Bauta i norsk grafikk

Bergen Kunstmuseum har gjort et dypdykk i Knut Rumohrs kunstnerskap. Nå presenterer museet resultatet i form av både utstilling og bok.

Denne artikkelen er over 17 år gammel

– For et museum er det viktig å se på det nye, men vi skal også ta frem igjen det gamle og se på det med nye øyne, sier direktør Anniken Thue ved Museet for musikk og visuell kunst i Bergen.

Det er nettopp det Bergen Kunstmuseum nå har gjort. De har hentet frem sin rikholdige samling av grafikk av kunstneren Knut Rumohr, supplert med bilder deponert i museet av Rumohrs enke, Aagot Rumohr. Museets samling av grafikk av den markante sognekunstneren er nå nesten komplett.

– Grafikken utgjør hovedtyngden i Knut Rumohrs kunstnerskap. Han finner sin naturlige plass i rekken av store norske grafikere, fra Edvard Munch og Nikolai Astrup til Gunnar S. Gundersen og Ludvig Eikaas, sier sjefkonservator Knut Ormhaug ved Bergen Kunstmuseum. Sammen med museumsassistent Oda Wildhagen Gjessing har han hatt ansvaret for utstillingen som er plassert i Stenersen-bygget til Bergen Kunstmuseum.

Endeved fra heimebøen

– Knut Rumohr perfeksjonerte tresnittet og xylografien. Han valgte denne teknikken fordi den passet til hans prosjekt, som var å formidle vestlandskapet. Det var en sinnsstemning han var ute etter, ikke en gjengivelse av landskapet.

Xylografi er en grafisk teknikk som ikke er så mye i bruk lenger. En form for tresnitt, men her brukes ikke bløte tresorter som furu og gran, men hard endeved, for eksempel frukttrær. Det er ikke urimelig å tenke seg at kunstneren ved Sognefjorden brukte trær fra sin egen hage i sine trykkplater.

Teknikken gir store muligheter for å variere uttrykket. Men det er et krevende og tungt arbeid. Omkring 1970 måtte Rumohr gi opp grafikken av helsemessige årsaker.

– Knut Rumohr var en mester med kamjernet, fremhever Ormehaug.

Palett på veggene

Utstillingen, som åpnet i Bergen Kunstmuseum i går, inneholder til sammen 164 arbeider av kunstneren. Det er satt av et eget rom til noen av bokillustrasjonene hans og enkelte trykkplater henger ved siden av det ferdige arbeidet.

Veggene er malt i farger hentet fra Rumohrs egen palett og publikum kan følge utviklingen av kunstnerskapet gjennom 30 år — fra det figurative mot et mer modernistisk og abstrakt forspråk.

Rumohr bodde på Frønningen i Sogn og stedet hadde stor betydning for utviklingen av hans kunstnerskap. Men Ormhaug fremhever at Rumohr ikke var en isolert kunstner. Han hadde atelier sentralt i Oslo og bodde i mange år i hovedstaden om vinteren. Rumohr hentet også impulser fra sine mange reiser ut i verden og han var medlem av en dansk kunstnergruppe, «Decembristerne», som hadde utstilling i København hvert år.

Gjenkjennelse

Vi kjenner igjen motiv som også andre kunstnere har behandlet, som Picassos okser og Munch sykeværelse. Men ikke så temperamentsfullt som Picasso, ikke så ekspressivt og symboltungt som Munch. Kunstneren hadde sitt eget «rumohrske billedspråk».

– Han behandler motivene med respekt og diskresjon, reflekterer direktør Thue i salen som rommer Rumohrs aktmodeller.