Heblers minneutstilling

Truls Ramberg, kunsthistoriker og frilans kunstkritiker, vil åpne utstillingen offisielt.

Verk fra Herman Heblers lange kunstnerkarriere vises i tre utstillingssaler på Østfold kunstnersenter i forbindelse med at Hebler ville ha fylt 100 år i år.

Det vil bli vist maleri, grafikk og relieff, hvor alt er til salgs. Herman Hebler født 23.9.1911 i Fredrikstad og døde 21.8.2007 i samme by.

Livet og kunsten

Hans liv gjaldt utelukkende kunsten – hans egen – så vel som andre norske og internasjonale kunstneres utvikling, spesielt de unge, som han gjerne bisto med gode råd og kunne diskutere med dem til langt utpå natten.

Hans store sikkerhet og kompetanse til å bedømme bilder førte til at han ble et ettertraktet jurymedlem i internasjonale grafikkbiennaler og triennaler verden over.

Selv deltok han i tallrike internasjonal grafikk- og tegnebiennaler og triennaler, samt uttallige internasjonale utstillinger verden over.

I tillegg til studier i Norge hadde han også utdannelse fra Folkwang-skolen (i dag akademi) i Essen i Tyskland. Her begynte han å betrakte den menneskelige form i konsekvente forenklinger.

Dette var i 30, 50 og 60-årene. De fleste av de tidligere verkene hans ble ødelagt av en brann i atelieret hans i Gamlebyen i Fredrikstad i1968. På dette tidspunktet hadde Herman Hebler allerede oppnådd suksess både i Norge og internasjonalt.

Noen av de tidligere arbeidene, både fra studietiden og senere, viser at kunstneren var i stand til å arbeide på alle måter:

Realisme, ekspresjonisme, abstrakt kunst. Men det var én retning – geometrisk abstraksjon, som fanget interessen hans.

I sekvenser

Helt fra begynnelsen har Herman Hebler arbeidet i sekvenser. Det vil si at ett motiv blir behandlet i noen få farger på samme nivå. Denne metoden blir mer intensiv.

Trykkene og bildene blir produsert med to grunnleggende aspekter. Statisk og ro på den ene siden, og dynamikk på den andre.

I det første tilfellet er det firkanter og rektangulære striper som dominerer, og i det andre blir det lagt vekt på diagonaler i horisontale komposisjoner.

Slike former gir ikke bare komposisjonen dynamikk, men også rytme og liv. Hans fargevalg var veldig spesielt: balansen mellom dem er alltid en balanse mellom former.

Fargene kan forandre posisjon og utgjøre motstykker, men uten at balansen forsvinner. I hele hans produksjon er sort en konstant faktor, og han har alltid brukt sort som en farge.