«Det er ingenting igjen i verden for meg nå. Det er lettere å dø enn å leve.»

Liu Xia, enken etter fredsprisvinner Liu Xiaobo, sitter fortsatt i ulovlig husarrest i Kina. Forrige helg ble fem vestlige diplomater stanset da de prøvde å besøke henne.

Ett av de siste kjente bildene av Liu Xia er hentet fra en video da noen få støttespillere klarte å besøke henne hjemme i Beijing i desember 2012. Enken etter Liu Xiaobo har vært i husarrest siden 2010.

De fem diplomatene – fra Frankrike, Tyskland, Canada, EU og et ukjent land – ble stanset da de prøvde å besøke Liu Xia (57) hjemme i Beijing, skriver nyhetsbyrået AFP.

Liu Xias helsetilstand skal ha blitt forverret etter snart åtte år i husarrest, og mange av hennes støttespillere frykter nå at livet hennes kan være i fare.

Fredsprisvinner Liu Xiaobo døde av kreft i fjor sommer. Gjentatte forsøk på å få gitt ham behandling utenfor Kina ble avvist av Beijing-myndighetene.

De vestlige diplomatene skal ha blitt stanset ved inngangen til boligkomplekset der Liu Xia holdes i husarrest. De skal ikke ha fått en forklaring på hvorfor de ikke fikk besøke 57-åringen, skriver AFP.

Et tilbud fra den tyske kansleren Angela Merkel om å la Liu Xia flytte til Tyskland skal også ha blitt avvist av kinesiske myndigheter.

Les også

Kina-ekspertene slo alarm da de hørte talen til USAs utenriksminister. Nå blir Trumps svigersønn utpekt som kilden til den overraskende ordlyden.

Snakket med gråtende Liu Xia på telefon

Selv viser Liu Xia tegn til å ha gitt opp kampen for sin egen frihet. I et lydopptak fra en samtale med støttespilleren Liao Yiwu, som lever i eksil, fortalte 57-åringen nylig at hun ønsker å dø.

Liu Xiaobo var en av Kinas mest kjente menneskerettighetsforkjempere. Han døde i fangenskap i 2017.

– Jeg har ingenting igjen å være redd for. Dersom jeg ikke får forlate huset, vil jeg dø i mitt eget hjem. Xiaobo er borte, og det er ingenting igjen i verden for meg nå. Det er lettere å dø enn å leve, sier Liu Xia i opptaket, som ble publisert på nettstedet chinachange.org.

Liao Yiwu skriver på det samme nettstedet at han ble svært opprørt av samtalen med 57-åringen.

– Hun gråt nesten hele tiden. Jeg ba henne fortsette å vente, skriver han.

Les også

Hurra for frihandelsavtale med et diktatur | Therese Sollien

Kina ber utlendingene slutte å blande seg

Kinesiske myndigheter reagerer kraftig på at andre land forsøker å fremme Liu Xias sak og at de fem diplomatene prøvde å besøke henne forrige helg.

– Når det gjelder visse utlendinger, håper jeg at de vil respektere Kinas juridiske selvråderett. Hvis det stemmer at disse personene var Kina-baserte utenlandske diplomater, burde de ha en bedre forståelse av lovverket og reguleringene i landet de bor i, sa Lu Kang, en talsperson for det kinesiske utenriksdepartementet, på en pressekonferanse tirsdag.

Vakter har stått utplassert utenfor Liu Xias bolig i Beijing helt siden 2010. Å besøke henne har vært tilnærmet umulig i snart åtte år.

Lu la til at Liu Xia er en kinesisk borger og at kinesiske myndigheter «beskytter hennes rettigheter i henhold til kinesisk lovverk».

Men kinesiske myndigheter har foreløpig ikke gitt noen forklaring på hvilke lover som tilsier at Liu Xia, som skal lide av alvorlig depresjon, må holdes innestengt i sin egen bolig.

Norsk UD: – Følger situasjonen nøye

Både USA og EU har krevd at Liu Xia løslates fra husarrest. Fra Norge har det vært stille, til tross for at regjeringspartiet Høyre tok sterkt til orde for utviklingen av menneskerettighetene i Kina mens partiet satt i opposisjon.

Jan Tore Sanner, som i dag er kunnskaps- og integreringsminister, var også mannen som i 2010 nominerte Liu Xiaobo til Nobels fredspris.

Liu Xiaobo fikk ikke komme til Oslo for å motta fredsprisen i 2010. I stedet markerte komitéleder Thorbjørn Jagland fredsprisvinnerens fravær med en tom stol i Oslo rådhus.

– Det er viktig å stå opp for verdiene vi tror på. Menneskerettigheter er ikke en vestlig verdi, men en universell verdi. Dette er også et varsel til oss om at vi ikke kan vende det døve øret til når Kina bryter menneskerettighetene, påpekte Sanner overfor NRK da Liu Xiaobo ble utpekt som fredsprisvinner.

Kina straffet Norge for fredspristildelingen ved å fryse nærmest all politisk kontakt. Denne isfronten varte helt til desember 2016, da landene signerte en avtale for å «normalisere» forholdet.

I avtalen lover Norge blant annet å «gjøre sitt beste for å unngå enhver fremtidig skade i det bilaterale forholdet» mellom landene.

Sanner ønsker ikke å kommentere Liu Xias sak fordi han i dag er statsråd med andre ansvarsområder, og henviser Aftenposten til Utenriksdepartementet.

– Vi følger Liu Xias situasjon nøye og har kontakt med Tyskland i den forbindelse. Vi håper Liu Xia får leve slik hun ønsker. Når det gjelder spørsmål om menneskerettighetene, må man fokusere på resultater. Her er det viktig med en god dialog med Kina så vel som nærstående land og partnere. Virkemidler i denne dialogen må vurderes opp mot hva som kan fungere best. Det er også slik at enkelte land kan ha særlige kanaler og kontakter for å ta opp enkeltsaker, sier statssekretær Audun Halvorsen til Aftenposten.