den ortodokse sprogutvikling er vist i tabell 3. Bemerk her overgangen fra en flo type til en fjære type, og at prosessen er reversibel! eventuelt gjennom endrede ledd.

3. Den paradokse sprogutvikJing er meget vanlig og er vist i tabell 3. Man bør dog merke seg at meget som er teoretisk mulig ikke lar seg gjennomføre i praksis.

3. Tidevannets innvirkning på genene. Eksperimenter.

a. Observasjoner.

Her vil vi bare henvise til Fig. 3 og 4 (se del I) hvor forfatterne er avbildet sammen med nordlendinger. Sammenhengen mellom den store forskjell på flo og fjære i denne landsdel og beboernes sprog er her avslørt for første gang.

b. De ovenfornevnte observasjoner viste at toneleie, eventuelt variasjoner i samme, er genetisk bestemt og påvirkelig av tidevannet. Dette prinsipp ble først utnyttet under vår behandling av en mannlig bass-sanger (fig. 7). Denne konsulterte oss fordi han bare kunne synge høye toner hvilket harmonerte dårlig med hans profesjon som bass-sanger.

En utvidet behandlingsmetode var påkrevet, og denne fant vi i bølgebadet (se fig. 6). Dette hadde en umiddelbar effekt. Dog var første gangs behandling bare delvis vellykket, idet hans stemme kun ble senket én oktav. Ved annen gangs forsøk hendte det en sørgelig tilleggsmutasjon, nemlig en inversjon i det genetisk-musikalske alfabet. Mens han tidligere sang perfekt

kunne han etter inversjonen bare synge

hvilket ble meget stereotypt.

Gjentatte bølgebad brakte ingen endring i forholdet, men sangeren har fortsatt behandlingen på egen hand (se fig. 8), idet han formener at genene sitter i hodet. Han har dessuten tatt engasjement ved «Najade», en typisk tidevannsrestaurant.