Hvilken bunad liker du best?

Med 17 mai like rundt hjørnet, vil vi utfordre leserne til å stemme over hvilken bunad i Hordaland de liker best.

Denne artikkelen er over åtte år gammel

For å stemme på mobilen, må du trykke «poll» oppe til høyre.

– Hordalendingene er veldig glade i bunadene sine. Jeg pleier å si at hvis du har bunad eller hund, har du alltid noe å snakke om her, sier Hege-Therese Nilsen, Kultur— og næringskonsulent i Hordaland husflidslag.

Hun er glad for at BT skal utfordre leserne til å kåre den fineste bunaden i Hordaland. På landsbasis når vi nemlig sjelden til topps.

– Det er fordi det finnes så utrolig mange forskjellige bunader og typer her. Vi er faktisk det fylket med flest forskjellige. Derfor blir det vanskelig å konkurrere mot andre steder i Norge, hvor svært mange har de samme draktene, sier hun.

Selv er hun svak for Fanabunaden.

– Jeg synes den er så fin i fargene. Jeg er både glad i mørk blå og dyp rød. Det er så mange muligheter ved denne bunaden. Selv har jeg ni sett med bringeduker. Skal jeg være litt sprø, kan jeg velge en i knesj rosa, gul eller skarp grønn bringeduk. Samtidig kan du også velge litt rolige farger om du vil være mer anonym, sier hun.

Hun er også stor fan av bunaden fra Os og fra Hålandsdalen.

Mote fra renessansen

Hordaland har mellom 40–50 bunader. I BTs uformelle kåring, har vi vært nødt til å ta ut et utvalg av de største og mest kjente. Ser du likevel en bunad du absolutt mener burde vært med, tips BTs journalist ved å trykke her. Til høyre kan du se et utdrag av bunadene som er med i konkurransen.

Det som kjennetegner bunadene fra Hordaland er at svært mange av bunadene er videreføringer av eldre folkedrakter.

— Typisk for Hardanger er at de gamle folkedraktene vider et tydelig preg av renessansemoten fra 15-1600-tallet. Det som kjennetegner denne perioden er bruken av kontrastfarger som rødt og grønt og svart og hvitt. Geometrisk skjortesøm og svart søm er også typisk. Det at flere av draktene har bringeduk er også et motefenomen fra renessansen, forteller Camilla Rudrud, formidlingsansvarleg hos Norsk Institutt for bunad og folkedrakt.

Hordaland har også landets eldste bunad.

– Hardangerbunaden er den eldste i hele landet, og ble på slutten av 1800-tallet brukt som hele landets nasjonaldrakt. De yngste er rekonstruert mannsbunad fra Voss og rekonstruert kvinnebunad fra Masfjordnes. De er begge tatt i bruk rundt år 2000, forteller Rudrud.

Irene Tørhaug, daglig leder ved Husfliden i Bergen, forteller at det er tre bunader fra Hordaland de selger mer av enn andre. Det er bunaden fra Fana, Hardanger og Nordhordland.

Hun gir sin stemme til vinterbunaden i Hardanger.

– Den er enkel og stilig. Du kan også skifte på fargene på både bringeduk, belte og favnbånd, sier hun.

Kunne spore opp damene

– Hvorfor er bunaden så viktig for folk?

– Vi har vært inne i en bunadsbølge helt siden 90-tallet. Mange vokser opp i dag uten å ha noe spesielt opphavssted på grunn av både flytting med familien, skilte foreldre eller at man flytter mye selv. Derfor tror jeg dette med tilhørighet har blitt veldig viktig. Bunaden viser en konkret tilknytning til slekt og hjemsted og sier noe om hvor du er fra og hvem du er, sier Rudrud.

For personer i utlandet kan tradisjonen nok fremstå som noe nasjonalistisk, tror Rudrud. Det er den derimot ikke, sier hun.

– Det handler egentlig mer om det lokale og regionale, fremfor det nasjonale. Det handler om hvor du er fra i landet, sier hun.

Hun får støtte fra Nilsen i Husflidlaget

– Tidligere kunne du faktisk i enda større grad se akkurat hvor du kom fra. Du kunne se hvorvidt en person kom fra ene eller andre siden av Kallandsvannet. Mennene kunne dra på dans der de så at de flotteste damene bodde, sier hun og ler.

Hun forteller at hun føler seg både stolt og glad når hun tar på seg bunaden.

– Jeg føler meg fin og elsker alt håndarbeidet som ligger bak. 17. mai er dagen hvor du kan hilse på alle andre i bunad og stille spørsmål, eller bare sende hverandre et smil, sier hun.

Hvilken bunad liker du best og hvorfor?