Morten Viskum: – Det er fortsatt et eventyr å gå inn døra her

For noen år siden ble Vestfossen Kunstlaboratorium lagt ned i tre kvarter, forteller grunnlegger og kunstnerisk leder Morten Viskum. Knallrøde tall tok nesten knekken på museet som hadde huset samtidskunst i verdensklasse, og som hadde satt en bygd på hodet og vekket kunstinteresse og begeistring både lokalt, nasjonalt og internasjonalt siden 2003.

– Jeg satt og tenkte; Var dette alt? Er det slutt nå? Nei, så lett kunne jeg jo ikke gi meg!, sier Viskum.

Heldigvis snudde det, etter at et nytt styre ble satt inn og friske kroner kom på bordet. Vestfossens stolthet hadde reist seg og er på god vei inn i de neste 20 årene.

Men la oss gå tilbake til start.

Man kan ikke nevne Vestfossen Kunstlaboratorium uten å tenke på Morten Viskum. Og man kan ikke nevne Viskum uten å tenke på Vestfossen.

Kunstneren fra Lier har satt den lille bygda i Eiker på kartet, hvis man ser bort fra Fossesholm, herregården noen få hundre meter unna.

Den gangen kunstlaboratoriet så dagens lys, bar Vestfossen fremdeles preg av nedleggelsen av bygdas kjernebedrift Vestfos Cellulosefabrik – nesten 30 år etter.

Innbyggerne var innbitte lokalpatrioter, og er det fortsatt. For mange var kunst «noe dem dreiv med i Oslo». Ganske unødvendig og i hvert fall langt ifra det sludderet, den såkalte samtidskunsten, man snart skulle oppleve i de gamle fabrikkbygningene.

Her hadde foreldre, besteforeldre og oldeforeldre hatt sin arbeidsplass, med slit fra morgen til kveld. Nå skulle kunsten flytte inn i den nedlagte fabrikken. Hvordan skulle det gå?

Det ble en lang og knotete vei, og en restart ble altså redningen. Vestfossen kunstlaboratorium overlevde, til tross for dystre spådommer og store økonomiske utfordringer.

[ Kunstanmeldelse: Langt ut på landet ]

Vestfossen anno 2023

Dagsavisen er på besøk på Vestfossen Kunstlaboratorium. Avtaleboka til grunnleggeren av et av Norges, ja til og med Nordens, er det mange som sier, viktigste samtidskunstmuseer, ble visst full litt før han selv klarte å henge med. Kanskje ikke så rart, med pågående utstillinger av egen kunst både i Ålesund og i Tønsberg, og henvendelser fra øst og vest om foredrag i inn- og utland. Alle vil ha en bit av Viskum.

Ute i den hete sommersola sitter en stipendiat under parasollen, mens undertegnede venter i litt svalere luft innenfor de tykke fabrikkveggene. En gjeng publikummere har startet vandringen for å se årets jubileumsutstilling. Også de venter på Viskum.

– Bare begynn dere, jeg tar dere igjen, roper Morten Viskum mens han skjenker vann i en mugge og tar opp telefonen, kikker litt og tenker. For hva gjør man når man innser at man ikke bare har dobbeltbooka, men faktisk trippelbooka?

Viskum fikser på hyggelig og profesjonelt vis, nikker til undertegnede og vinker til gjengen som legger ut på jubileumsutstillingen. Selv tasser han ut med vannglasset i hånda og notatene under armen, behagelig antrukket i løs skjorte og sandaler. Det er lite som minner om at dette er mannen som har vakt så stor oppsikt, og til dels harnisk, med sine kontroversielle kunstverk.

Han starter med stipendiaten, som krever kortest tid, men forsikrer seg først om at undertegnede har mulighet til å vente, om jeg har noe å gjøre så lenge?

