Liu Xiaobo får Nobels fredspris

• Liu har i mer enn to tiår vært et av de fremste symbol for den brede kampen for menneskerettigheter i Kina, sier juryens leder, Thorbjørn Jagland.

Les også:

— Nobels fredspris skal tildeles Liu Xiaobo for hans lange og ikkevoldelige kamp for menneskrettigheter i Kina, sa Thorbjørn Jagland da han presis klokken 11 kunngjorde årets prisvinner.

— De siste ti år har Kina hatt en økonomisk framgang det knapt finnes maken til i historien, og landet har nå verdens nest største økonomi. Hundrevis av millioner mennesker er løftet fra fattigfom. Også muligheten for politisk deltagelse har økt. Med Kinas nye status må det følge økt ansvar, sa Jagland i sin tale.

Artikkelen fortsetter under videoen.

— En sterk talsmann

— Artikkel 35 i Kinas grunnlov sier ”borgere i folkerepublikken Kina skal nye godt av talefrihet, forsamlingsfrihet og demonstrasjonsfrihet. I praksis har vi sett at disse frihetene er klart begrenset for Kinas innbygere, fortsatte Jagland.

Han viste til at Liu Xiaobo i to tiår har vært en sterk talsmann for at grunnleggende menneskrettigheter også skal gjelde i Kina, og fremhevet at at Liu har vært en frittalende kritiker av Kinas kommunistiske parti. For det har han blitt arrestert flere ganger.

Ny grunnlov

I 2008 tok Liu initiativet til å skrive Charter 08, utgangspunktet for en ny demokratisk grunnlov i Kina. For det ble han igjen fengslet, for 11 år.

- For to år siden tok Liu initiativ til å skrive utgangspunktet for en ny demokratisk grunnlov i Kina, «Charter 08», der over 300 kinesiske intellektuelle krevde demokratiske reformer i Kina. Manifestet var inspirert av Václav Havel og andre østeuropeiske aktivister som skrev manifestet «Charta 77» for 33 år siden, sa Jagland i kunngjøringen.

Vet ikke at han har fått fredsprisen

Selv er årets fredsprisvinner trolig uvitende om utnevnelsen. Liu sitter i Jinzhou-fengselet i Liaoning-provinsen nordøst i Kina.

Jagland fortalte at Nobel-komiteen ikke har klart å få tak i hverken Liu Xiaobo eller hans kone på telefon, og at de derfor har bedt kinesiske myndigheter overbringe beskjeden.

- Det er som sagt vanskelig å nå direkte frem til prisvinneren, men vi vil prøve å nå frem til ham gjennom kinesiske myndigheter, sier Jagland på spørsmål om hvordan prisvinneren vil få høre kunngjøringen.

På spørsmål om det vil være aktuelt å reise til Kina for å overrekke prisen til Liu Xiaobo, svarte Jagland:

— Jeg tror ikke det er mulig nå, svarte Jagland.

- Må kritisere stormakter

Jagland sier Kina er blitt en stormakt.

— Nobelkomiteen må alltid være villig til å kritisere stormakter. Det gjorde vi med USA i alle etterkrigsårene. Nå er Kina blitt så mektig og sterk. Med makt følger ansvar. Slik er det og må det være, sier Jagland.

På pressekonferansen ble Jagland spurt om han trodde fredspristildelingen vil gjøre det vanskeligere for Liu og andre menneskerettighetsforkjempere i Kina.

- Vi må alltid ta det med i betraktningen. Men hvis vi starter med å si at vi ikke skal snakke om brudd på menneskerettighetene, er det en farlig utvikling, svarte Jagland.

— En av grunnene til at vi snakker ut nå, er nettopp at det er viktig å ikke holde tett. Kina er en stormakt. De spiller i mange aspekter en viktig rolle i verden. Men vi kan ikke se bort fra det faktum at landet også bryter menneskerettigeher som landet selv har forpliktet seg til gjennom FN, fortsatte han.

- Mistet plattformen jeg elsket

«Ingen makt kan blokkere menneskets ønske om frihet», skrev den kinesiske demokratiforkjemperen Liu Xiaobo i en kronikk i Aftenposten i februar i år. Mannen er nominert hele fire ganger til årets Nobels fredspris.

Han forteller i kronikken om vendepunktet i sitt liv. Det kom i juni 1989 da Kina gjeninnførte opptaksprøver ved universitetene etter kulturrevolusjonen i 1977. Han tilhørte det første kullet studenter etter de nye opptaksreglene og «gled gjennom studiene, fra undergraduate til graduate til Ph.d.». Så ble han foreleser ved Beijing Normal University. «På podiet var jeg en ettertraktet lærer og ble godt mottatt av studentene».

Liu dro til USA. Da han kom tilbake til Kina for å delta i 1989-bevegelsen, ble han fengslet for «kontrarevolusjonær propaganda» og for å ha oppfordret til kriminelle handlinger.

«Jeg mistet plattformen jeg elsket. Aldri mer skulle jeg få ytre meg muntlig eller gjennom det skrevne ord i kinesisk offentlighet. Grunnen var at jeg hevdet et annet politisk syn og deltok i en fredelig og demokratisk bevegelse».

Lettet på sløret

**I forkant hadde Thorbjørn Jagland lettet litt på sløret og

Les også

Jagland tror årets fredsprisvinner vil skape debatt

.**

— Jeg regner med at det vil bli kraftig debatt om prisen, og at den vil skape «reaksjoner i visse kretser», sa han til TV2 Nyhetskanalen i et intervju fredag morgen.

Ville prisen i år gå til den kinesiske menneskerettighetsaktivisten Liu Xiaobo, uiguriske Rebiya Kadeer, den afghanske menneskerettighetsaktivisten Sima Samar — eller til radio- og TV-stasjonen Democratic Voice of Burma?

Favorittene var flere foran årets utdeling.

I fjor lot Thorbjørn Jagland og Den norske Nobelkomite overraskende Nobels fredspris gå til en enda mer overrasket Barack Obama - USAs ferske president.

Navnene på de nominerte i år er mange, 32 flere enn fjorårets 205. Ifølge Nobelkomiteen er 38 av de i alt 237 nominasjonene dette året organisasjoner. Og disse var klare allerede i mars måned. Fristen for å nominere gikk ut 1. februar.

Artikkelen fortsetter under videoen.

Nobels testamente

Nobels fredspris er en av fem priser som ble opprettet av svensken Alfred Nobel i hans testamente av 27. november 1895.

Prisutdelingen har siden 1990 foregått årlig den 10. desember i Oslo Rådhus.

Det holdes også en egen konsert i forbindelse med utdelingen, Nobels fredspriskonsert, der vinneren og prominente gjester deltar. Nobels fredspris ansees å være verdens mest prestisjetunge fredspris.

Se video: Disse prisvinnerne husker direktør Geir Lundestad best.