Digital teknologi er fint og morsomt. Verden går da framover - eller gjør den det? I forrige uke hadde jeg en litt småtraumatisk opplevelse. Vi pusser nemlig opp badet hjemme. Familien og bikkja har rømt i eksil mens støvhelvetet pågår. I forbindelse med rehabiliteringen stengte håndverkerne først vannet, og noen dager etter måtte de også ta strømmen for en stund.
Annonse
Jeg klarer meg uten vann (har dusj på jobben), men strøm burde være en menneskerettighet! I skjæret fra en lommelykt med nesten flatt batteri satt jeg hjemme og syntes synd på meg selv. Ikke kunne jeg se på TV. Ikke kunne jeg høre på radio, spille CD-musikk eller bruke datamaskinen. Livet var for kjipt - for å sitere Lars Kilevolds gamle slager.
Uten vann og strøm i en moderne byleilighet blir du raskt hensatt til steinalderen i egen stue. I kjedsomhet gikk jeg derfor og la meg. Før jeg sovnet filosoferte jeg over hvordan livet ville ha vært uten det digitale tyranni:
Kanskje var de lykkeligere i 1950-årene da de ikke hadde digital klokkeradio, digitalstyrt husalarm, digital dvd-spiller, digital kabel-tv-mottaker, digital pc, digitale minibanker, digitalstyrte biler, digitalstyrte lyskryss og togtrafikk?
Vi som ikke opplevde krigen har i disse streiketider problemer med å få familien til å fungere dersom vi ikke har engangsbleier, soft dopapir og posesupper fra Toro. Det er ikke den tåpelige transportstreiken som vil lamme det norske samfunnet. Hele Norge stopper derimot dersom lyset på de digitale skjermene slukner. Bare tenk dersom Bankenes betalingssentral og minibankene skulle være nede i en måned. Da kan du virkelig snakke om total krise!
Jeg innrømmer at jeg har problemer med å fungere uten digitale hjelpemidler i hverdagen. Men til tross for dette ønsker jeg ikke at vi skal ende opp som rolleinnehaverne i fremtidsfilmene Blade Runner eller George Orwells 1984.
I 1997 spådde Sunsofts forskningsdirektør, Robert Gloss, at om ti år vil vi være villige til å betale for ikke å være på internett.
Det er ikke lenge til 2007. Kanskje får han rett når det gjelder vårt digitale slaveri?