Det er umulig å kaste bort tiden på Vestfossen kunstlaboratorium. Her er flere tusen kvadratmeter med spektakulær samtidskunst, iscenesatt på betong og mur, blant restene av levd industriliv. Alt dette kunne blitt viet langt mer enn en liten time.

Viskum kan bruke så lang tid han bare vil.

Og når man går slik og «venter», så kommer også refleksjonene rundt det som en gang har vært. Selve bygningen er en installasjon i seg selv. Et verk som forbinder det levde med det levende, i et slags evighetsperspektiv.

Trapper opp og trapper ned, med slitte trinn og tydelige spor etter alle som har gått her gjennom over 100 år. Her har de stemplet kortene sine, gjort et anstrengende arbeid, og bidratt til å bygge samfunnet. Og de hadde lange dager – arbeidsuken for en industriarbeider var på 60 timer, fra 1915 ble den satt ned til 54.

Cellulosefabrikken var i drift fra 1886 til 1970 og var lenge kommunens største arbeidsplass. Fabrikken hadde en sentral plass i lokalsamfunnet, og hadde hatt det i nesten hundre år, den hadde representert en hel befolkning på mange måter.

Tilbake til kunstlaboratoriet og 2023.

En time har gått veldig fort – det er vår tur.

Viskum setter seg på en av kaféstolene og legger notatbok og telefon på bordet, inntar en litt tilbakelent og avslappet posisjon. Han setter mobilen på lydløs og vi kan starte.

Han innrømmer at disse 20 årene har vært utrolig spennende – på godt og litt vondt.

– Etter en lang og kronglete vei, er det fortsatt et eventyr å gå inn døra her og vite at dette har jeg, sammen med mange andre, skapt.

Viskum smiler.

[ – Når jeg får kontakt med magefølelsen, får jeg det til ]

Drapstrusler vs. greie politikere

Men han har ikke blitt tatt imot like godt alle steder. Mange husker sikkert stormene rundt Morten Viskum. Året før han og Vestfossen fant hverandre, ble han kjeppjaget fra Seljord, uønsket av daværende ordfører. Viskum hadde kommet trekkende med sine etter hvert så beryktede rottelik på olivenglass, som skulle stilles ut i Seljord kunstforening, og det vakte oppstandelse. Det hele endte med at Viskum fikk en anonym oppringning med drapstrusler. Politiet anbefalte ham ikke å dra på åpningen av sin egen utstilling.

– Jeg tror ikke noen faktisk greier å sette seg inn i hvor redd man blir.

Heldigvis var det en annen ordfører, et annet sted, som sammen med rådmannen nærmest sto med åpne armer for å ta imot den kontroversielle kunstneren.

– Jeg kom til en drømmekommune og et drømmested, forteller Viskum.

Men det hadde vært en vei å gå.

---

Vestfossen kunstlaboratorium kort oppsummert

Åpnet i mai 2003

Senter for samtidskunst i gamle Vestfos Cellulosefabrik (1886–1970)

Stiftelse med støtte fra staten, Viken fylkeskommune og Øvre Eiker kommune

Samtidskunst som kjerne, men også eldre kunst, historiske utstillinger, barnekunstutstillinger m.m.

2500 m²: Hovedbygning med kafé, Utstillingshallen, Galleri Star, diverse formidlings- og konferanserom, kontorer, gjesteatelier

Åpent mai – september

---

[ Kaizers er tilbake – med irriterende selvsikkerhet ]

Fisken i vannet

Fra slutten av 1990-tallet var Morten Viskum kjent som den kontroversielle kunstneren som skjulte sitt ansikt bak munnbind. Han gikk på veterinærstudier og var kunstner på si. Men etter hvert kom han inn på Statens Kunstakademi, og siden skulle kunsten bli hans bane på fulltid.

