Kina svakt og hardhendt

Liu Xiaobo er død, men hans idealer og hans kamp, som i 2010 ga ham Nobels Fredspris, vil leve videre. Den behandling som han har fått av de kinesiske makthaverne vil for alltid stå der som en skamplett i historien. Hans navn er også uløselig knyttet til en annen skamplett, studentenes fredelige opprør i 1989. Det er nytteløst å forsøke å viske ham ut av Kinas historie, like lite som blodbadet i 1989 kan viskes bort. Dette burde lederne i Beijing vite svært godt. Likevel forsøker de.

Liu er død. Men en vakker dag vil hans og andres tanker om frihet, demokrati, rettsstat og menneskerettigheter igjen tas opp av tusener av kinesere. Dette er universelle verdier som gjelder for alle mennesker, også kinesere, mente Liu. Når Kinas mektige lederskap er så redd for disse tankene, er det et tegn på en grunnleggende svakhet, nemlig fraværet av folkelig legitimitet.

Den siste dommen fikk Liu i 2009 og den lød på 11 års fengsel. Han ble dømt for undergraving av statsmakta fordi han hadde underskrevet frihetsbrevet «Charter 08», som for øvrig raskt fikk 10 000 underskrifter. I fengselet fikk han vite av kona, Liu Xia, at han hadde fått Nobels Fredspris. «Denne prisen tilegner jeg til alle dem som ofret sine liv i 1989», sa han og tok til tårer.