BOK: Historien som utspiller seg i Haruki Murakamis nye roman «Byen bak muren» har sittet som et fiskebein i halsen hans i førti år, forteller han i et etterord i boka. Den ble først skrevet og utgitt i litteraturtidsskriftet Bungakukai i 1980, men har aldri utkommet i bokform før.
Den da 31 år gamle gryende forfatteren var rett og slett ikke fornøyd med den.
Men nå er fiskebeinet hostet opp, og Haruki Murakami er 75 og en av vår tids mest leste forfattere. Oversatt til 50 språk, en kultfigur som får lesere til å banne og gråte hver gang han blir «forbigått» ved utdelingen av Nobelprisen i litteratur.
Hjemme i Japan er han en hel industri i seg selv, og i resten av verden er han «fenomenet Murakami».
«Byen bak muren»
Roman
«Langsom og introvert.»
Oversettelser
Selv ble jeg tidlig hekta og leste «Sauejakten» (1982), «Norwegian Wood» (1987) og «Dans Dans Dans» (1988) etter hvert som de forelå på engelsk. Pax forlag var heldigvis tidlig ute med solide oversettelser, signert Kari og Kjell Risvik og seinere Ika Kaminka. Sistnevnte oversetter direkte fra japansk og står for mer enn et dusin eminente og prisbelønte Murakami-jobber. Ika Kaminka har også oversatt denne nye romanen.
Et raskt søk på Amazon antyder at Murakami har utgitt 34 bøker – romaner, noveller og sakprosa. Flere av dem er filmatisert, som «Norwegian Wood» i 2010 og Oscar-vinneren «Drive My Car» i 2021. Alt han tar i blir tilsynelatende til gull. Men selv om utgangspunktet er et fiskebein i halsen?
Corona-isolasjon
Vel, selv om «Byen bak muren» ble til i Murakamis gryende forfatterår - i tida da han fascinerte lesere med sin nesten sømløse sjonglering mellom østlige tradisjoner og vestlig populærkultur - savner jeg noe av spensten og energien fra tidligere. Kanskje skyldes det at den er utvidet med nye deler i ettertid, og at arbeidet med fullføringen av verket skjedde i coronaepidemiens isolasjon.
Romanen framstår som langsom og introvert.
Syk av utseendet
Den har umiskjennelige Murakami-trekk, der den mer enn noensinne beveger seg mellom vanlig realisme og magisk realisme, mellom parallelle virkeligheter. Den foregår vekselvis i en egentlig verden og i en fiktiv verden, en by bak en åtte meter høy, ugjennomtrengelig mur.
I den virkelige verden er jeg-fortelleren en 17-årig gutt som er brennende forelsket i ei jente på 16. «Mitt egentlige jeg holder til i byen bak den høye muren», erklærer jenta, som så forklarer at hun bare er en stedfortreder, en slags skygge.
For å få adgang til denne byen må man skille seg fra sin egen skygge.
Skyggespill
Gutten besitter de riktige egenskapene for å slippe gjennom porten i muren og blir satt til å være drømmeleser i byens bibliotek. Skyggen blir flådd av ham. Den må oppholde seg i et slags limbo, mens den hele tida ber gutten flykte fra byen og bli gjenforent.
Seinere i romanen er jeg-personen en mann på 45 som jobber som biblioteksjef blant virkelige bøker i en liten fjellandsby i Japan. Der møter han sin avdøde forgjenger, Koyasu, en mann uten skygge som kaller seg en sjelevandrer, en bevissthet uten liv.
Og, ingen Murakami uten en Beatles-låt som bonus. Her er det «Yellow Submarine» som drar magien ned på jorda, men helheten forblir skyggelagt.
