Tilfellet Bård Breivik

Til gjengjeld er det utstyrt med 1240 illustrasjoner. Det er nøkkelen til et kunstnerskap som ble avsluttet i januar i år, da Bård Breivik døde, 67 år gammel. Skjønt avsluttet? Her er etterlatte prosjekter som fortsatt er underveis til å bli fullført og her er ideer som skriker etter å bli realisert.

Tilfellet Breivik, kalles han av monografiens redaktører Jorunn Veiteberg og Rita Leppiniemi. Den foreligger i to bind, og skal også utgis på engelsk. Titlene sier mye om kunstnerens liv. Bind 1 heter «I?d love the key to the master lock», etter en mye feilsitert låt fra «The Byrds». Det er her alle de elleville anekdotene finnes, om medisinmannen i Brasils jungel som blåste et urtepulver inn i nesa på kunstneren, et mirakelmiddel som ga perspektivforskyvninger og øyne som kunne brukes som kikkert. Bidragene fra kunstnerkolleger og kunstvitere og intervjuer med Tilfellet Breivik selv er breddfulle av historier om et kunstnerliv som utspilte seg i mer enn et dusin land på fire kontinenter.

Bergenseren Breivik bodde og arbeidet i London, New York, Beijing, Buenos Aires, Skåne og Bergen. Men Oslo? En historie fra tidlig 1970-tall illustrerer hans noe ambivalente forhold til Oslo som kunstby, som på den tida var dominert av momumentmakere og klassiske formalister. Sammen med kollegaen Gerhard Stoltz dannet han gruppa Panda productions. De hadde et stempel til å merke prosjektene med. Dette var mens «earth art» og «land art» og konseptkunst var på vei til Norge. Breivik og Stoltz laget et hull i Bergen, fylte hullet med bek og fraktet avstøpningen av Bergenshullet til Oslo hvor det ble utstilt. Der smeltet det til en flat soppaktig form. «Rusk og rask som kalles kunst», var tittelen på en anmeldelse i Oslo-pressen. I 1972 laget duoen skulpturen «Bergen - Oslo» ved å signere venstre togskinne på Bergensbanen - en 526 kilometer lang jernkonstruksjon påstemplet Panda. «Den elendige kritikken slet oss ut», hevdet de.