Samler kommunens kunstskatter

Elisabeth Vaule har lett i kriker og kroker, kott og luftekanaler for å finne ut hva Bergen kommune egentlig eier av kunst. Resultatet er gjenfunnet kunst verd millioner.

• Klikk deg gjennom bildespesialen over!
  — Jeg har ikke funnet det ene kunstverket som er verdt flere millioner. Men samlet sett, med stort og smått, eier kommunen kunst for flere millioner kroner, sier Vaule. Hun jobber fortsatt med å anslå verdien på kunsten, og vil ikke antyde en endelig sum.

Denne artikkelen er over 12 år gammel

Vaule understreker at det er den kulturelle kapitalen bildene representerer, ikke pengeverdien, som har vært viktig i arbeidet.

— Dette er en del av bergensernes identitet, sier hun.

I over seks år har kunsthistorikeren jobbet med å registrere kunstverk i Bergen kommune. Hun har vært høyt og lavt, på skoler og sykehjem, på nåværende og tidligere kommunale kontorer. Resultatet av skattejakten er formidabelt.

Hittil har hun registrert ca. 3000 kunstverk. Nå er kunsten dokumentert i rapporten "Kunst i Bergen kommune". Alle opplysninger om kunst og kunstnere er tilgjengelig i en egen database.

Små og store navn

I korridoren utenfor kontoret hennes i Lysverket står lerretene stablet tett i tett. Enda flere henger på kontorveggen. Landskapsbilder, skystudier, abstrakte malerier og i vinduskarmen en liten skulptur.

— Dette bildet er laget av Bjørn Smith-Hald. Jeg håper vi kan få rengjort og konservert det, sier Elisabeth Vaule og holder frem et lite bilde med bjørkestammer i forgrunnen.

Ove Holm Bjørkhaug, Ole-Gabriel Dahl, Louise Meidell Barth – alle kunstnere er kanskje ikke like kjente for folk flest, men samlingen inneholder også verk av Nikolai Astrup, Bård Breivik, Jakob Weidemann og Frans Widerberg, for å nevne noen.

Det er Bergen kommunes fond til kunstnerisk utsmykning av byen som har hatt ansvaret for å registrere all kunsten som er i kommunenes eie.

— Vi har nå fått en flott og ganske unik oversikt over kunstverkene som kommunene eier, skriver Knut H. Opheim som er leder i fondet, i den ferske rapporten.

Mange gaver

— Hvor kommer all denne kunsten fra?

Det er nettopp det spørsmålet Elisabeth Vaule har stilt: Hvordan, hvorfor og når har disse kunstverkene havnet akkurat der de henger?

— Dette er ikke en bevisst oppbygd samling. De eldste verkene er for en stor del gaver. I en periode satte kommunen av 25.000 kroner til innkjøp av kunst. Det var mye penger da ordningen var ny, men da den ble avviklet i 1996, fikk du ikke så mye kunst for pengene. De siste ti årene har kommunen årlig bevilget én million kroner til kunst.

— Utsmykning av nye skoler er noe av det som er prioritert, sier Grete Riis som er sekretær i Fondet for kunstnerisk utsmykning. Hun har hatt ansvaret for den delen av kunstregistreringen.

Samlingen gjenspeiler på mange måter de store linjene i den norske kunsthistorien. I den eldste delen av samlingen er det mange byprospekter og det Vaule kaller "smitt og smau" fra Bergen. Det er lite kunst fra 30-tallet. Depresjonen ga ikke rom for kunstinnkjøp. Etter krigen kommer grafikken for fullt. På 70-tallet kjempet kunstnerne for å bli representert i innkjøpskomiteene.

Vaule trekker frem en bestemt periode i samlingen:

— Vi har masse flotte malerier fra 60- og 70-tallet. Det spesielle er at mange av disse er malt av kvinnelige bergensmalere. Eva Synnestvedt, Aagot Kramer, Kaia Elisa Nævdal, Eva Winther-Larsen – det burde vært skrevet en bok om denne perioden, sier hun.

Byttesentral

Mye er funnet, noe er sannsynligvis kastet. Elisabeth Vaule tror at kunst har gått tapt fordi folk ikke har hatt kjennskap hvilke verdier de egentlig har hatt på veggen. Hun ser på arbeidet sitt de siste årene som et dannelsesprosjekt.

— Mange har rammet inn kunsten på nytt, fått ny passepartout og opplever at de har fått et helt nytt kunstverk på veggen. Andre liker ikke det de har og leverer det inn. Da kan de kanskje låne nye kunstverk som de liker bedre, sier Vaule.

Hun mener registreringsarbeidet representerer en revitalisering av samlingen.

Selv om hun har jobbet jevnt og trutt i over seks år, tror hun ikke hun har fått kjennskap til all kunsten. Hun regner med at det fortsatt kan dukke opp flere gamle kunstverk.

Vil vite mer

Hun er også på jakt etter opplysninger om de enkelte verkene. Selv om hun har hatt god hjelp fra alt fra tidligere ordførere til rektorer og kontoransatte, vil hun fortsatt vite mer.

Vaule vil for eksempel gjerne komme i kontakt med mannen som kom bort til henne og fortalte at det var hans far som hadde laget sølvrelieffene med motiver fra Bergen by som befinner seg på Rådhuset.

— Jeg hadde ikke tid til å snakke med ham med en gang, og da jeg så etter ham, var han gått, sier hun.