Programleder Heidi Sivertzen-Oksmo viser frem eventyrlige hager fra Arendal i sør til Nordkjosbotn i nord i andre sesong av NRK-programmet "Hagen min".

I andre episode besøker de hagen til Silvia Eidsvik og familien hennes i Bærum.

100 ulike peoner

– Sommeren er kort – man skal ha glede av hagen hele året, sier Sylvia Eidsvik og kniper av en avblomstret rose.

Hagen hun og mannen Øivind Bergh har jobbet frem siden de overtok det gamle huset på Snarøya, er en opplevelse av de helt sjeldne.

Denne saken ble første gang publisert i 2016.

Her finnes 100 peoner, et titalls vakre roser, flere magnoliatrær, hortensia, aurikler, lupiner, fioler, stjerneskjerm, storkenebb, fenrikshjerte, anemoner, hvitrips og «vanlig» rips, blåbær, fersken, bjørnebær, gule bringebær og «vanlige» bringebær, bregner og sukkulenter.

Nesten alt du kan tenke deg.

Hva du ikke finner?

– Tulipaner. Det er det beste rådyrene vet om, og her finnes det mange rådyr, sier Sylvia.

Man skal ha gleden hele tiden; vente, håpe, lukte og smake.

Sylvia Eidsvik

Planter fra bestemor

Hageinteressen har hun hatt helt siden oppveksten i Ålesund.

I hagen på Snarøya finner vi planter fra Sylvias bestemor, mor, naboer og venninner.

– Det er nesten som å ha en bit av dem i hagen min, det føles fantastisk. De viktigste plantene for meg er de jeg har fått av venner og familie, sier hun.

Sylvias hagefilosofi er at man skal ha glede av hagen hele året. På Snarøya avløser den ene blomsten den andre. Julerosen blomstrer med snøklokkene i slutten av februar, sukkulenter er vakre med frostrim, påskeliljer og stemorsblomster skaper fargespekter om våren.

Auriklene pynter også opp når snøen går, og på sommeren kommer alle de 100 peonene, og når de avblomstrer, overtar hortensiaen i all sin skrud.

Ferskentreet bærer frukter i august, og oktoberbergknapp er, som navnet tilsier – fin på høsten.

Glede hele året

– Det handler om opplevelser, jeg synes nesten hagen er finest på høsten. Man skal ha gleden hele tiden; vente, håpe, lukte og smake, sier Sylvia, som bedyrer at hun ikke er noe «putlemenneske».

– Enten må planten trives, eller så graver jeg den opp. Jeg flytter plantene mange ganger. De kan ikke kreve for mye oppmerksomhet.

Rundt den lille skipperstua har familien magnoliatrær, et ferskentre, peoner og liljer.

En stor tujahekk skjermet i sin tid mot naboen, men er fjernet. Nå deler naboen og familien et felles bed med vakre, blomstrende busker. To furutrær kaster lange skygger, og er mye eldre enn huset.

Planter med en historie

Sylvia reagerer når ferske hageeiere får rådet «lag en god plan».

– Det må være som å lage en matoppskrift hvis en ikke kan å lage mat. Begynn med å lage en ønskeliste med planter en liker. Kanskje med minner fra barndommen, inspirasjon fra blader og bøker eller blogger. Og så skaffe seg kunnskap om disse plantene. Vi dyrket masse ugress den første tiden, og det er god læring i det. Ta med deg avleggere hjemmefra, sier Sylvia.

Hun mener at ikke alt skal være perfekt, men heller ha en historie.

– Folk bør ikke ha ambisjoner om at alt skal være så dekorativt. Det er bedre at hagen din gir deg en opplevelse. Hagen min gir meg veldig mye glede, sier hun.