Ludvig Karsten - Det røde kjøkken
Innhold
Det røde kjøkken (1913)
Ludvig Karsten, Det røde kjøkken, 1913. Olje på lerret, 59 x 76 cm. Bildet er i dag eid av Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design.
I motivet kan vi se skisser av et kjøkken, med et bord i forgrunnen. På bordet er det tre epler, asparges i en hvit stekepanne, en tallerken og en papirpose. Lyset kommer inn fra høyre og belyser objektene i dagslys, noe som har virkning på at objektene stiller seg fargemessig fra hverandre. Fargene i bildet er av varme toner med rødt som dominerende farge. Videre er det dypgrønne toner i epler og dørkarmen i bakrunnen.[1]
Karsten som nyimpersjonist og kolorist
Karsten startet sin karriere tidlig allerede som 13-åring. Han oppholdt seg mye i utlandet, og tok inspirasjon fra en rekke kunstnere, blant dem Henri Matisse, Munch, Eugen Carriere og Paul Cezanne.[2]
Han var en stor tilhenger av Munch, som også var en god venn av Karsten. Hos Munch trakk han stor inspirasjon, og Munch ble den største inspirasjonskilden i Karsten sin karriere. Han ble aldri anerkjent på samme måte som Munch, siden Munch allerede hadde malerier som var interessante både motivmessig og med farge og form. Men sammen med de andre tilhengerne av Munch var Karsten den som stakk seg mest ut på grunn av hans orginale og uavhengige stil og formspråk. Karsten var også en kunstner som manglet fantasi når det gjaldt motiver og komposisjon, og han kopierte like gjerne andre, spesielt Munch.[3] Men som nyimpresjonist var han skapende og utarbeidet seg videre med å dyrke fargen i maleriet for å fange selve essensen i lyset.[3] Selv om Karsten gjerne blir kalt arvtageren etter Munch, arbeidet han med å fange de ytre kvalitetene til fordel for Munch sitt indre budskap.[4]
Karsten var en kunstner stadig i utvikling, og eksperimenterte stadig med motiv og innhold. Fra 1909 viser han en ny side med en ny fremvisning av virkeligheten komposjonelt. Karsten trakk inspirasjon fra flere andre kjente kunstnere, blant dem Paul Cezanne, etter at han var på hundreårsu
tstillingen for fransk kunst i 1900.[5] Her lærte Karsten hvordan en figur eller et objekt i bildet ikke skal stå ut fra bakrunnen, men også gli inn i den. Han bruker også videre såkalte Cezannske passasjer med grove penselstrøk, hvor overgangen i passasjen og bakrunnen gjør det vanskelig å se hvor den slutter.[6]
Som kolorist var Karsten en av norges fremste, og jobbet mye med å få frem fargene og lyset i sine malerier.[7]
Det røde kjøkken og Det blå kjøkken
Ludvig Karsten malte Det røde kjøkken og Det blå kjøkken sommeren 1913 på Vasser, og maleriene er to av hans mest kjente verk. Motivmessig er begge maleriene hverdagslige kjøkkenscener, mens det er de formale virkningene og koloristiske pregene som markerer seg. I Det blå kjøkken ser vi hvordan Karsten har malt en blå fargesymfoni ut fra et enkelt hverdagsøyeblikk. Her er lyset mer levende og bevegelig, og med fargetoner i kalde blåfarger. Det røde kjøkken er på den andre siden malt med noe mindre koloristiske trekk, men med en mer modernistisk og abstrakt form i bildet. Det røde kjøkken henviser til karsten sitt nye formutrykk som han hadde jobbet med fra 1909. Begge bildene beviser koloristen i Karsten på sitt beste, hvor han lykkes med å skape et unikt fargespill i et enkelt hverdagsmotiv med et fåtall formale virkemidler.
For at det koloristiske skulle funksjonere sammen krevdes det gode kunnskaper i fargenes egenskap, noe Karsten behersket. Ømfintlighet ovenfor fargenes temperatur, hvor han i Det røde kjøkken bruker fargen rødt og framkaller spenningen og de riktige stoffvirkningene. Det røde kjøkken er derimot betydelig mer abstrakt og moderne i sin virkning enn det blå kjøkken, og er Karstens mest modernistiske verk. Men selv om Det røde kjøkken var det mest abstrakte Karsten oppnådde, var det noe han heller ikke utviklet videre.[8]
Karsten sendte begge maleriene til høstutstillingen samme år (1913). Videre ble Det blå kjøkken solgt til Nasjonalgalleriet, mens Det røde kjøkken ble solgt til direktør Halfdan Nobel Roede, som allerede var en stor Munch-samler.[9]
Referanser
- ↑ Gaugin, Ludvig Karsten, 126.
- ↑ Messel, Norsk kunstnerleksikon.
- ↑ 3,0 3,1 Messel, Kunst og kultur (3) 1989, 106.
- ↑ Messel, Kunst og kultur (3) 1989, 109.
- ↑ Messel, Norsk kunstnerleksikon.
- ↑ Danbolt, Norsk kunsthistorie. Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag, 254-255.
- ↑ Messel, Kunst og kultur (3) 1989, 106.
- ↑ Messel, Karsten: Ludvig Karsten, 118.
- ↑ Gaugin, Ludvig Karsten, 132.
Bibliografi
Gaugin, Pola. Ludvig Karsten, Oslo : Aschehoug, 1949.
Danbolt, Gunnar. Norsk kunsthistorie. Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag. Det norske samlaget, 2009
Messel, Nils. "Fra Munchs have til Matisse' atelier. En impresjonistisk presentasjon av Ludvig Karsten og andre "munchianere", i Kunst og kultur (3), Universitetsforlaget, 1989.
Messel, Nils. Karsten: Ludvig Karsten. Messel, Oslo 1995.
Messel, Nils. Norsk kunstnerleksikon, I−IV, 1982–86. https://nkl.snl.no/Ludvig_Karsten