Vestfossen hadde på slutten av 90-tallet allerede blitt utpekt som kulturhovedstad i Øvre Eiker, en god stund før Lier-kunstneren kom slepende med rotter på glass og døde hender som fremdeles malte. De lette etter noe som kunne supplere Fossesholm, herregården fra 1700-tallet. Kommunen måtte fylle kulturhovedstaden for å rettferdiggjøre utnevnelsen. Og det var der Morten Viskum kom inn i bildet.

– De trengte en fisk, og så kom den plutselig svømmende. Og fisken, det var meg.

Omtrent slik forteller Viskum selv.

Han kom på rett plass til rett tid, med masse pågangsmot og engasjement. Det er hevet over enhver tvil at Øvre Eiker hadde skikkelig fiskelykke.

Hadde du drømmer om å starte et samtidskunstmuseum som Vestfossen Kunstlaboratorium etter hvert ble?

– Nei, overhodet ikke. At jeg fant disse lokalene var tilfeldig, men DA begynte tankene å rulle, om hva det kunne bli til.

Hvorfor ble det Vestfossen?

– Det var egentlig helt tilfeldig. Jeg kjente ingen herfra og hadde heller aldri vært i Vestfossen, jeg hadde bare kjørt gjennom, på vei til Eikern for å bade. Jeg husker jeg tenkte; Ja, her går det vel også an å bo.

Han ler litt.

– Eller tenkte du egentlig: «Her ville jeg aldri bodd?»

– Nei da, jeg har alltid vært fascinert av hvor folk bosetter seg, smiler Viskum.

Jeg fikk se lokalene hos en eiendomsmegler, og tenkte; hva er galt med Vestfossen når man får kjøpt så mye for så lite?

—  Morten Viskum

At han har blitt glad i stedet, er det ingen tvil om. Nå bor nesten hele familien hans i Vestfossen, her vokser barnebarna hans opp.

– De har funnet sitt paradis på jord, sier far og bestefar Viskum.

For den som ikke vet det kunne like gjerne Morten Viskum vært Vestfossing fra fødselen. Men det er han altså ikke. Han er født i Danmark og bodde under oppveksten i Lier, rett i utkanten av Drammen.

For unge folk fra Drammensdistriktet var det bare én ting man visste om tettstedet i Øvre Eiker på 80-tallet; Der lå «Dirty Dancing, et beryktet diskotek, med gjester fra hele distriktet. Men det var ikke alle som hadde mot nok til å sette seg på Vesfossen-bussen en fredag eller lørdag kveld. Man risikerte nemlig å bli banka opp om man kom utenbys fra, det var i alle fall det ryktene sa. Og det var det få som risikerte, heller ikke unge Morten Viskum.

[ Skrenser på kaosets overflate ]

Drømmestedet og en snill banksjef

Men tilbake til lokalene som de siste 20 årene har satt samtidskunsten i Norge og Norden på kartet.

Viskum forteller:

– Så fikk jeg se lokalene hos en eiendomsmegler, og tenkte; hva er galt med Vestfossen når man får kjøpt så mye for så lite?

Bygningsmassen lå til salgs 990.000 kroner.

– Det var riktignok ingenting her. Ikke vann eller elektrisitet, og vinduene var spikra igjen. Det sto støvete maskiner og europaller på gulvet, og man måtte bruke lommelykt for å se noe som helst.

Viskum var på visning med eieren, men til tross for tilstanden så han det enorme potensialet.

– Jeg tenkte for et drømmested! Men det var jo altfor stort for meg alene. Det skulle vise seg at ingen andre kunstnere turte å bli med.

Viskum forteller videre om et bud som ble lagt inn av andre, og om spenningen som var knyttet til om eier heller ville selge til ham. Enden på visa gikk i Morten Viskums favør. Ikke fordi han vant budrunden, men fordi eieren av fabrikklokalene hadde tro på planene om at dette skulle bli et sted som var tilgjengelig for flere.

– Denne muligheten får jeg aldri igjen, tenkte jeg. Jeg ringte selgeren og sa jeg tar det hvis dere er med på å rydde og legge inn strøm og vann. Og det ville de.

