Noe må skje med Akershus festning

Festningen må fylles av mer aktivitet enn i dag.

I hjertet av Oslo by ligger en uvurderlig kulturhistorisk skatt. Den indre delen av Akershus festning omfatter middelalderborg, renessansearkitektur og yngre militære anlegg. Området reflekterer 700 års norsk og skandinavisk historie.

Festningen, med sin enorme tidsdybde og sentrale plassering, er et underutnyttet kulturminne. Mot kulissen av slottets steinmurer kan vi formidle nasjonens historie og illustrere grunnlaget for norsk demokrati i dag. Og vi kan fremme, men også problematisere, norske verdier.

Vi kan aktivisere borgen på Akersneset i folkeopplysningens – og gjerne også samfunnsdebattens – tjeneste. Vi kan åpne opp den uinntagelige festningen for Oslos innbyggere, skoleklasser fra hele landet og turister fra fjern og nær.

Slik kan vi bruke fortidens byggverk til refleksjon rundt samfunnet vi lever i. Vi kan gjøre festningen – og historien den bærer på – relevant.

Historien om Norge

Det er med denne motivasjonen vi i Forsvarets museer har utarbeidet mulighetsstudien «Akershus festning som kulturdestinasjon». Det rikt illustrerte dokumentet, tilgjengelig i digital versjon på akershusfestning.info, beskriver hvordan festningsområdet kan levendegjøre norsk historie.

Like viktig: Mulighetsstudien viser også hvordan publikum kan levendegjøre festningen.

Historien om Akershus festning er historien om Norge. Vår oppgave og ambisjon er å fortelle denne historien på best mulige måte. Vi håper og tror at lokale og nasjonale politikere ønsker det samme.

Om festningen skal vekkes til live, må mennesker velge å bruke den. Festningen må fylles av mer aktivitet enn i dag.

Området skal fremdeles være vederlagsfritt tilgjengelig for rekreasjon. Vi ønsker å tilrettelegge for ulike serveringstilbud innenfor festningsmurene, der publikum kan innta en bedre middag eller bare en kaffekopp. Vi vil gjøre indre Akershus festning til en attraksjon, enten man vil på museum eller bare nyte en vandring i fantastiske historiske omgivelser.

Lite inviterende

Vi er hverken de første eller de eneste som tenker i disse baner. I 2018 ba Oslo bystyre om at Byrådet skulle ta «initiativ overfor Regjeringen for å begynne et langsiktig og gradvis arbeid for økt byliv på Akershus festning». Resultatet ble 21. januar overrakt byråd Hanna Marcussen (MDG), i form av rapporten «Økt byliv på Akershus festning», omtalt i Aftenposten 21. januar.

Denne rapporten, som vi også har bidratt til, kan betraktes som en felles uttalelse fra forsvarssektoren, som eier og bruker festningen i dag, og Oslo kommune. Sistnevnte har siden «fjordbyvedtaket» i 2000 systematisk arbeidet for å åpne hovedstaden mot sjøen.

Forsvaret vektlegger normalt skjerming av sine områder og benytter i dag deler av indre festning til skolevirksomhet. De har sluttet seg til kommunens ønske om å åpne området mer offensivt for allmennheten.

Riksantikvaren, som skal beskytte historiske bygningers kulturminneverdi, har entusiastisk gitt sin prinsipielle tilslutning. Det samme gjelder Forsvarsbyggs kulturminneseksjon og Oslos byantikvar.

En slik uvanlig enighet mellom ulike etater og interesser bunner først og fremst i tre faktorer:

1. For det første oppleves Akershus festning i dag som lite inviterende, til tross for at hvem som helst kan gå inn portene.

2. For det andre foreligger en felles erkjennelse av at Akersnesets kulturminneverdier er unike i norsk sammenheng og bør eksponeres i sin fulle bredde.

3. For det tredje forutsetter våre forslag dyp respekt for festningens historiske bygningsmasse og militære betydning, samt videreføring av dens seremonielle funksjoner.

Positive ringvirkninger

Også i et byutviklingsperspektiv er en aktivisering av Akershus festning helt nødvendig. I dag bryter festningen sammenhengen mellom Pipervika og Bjørvika – to sentrumsområder i rivende utvikling. En revitalisert festning kan bygge bro mellom disse områdene og vil ha positive ringvirkninger også for Kvadraturen.

Akersneset, festningen og kvartalene bakenfor kan i dag oppleves som hindre som må forseres. De vil fungere som bindeledd. Aksen av kulturtilbud fra Operaen, Deichmanske bibliotek og Munchmuseet i øst til det nye Nasjonalmuseet og Astrup Fearnley-samlingene i vest blir fullendt.

En rød tråd i vår mulighetsstudie er å revitalisere gammel bygningsmasse. Ingen nye strukturer skal kneise over Oslofjordens vannspeil. Dette er både kostnadsbesparende, god klimapolitikk og fremfor alt verdig kulturvern.

Vårt kanskje mest kostnadskrevende forslag er å ombygge tilfluktsrommene under festningen. I dag huser disse et parkeringsanlegg. Her ønsker vi oss resepsjonsområde og utstillingslokaler, samt adkomst til det som skal bli Akershus festningsmuseum.

Et nasjonalt løft

Puslebitene kan legges på andre måter enn vi har gjort. Det finnes utvilsomt løsninger vi ikke har tenkt på. Vi er også klar over at dette prosjektet ikke er gratis. Det vil være et nasjonalt løft og vil kreve støtte av både Oslos politikere og nasjonale myndigheter for å bli realisert.

Gode politiske beslutninger krever tilstrekkelig informasjon. Vi ønsker at anslagene i mulighetsstudien «Akershus festning som kulturdestinasjon» og rapporten «Økt byliv på Akershus festning» følges opp av en grundig analyse. Den bør avdekke muligheter og kostnader forbundet med en revitalisering av Oslos, og muligens nasjonens, mest fortettede kulturminneområde.

Vi forventer ikke realisering uten sverdslag. Det vi kan love, er at ingen behøver å stålsette seg for utmattende runder med lokaliseringsdebatt og utallige spaltemeter med kritikk av arkitektoniske løsninger.

Festningen ligger der den gjør, og utformingen er gitt. Det første bidraget til formgiving kom i 1299, da landet ble styrt av Håkon V Magnusson.

Les også

Skal dra én million flere besøkende til Akershus festning

Vil du delta i Oslo-debatten?
Har du noe på hjertet som du ønsker å dele? Send innlegget ditt til debatt@aftenposten.no.

Her finner du flere debattinnlegg om Oslo, og her kan du lese mer om hvordan du sender inn et debattinnlegg til oss.

• Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.