Sønnen Espen Bratlie forteller at faren Gunnar fikk tak i både papir og blyant i et verksted på Grini. Og det brukte fange nummer 6531 flittig.

– Han var kunstner og kunne ikke la være, sier Espen Bratlie. Faren memorerte det han så i leiren, og tok frem papir og blyant på brakka etterpå.

Risikerte streng straff

– Mens han tegnet sto de andre gutta vakt og passet på i tilfelle de tyske vokterne skulle komme. Skjedde det gjemte far fort tegningen under metallplaten på gulvet foran vedovnen.

For ble han oppdaget ville han nok fått en streng straff, kanskje bli sendt til leir i Tyskland, sier sønnen.

Det skjedde heldigvis aldri, og tegningene overlevde krigen, for de fikk Bratlie smuglet ut.

– Ja, i bord som skulle ut av leiren hulet de ut beinene og la tegningene i dem, sier Bratlie.

Dermed ble en unik dokumentasjon av forholdene i Norges største fangeleir under krigen sikret for ettertiden. Det var nær 20.000 mennesker som satt fanget på Grini i kortere eller lengre tid. Bratlie var fange der i 25 måneder. Det var hans yrke som tegner som førte ham dit, nærmere bestemt en forside i Norsk Ukeblad.

Tegningen viser en far som må hjelpe sin sønn som sliter med å holde seg på beina på skøyteisen. Faren ligner den tyske fører Adolf Hitler og sønnen den norske Vidkun Quisling. Det likte tyskerne dårlig.

– 19. februar hentet de far i redaksjonen i Norsk Ukeblad, og samme dag ble han satt på Grini, sier Bratlie. Redaktøren havnet samme sted og ukebladet ble stoppet. På en måte straffet tyskerne seg selv, for de plasserte en observatør i første linje. For Bratlies tegninger skildrer tyskernes brutale fremferd i fangeleiren, blant annet straffeksersis med fanger kravlende i gjørme.

LES OGSÅ: Helter med sterk stemme

Døde av straffeeksersis

– Han så fanger falle om av utmattelse etter straffeksersis, en sogneprest Thu døde, sier Bratlie.

Han tegnet også fangene i arbeid med grøftegraving og på verkstedene, og når de slappet av på brakka. Ja, hvordan livet deres var på Grini.

– Far fortalte mye om samholdet på Grini, kameratskapet. Han fikk venner for livet der. På rom 8 satt han sammen med Otto Nielsen og ble med i Grinikvartetten som underholdt de andre fangene med sang. Han var også veldig glad i Francis Bulls forelesninger, sier Bratlie. Bull var professor i nordisk litteratur og satt på Grini i over tre år.

LES OGSÅ: Endelig åpnet Grinibrakka

I 1945 ga Bratlie ut boken «Skisser i smug» med tegninger fra leiren, og nå utgis denne på nytt. Noe Cecilie Øien, direktør for Museene i Akershus, som Grini-museet er en del av, synes er viktig, og hun skriver i bokens forord;

«Gunnar Bratlie hadde en spesiell evne til å gripe stemninger og øyeblikk. Tegningene hans fra fangeleiren Grini gir oss derfor ikke bare verdifull informasjon om hvordan det så ut der, men også et unikt innblikk i livet i fangenskap.» Bratlies tegninger er en sentral del av museets utstilling.

LES OGSÅ: Driver detektivarbeid for å registrere ulovlige krigsarbeider på Grini