Bokanmeldelse: Murakami skriver så mesterlig at det er til å sovne av

«Er ikke dette pussige greier?» spør forfatteren sine lesere.

Minst ti år må det være siden sist jeg leste Haruki Murakami. På sett og vis er det betryggende at ikke alt har endret seg i løpet av disse årene. Drapet på kommandanten fortelles av samme type sexfiksert einstøing og kretser om de samme motivene og fetisjene. Prosaen er fortsatt terapeutisk – eller i det minste trøstende – i sin varm-sjokolade-aktige motstandsløshet.

Den japanske originalen ble utgitt i 2017, og romanen kommer nå til norsk på Pax Forlag. I alle fall gjør første halvdel det. På norsk er den nemlig fordelt ut over to bind hvorav andre ventes i august. En kremmerbeslutning jeg unner et par hardt arbeidende oversettere (Ika Kaminka og Yngve Johan Larsen), om ikke forlaget.