Nei, kong Harald ville ikke blitt konge i Danmark

Per Andersson kommer med underlige påstander.

I Aftenposten 18. januar har statsviter og historiker Per Andersson en rekke underlige påstander. Én av dem er at kong Harald ville blitt konge i Danmark om de ikke hadde innført kvinnelig arvefølge i 1953. Det hadde han ikke. For det første ville ikke Margrethe blitt dronning. Den som hadde overtatt da Frederik IX døde i 1972, var hans bror, prins Knud, som døde i 1976. Knuds sønner mistet plassen i arvefølgen da de giftet seg borgerlig i 1968 og 1971. Men det var lenge etter at Frederiks døtre hadde fått arverett og arvefølgen var sikret. Hadde man fortsatt bare hatt arverett for sønner, så ville man måttet godta de borgerlige ekteskapene, slik kong Olav godtok at Harald giftet seg borgerlig med Sonja Haraldsen.

At kong Olav kunne ha blitt konge av Danmark etter Knuds død i 1976, hadde vært en politisk umulighet. Det ville ført til en personalunion mellom Norge og Danmark, fire år etter at vi sa nei til EF. Dette ville ganske enkelt ikke det norske Stortinget godtatt. På denne tiden var dessuten Harald gift borgerlig. Å si nei til et dansk borgerlig ekteskap til fordel for et norsk ville ikke gitt mening for det danske politiske miljøet. Så Harald ville aldri blitt konge av Danmark.

Andersson skriver at i tradisjonell europeisk fyrsterettspraksis dannes en kongeslekt av dem som nedstammer i en mannlig linje fra en felles stamfar. Dette er misvisende. Flere europeiske stater har riktignok i perioder praktisert at bare menn kunne overta tronen. Det bunner i den saliske lov, som bestemte at kvinner ikke hadde rett til å arve jord. Det kan være bakgrunnen for de senere franske tronfølgerlovene, som ga menn forrang. Dette ble siden fulgt av mange andre land, mer eller mindre konsekvent. Men vi har mange eksempler på at kongemakten har gått i arv fra morssiden.

Dessuten var det vanlig at kongen ikke arvet kongemakten, men ble valgt. Det var tilfellet i Norge mellom 1450 og 1660.