– Måtte finne urkraften

Hvem: Hanne Kristin Rohde (54)

Hva: Forfatter og foredragsholder.

Hvorfor: Kommer til Drammens Teater tirsdag.

Du kommer til Drammen til uka, hva skal du snakke om?

– Jeg snakker om å kjempe for det du har kjært. Det er et livserfaringsforedrag basert på mitt liv i politiet og utenfor. Et foredrag om hvordan jeg aldri hadde drømt om at jeg en dag skulle få lagt et Terroravsnitt til seksjonen jeg ledet og bli administrativ leder for terroretterforskning – terror begått på norsk jord. Jeg fikk prøvd meg grundig dette året, med to syke sønner og dødsfall i familien. Jeg måtte gå helt inn og finne urkraften: Hvem er jeg nå? Hvem vil jeg være? Jeg måtte hente fram verktøyene jeg hadde benyttet i mange år allerede, som å tviste den indre dialogen i positiv retning, stå opp og imot angrep utenfra. Og etter hvert som hverdagen ble normalisert måtte jeg tørre å lene meg enda lengre fram. For nå som jeg har mitt eget AS med kun meg selv som ansatt, og ingen markedsavdeling som promoterer nettopp meg, må jeg faktisk tørre å si til meg selv og på blogg og sosiale medier: Jeg holder bra foredrag og jeg skriver bra bøker.

Hvorfor valgte du å slutte i Politiet?

– Det er en tid for alt. Jeg jobbet i politiet i 25 fantastiske år. Jeg er glad i politietaten og stolt av den, den er fylt av flott folk som står på. Da jeg rundet 50 år i 2012 kom behovet for å gjøre noe annet, og behovet for frihet.

Var det opplagt at det måtte bli krim?

– Jeg ble headhuntet rett og slett inn til Kagge forlag. De så barneboka «Kråka som hadde høydeskrekk», og forsto lenge før meg at jeg både ville og kunne skrive.

Er bøkene dine basert på virkelige hendelser?

– Krimplottene er fiksjon. Men jeg må legge til at det er ikke vanskelig å finne på plott med min bakgrunn. Krimbøkene mine er innsideromaner. Jeg vil at leserne skal føle at de opplever politihuset fra innsiden, på godt og vondt. Derfor skriver jeg også en del om kulturen, om lederskapet eller fravær av lederskap, og lar min krimheltinne Wilma Lind oppleve både hersketeknikker og gubbevelder. Og mye av disse kulissene har jeg opplevd selv. Krimbøkene mine er nok litt atypiske i forhold til tradisjonell krim. Jeg går ikke langt inn i hodene på personene mine. Dette er et bevisst valg: Politiet driver etterforskning og ikke forskning.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Det er et nesten umulig spørsmål, men jeg husker at godheten og menneskevarmen i bøkene til Anne Cath Vestly gjorde dypt inntrykk på meg som barn.

Hva gjør deg lykkelig?

– Familien min, katten, stillhet.

Hvem er din barndomshelt?

– Det var nok faren min.

Hva misliker du mest med deg selv?

– At jeg fortsatt kan få raptuser der den indre dialogen blir for lite raus med meg.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for eller mot?

– Avvikling av pelsdyrnæringen. Det er en skam i et velferdssamfunn å pynte seg med dyrs lidelser.

Er det noe du angrer på?

– Ja.

Hvem ville du stått fast i heisen med?

– Jeg har stått fast i heisen med Ingar Helge Gimle i NRKs program med samme tittel. Det var fantastiske timer jeg gjerne tar reprise på.