Kokkin, J. "Eilif Peterssen og impresjonisme" 1
Dette sammendraget er skrevet av Trine Anette
I denne artikkelen tar Jan Kokkin for seg den norske kunstneren Eilif Peterssen og kobler han til impresjonismen ved å se på karakteristiske trekk ved typisk impresjonistisk kunst og sammenligne Peterssens verk med disse.
Innledningsvis skriver Kokkin at ytterst få kunstkritikere har knyttet Eilif Peterssen til impresjonismen før. Kokkin vil forsøke å plassere Peterssen inn i en impresjonistisk kontekst og stiller problemstillingen:
Hva var de mest karakteristiske trekkene ved impresjonismen når det gjelder maleteknikk og temaer, og i hvilken grad relaterer Eilif Peterssens malerier seg til disse særtrekkene?
Innhold
Påvirkning fra Manet
Kokkin begynner ved å se på Édouard Manets betydning for impresjonismens kunst generelt, og Peterssens kunst spesielt.
Manet er ansett som én av de viktigste malerne for impresjonismen til tross for ikke å ha deltatt i noen av de syv impresjonistutstillingene i sin levetid. Manet dro inspirasjon fra gamle mestere som Velasquez og Frans Hals og søkte å bli godtatt og utstilt i Salongen. Hans form og dristige innhold derimot gjorde at han ble sett på som for radikal. Det var dette som inspirerte impresjonistmalere til å bryte med de stivnede akademiske tradisjonene.
I sin tur ble Manet inspirert av impresjonistene og utover 1870-tallet ble paletten hans lysere og penselstrøket friere.
Kunsthistorikeren og kritikeren Andreas Aubert anerkjente tidlig Manets innflytelse på skandinavisk kunst. I tidsskriftet Tilskueren skrev Aubert i 1884 at de to viktigste nøkkelordene ved Manets kunst var liv og lys.
Aubert hevdet at:"Hvad Manet og efter ham de egentlige Impressionister overvejende har villet, er dog at komme Naturindtrykket saa nær som muligt, at finde Udtryk for Stemninger, som tidligere ikke er naaet, selv for det flygtige og momentane, i det hele søge Helheten i Lys, i Luft, i Rum, i Stemning"[1]
Penselstrøket og fargen
Det som først og fremst kjennetegner et impresjonistisk maleri er det "flekkete" penselstrøket, la tache. Spesielt landskapsmalere som Monet og Pisarro brukte denne teknikken. Den kan bli funnet i Peterssens verk, men ofte mindre gjennomført eller i deler av bildene. I Solskinn, Kalvøya fra 1891 (se ill. 1) ser vi de brutte, flekkete penselstrøkene på kryss og tvers i forgrunnen, imens figuren til venstre og veggen bak henne er malt mer detaljert og naturalistisk.
La tache henger tett sammen med to andre viktige elementer i impresjonistisk teknikk; bruken av fargen og gjengivelsen av lyset. Impresjonistene mente realistisk gjengivelse av omverdenen var en ideell oppfatning av rommet, lys og farge. Dette avhenger av en uferdig og fragmentert form, siden øyet oppfatter lys og farger, ikke linjer. Impresjonistene eksperimenterte med gjengivelse av lys gjennom kontrasterende farger uten mørkere toner i skyggene, og dette lysnet paletten deres ubevisst.
Det hevdes også at fargeteoriene til den franske kjemikeren Eugéne Chevreul påvirket impresjonistene. Her hadde Chevreul funnet ut at primærfargene gult, blått og rødt skiftet fargetone når de ble satt opp mot hverandre. Han hevdet også at å sette grått ved siden av en farge ville gjøre at den ble gjengitt mer lysende.
I tillegg benyttet impresjonistene toner, eller valører. Valørmaleri innebar at man i stedet for grå eller svarte skygger blandet fargene slik at skyggene ble for eksempel blå eller grågrønne. Allerede i sitt første store, naturalistiske maleri, Siesta i et osteri i Sora fra 1880 (se ill. 2) hadde Peterssen forlatt Münchernes brune lokalfarger og brukt lysere koloritt. Dette ser vi også i Solskinn, Kalvøya, hvor vi i tillegg ser tegn til Chevreuls fargeteori gjennom hvordan grått høyner lysstyrken i maleriet.
Skissen
Et radikalt særtrekk ved impresjonismen var den sentrale plassen skissen fikk, også som et ferdig, selvstendig verk som ofte ble utstilt på lik linje med helt gjennomførte arbeider. Betydningen av skissen henger sammen med at den var et velegnet instrument for å gripe det sentrale, nemlig l'impression; det umiddelbare inntrykket av naturen eller omgivelsene. Det man ikke fikk grepet gjennom førsteinntrykket var ikke verd å ta med. Fordi den sansning av verden gjort gjennom førsteinntrykket er høyst subjektiv, avslører skissen mye om sinnstemningen til maleren og blir det fremste uttrykket for opphavsmannens originalitet og unike personlige visjon.
Eilif Peterssen utførte flere skisser eller studier som han signerte og tydelig anså som ferdige arbeider. Flere av disse ansees idag som hans mest originale bidrag til norsk kunsthistorie. En av disse uferdige verkene til Peterssen som er hyllet for sin levende komposisjon og friske koloritt er Lucrezia Borgia danser for sin far, pave Alexander VI fra 1883 (se ill.3.)