Der og da skimtet Vestfossen Kunstlaboratorium dagens lys, datoen var 1. november 2000. I høstmørket kunne man etter hvert se lys i vinduene på den gamle fabrikken, og i månedene som fulgte skulle det igjen bli liv innenfor de tykke murene. Litt etter litt, steg for steg – veien var fremdeles lang å gå, med en enorm opprydnings- og istandsettingsperiode.

I farten glemte eiendomsmegler at den nye eieren, som nå het Morten Viskum, skulle betale ti prosent ved signering. Og det var like greit, fordi den nye eieren hadde ikke noen penger. Og her snakker vi ingenting – nada, null og niks.

– Det var jo ikke så lett å få lån med null i inntekt, heller, erindrer Viskum. Det er nesten som vi er tilbake for over 20 år siden, og håper at det skal gå bra med finansiering og at han skal få det til. Selv om vi sitter i kunstlaboratoriet – 20 år etter og VET at det gikk bra.

Heldigvis for både Viskum og for publikum og for innbyggerne i Vestfossen, for kunstnere fra inn- og utland, var det en banksjef som sa:

«Du Viskum du Viskum, du er en av våre få kunder hvor betalingsviljen er større enn betalingsevnen, så dette skal gå».

[ Morderisk moro med «Detektimen» ]

Skepsis og kritikk

Dette ble starten på eventyret, som skulle vekke oppmerksomhet langt utenfor Vestfossens og Norges grenser.

Den store dagen var satt til lørdag 10. mai 2003, og det var Celina Midelfart som åpnet Vestfossen Kunstlaboratorium. Reaksjonene lot ikke vente på seg.

– I startet kom skepsisen i form av leserinnlegg, nesten hver uke. Så ble medieverden digital og nett-trollene kom på banen. Jeg skjønte tidlig at det er altfor tidkrevende å involvere meg, så jeg valgte å ignorere det. Kritikken har stort sett gått inn det ene øret og ut det andre. Det er jo lett og mene noe når man ikke selv har sett. Men det er få som kritiserer etter å ha vært her og opplevd stedet. Så lenge kritikken er redelig, er det fair.

Viskum forteller at mange tror at pengestøtten som Vestfossen kunstlaboratorium får, heller kunne vært brukt på sykehjemsplasser, men det er jo ikke helt sånn det fungerer.

– Jeg vil likevel si at folk i Vestfossen er mer positive til samtidskunst enn andre steder – hvis to prosent liker samtidskunst, så scorer vestfossinger fire. Samtidskunst er jo sært og smalt, men jeg har alltid følt meg velkommen her, også av dem som ikke er interessert i det jeg driver med. Alle små steder har en dugnadskultur, og i Vestfossen er den ekstra stor.

I begynnelsen var det mange av Vestfossens innbyggere som ikke våget seg inn døra på det nye samtidskunstmuseet i den gamle fabrikkbygningen. Men det har endret seg.

Det kan jo ikke bli verre, tenkte jeg.

—  Morten Viskum

Viskum har i alle år drevet utstrakt lobbyvirksomhet for å fremme Vestfossen Kunstlaboratorium.

En gang dro han til nabobygda Darbu på et Frp-møte, selv om han visste at de var imot offentlig støtte og dermed også til Vestfossen Kunstlaboratorium.

– Det kan jo ikke bli verre, tenkte jeg.

– Vi hadde en varaordfører fra Frp på den tiden, en litt underlig person. På papiret var han jo imot støtte, men han kom hit flere ganger og betalte billetter og tok med seg hele familien. Vi hadde også Siv Jensen på besøk, som fikk lirt av seg «dette kunne jeg gjort bedre», mens på tomanns hånd var alt annerledes.

Viskum forteller at han kan snakke med de fleste, og at han møter mange folk som gjerne mener mye om kunst og vil diskutere.

