«Vi begynner å bli gamle, alle sammen. Det var iallfall like klart som silregnet.»
Slik avslutter Haruki Murakami et kapittel i sin roman «Hardkokt eventyrland og verdens ende» (1991). Der refererer han til en kassett med «Like a Rolling Stone» som hovedpersonen spiller i bilen og til uttrykket stuck inside of mobile with the Memphis blues again. I likhet med morgendagens 70 års jubilant Bob Dylan, er Murakami (62) en dikter som på kreativt vis fletter populærkultur inn i sine fortellinger. I «Hardkokt eventyrland og verdens ende» blir Dylan referert til i følgende samtale mellom hovedpersonen og en ung jente:
«Si meg, er det ikke Bob Dylan du har på der?»
«Stemmer», sa jeg. Positively Fourth Street.
«Jeg kan si om det er Bob Dylan på et blunk,» sa hun.
«Fordi harmonikken hans er verre enn Stevie Wonder?»
Hun lo igjen. Hyggelig å vite at jeg fortsatt kan få noen til å le.
«Nei, jeg liker virkelig stemmen hans,» sa hun. «Den er som en liten gutt som står i vinduet og ser på regnet.»
Les artikkelen gratis
Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.