Komposisjonen
Impresjonistene ble i stor grad påvirket av japanske tresnitt som hadde flommet innover den vestlige verden fra midten av 1800-tallet. Et komposisjonelement fra japanske tresnitt som var populært var segmentering eller avkutting av motivet gjennom bruk av rammen eller ved overlapping. Dette skulle gi effekten av et umiddelbart og tilfeldig oppfattet motiv, et øyeblikksbilde grepet nærmest i forbifarten. Degas og Monet brukte denne typen avskjæring i mye av sin kunst.
Peterssen bruker dette allerede i Siesta i et osteri i Sora, og i Sommernatt fra 1886 (se ill. 4) ser vi dette tydelig i trærne som fortsetter utenfor rammen samt tjernet som det kun synes deler av.
Landskapet
Det er ikke vanskelig å finne paralleller mellom impresjonistenes og Peterssens motivverden. Imens flere impresjonister som Deags, Monet og Renoir hentet mange av motivene sine fra det moderne storbylivet, valgte Peterssen heller å framstille naturen, elver og varierende bebyggelse ved disse naturområdene. Pisarro og Monet interesserte seg også for dette. Når Peterssen malte storbymotiv var dette ofte maritime bilder kombinert med slående figurmotiver.
Familien
Familien er et annet motivaspekt hvor parallellene mellom impresjonistene og Peterssen er sterke. Impresjonistene dyrket det hjemlige der mødre, hustruer og elskerinner ble gjort til midtpunkt. Dessuten var de lett tilgjengelige og gjorde at kunstnerne slapp utgifter for modeller. Moriset og Renoir brukte ofte familiene sine i kunsten sin. Barn spesielt var et meget yndet motiv blant impresjonistene.
Peterssen malte flere bilder av familiemedlemmer, som for eksempel et japonisme-inspirerte portrettet av Ingeborg Motzfeldt fra 1882. Han malte også sine to hustruer ved flere anledninger.
Kvinner som driver med hjemlige sysler var et svært vanlig motiv blant impresjonistene. I Solskinn, Kalvøya ser vi dette type figurmotivet, og her lykkes Peterssen i å skape et uttrykk av intimitet og fortrolighet.
Interiør-portrettet
Flere av Peterssens familieportretter kan tjene som eksempler på en annen utbredt genre blant impresjonistene; det såkalte interiør-portrettet. Monet, blant annet med portrettet av Émile Zola, blir knyttet til denne genren, hvor interiøret er like viktig som portrettet.
Kritikeren og forfatteren Edmond Duranty utga i 1876 en pamflett der han gjorde et stort nummer ut av kontrasten mellom innsiden av en leilighet eller atelier og gaten utenfor, som gjerne vises gjennom et åpent vindu. Caillebotte er den impresjonisten mest kjent for sine vindusmotiver.
Allerede i Siesta i et osteri i Sora viser Peterssen et impresjonistisk utsyn til et landskap med trær gjennom det åpne vinduet på bakveggen. Både gjennom maleriene Mor Utne og Kunstnerens Mor ser vi en todelt maleteknikk hos Peterssen, hvor landskapet utenfor er impresjonistisk malt, mens selve portrettene er mer nitidig utført i en naturalistisk stil.
Arbeidsmotiver
Motiver fra arbeidslivet forekommer relativt sjeldent i impresjonistisk kunst, til tross for at impresjonistkunstnerne var avantgarde og enkeltvis politisk radikale. Særlig hos Pisarro og Degas forekom disse type motivene. Om det ikke lå et politisk budskap bak, hersket det en opplagt sympati for arbeiderklassen i mange impresjonistiske kunstnerne. Kunstnerne så trolig en affinitet med bønder og vaskekoner, som jobbet med hendene slik kunstnerne selv gjorde. En tilsvarende sympati lå antagelig i Peterssens mange verk hvor motivene inneholdt mennesker i arbeid. Hans politiske syn lå på venstresiden, og han foretrakk bønder fra landet som motiv framfor "fiffen" fra byen.
Kvinner som vasker klær var et yndet motiv blant både impresjonister og naturalister, og Peteressen inkluderte dette motivet i flere malerier.
Mer impresjonist enn naturalist
Kokkin oppsummerer at Peterssen brukte mange av de samme motivene som impresjonistene. Tidvis delte han også deres maleteknikk og benyttet ofte en synsvinkel som var vanlig hos impresjonistene. Dette er imidlertid ikke tilstrekkelig til å kalle ham en gjennomført impresjonist. Peterssen må heller sies å ha vært en "naturalistisk impresjonist". Han blandet impresjonistiske og naturalistiske elementer i sine bilder. Ofte malte han portretter og figurer i en detaljert, naturalistisk stil, imens andre deler av bildet ble utformet i en mer uformell, impresjonistisk stil.
Konklusjonen når det gjelder Eilif Peterssens forhold til impresjonismen må bli at han lå nærmere denne retningen, både i innhold og form, enn naturalismen. Derfor er det mer naturlig å sammenligne han med impresjonistene enn med kunstnere som Jules Bastien-Lepage og Pierre Puvis de Chavannes som hittil har vært det vanlige i norsk kunsthistorie.
Litteratur
Kokkin, Jan. "Eilif Peterssen Og Impresjonismen." Kunst Og Kultur 94, no. 1 (2011): 38-51. 14.02.2019. https://www-idunn-no.ezproxy.uio.no/file/pdf/47528130/kk_2011_01_pdf.pdf
Referanser
- ↑ Kokkin, Jan. "Eilif Peterssen Og Impresjonismen." s. 40