– Kunst skal behage, var det en som sa. Jeg svarte med at vi nok aldri kom til å bli enige. Ingen sier vel at litteratur eller film bare skal behage? Han tenkte vel på kunst som han ville ha hjemme i stua si.

[ Helgens låter: Emilie Nicolas funker opp fuglelivet og Erika Norwich sier f**k you til stemor ]

Gullalderkunst og forgylte politikere

Kunstlaboratoriet er kjent for å vise omdiskutert samtidskunst av alle slag, men har de siste årene utvidet med å vise eldre norsk malerkunst i Galleri Star, et av utstillingslokalene. Det startet med landskapsmaleren Frits Thaulow i 2019, og fortsatte med Peder Balke.

Mange kom bort til Viskum, som av og til sitter i billettluka, og sa at «endelig viser dere kunst som vi forstår».

– Vi sørger for å bruke de innerste rommene til den eldre kunsten, så publikum også får med seg samtidskunsten på veien, røper Viskum og ler.

Du ser det ikke som fallitterklæring, at dere må bruke gullalder-kunst som Thaulow og Balke for å trekke flere?

– Nei, absolutt ikke. Ja, det er riktig at vi treffer bredere, at det kanskje kommer folk som ellers ikke ville ha kommet. Men jeg har bestandig vært opptatt av all slags kunst og alle perioder, og jeg synes den eldre kunsten hører hjemme også på disse veggen, forklarer Viskum.

Og det er ikke vanskelig å bli overbevist.

Når du ser tilbake på disse 20 årene, hva vil du trekke fram som det aller mest betydningsfulle?

– Det beste er den utrolig fremoverlente kommunen jeg kom til. Jeg tror virkelig ikke det er mange som hadde gått for noe sånt, sier Viskum og fortsetter;

– På åpningen av jubileumsutstillingen i vår, var det så hyggelig å møte på den gamle rådmannen, Jostein Barstad. Han var visjonær som så hva dette kunne bli den gangen for over 20 år siden. Nå er det jo vanlig å bruke kunst og kultur som stedsutvikling, alle ser at det skaper mye mer, men han var innovativ og så det allerede da, fastslår Viskum, og legger til at han i flere år truet Barstad med å lage en forgylt skulptur av ham.

– Men det ville han ikke! Viskum ler.

I tillegg til Jostein Barstad var også daværende ordfører i Øvre Eiker, Anders B. Werp, med i Viskums tidlige heiagjeng. De to hadde stor tro på Morten Viskum og hva han kunne få til i den nedlagte fabrikken i Vestfossen.

Kombinasjonen av å være høyrøsta og holde kvalitet, det syntes vi var bra

—  Jostein Barstad, tidligere rådmann i Øvre EIker

La oss høre hva de sier i 2023, om Vestfossen Kunstlaboratorium og om Morten Viskum.

Daværende rådmann Jostein Barstad:

– For den delen av befolkningen som var opptatt av kultur ble Vestfossen kunstlaboratorium en forsterkende effekt, og et tiltak for å styrke selvtilliten. Noen var entusiastiske, andre var nøytrale og noen syntes ikke om dette i det hele tatt. Men de fleste syntes at Morten Viskum og Vestfossen kunstlaboratorium var en bra ting.

– Kombinasjonen av å være høyrøsta og holde kvalitet, det syntes vi var bra, han traff godt. Samtidig som det ble liv i de uvirksomme lokalene.

Selv om Vestfossen kunstlaboratorium har hatt sine bølgedaler, forteller Jostein Barstad videre at det sto helt klart for ham at dette samtidskunstsentret ville bestå.

– Han er en stayer, han Morten.

Daværende ordfører i Øvre Eiker, Anders B. Werp (H):

– Omfanget av hva Vestfossen Kunstlaboratorium har blitt kunne vi ikke helt ane, men vi hadde stor tro på prosjektet den gangen for 20 år siden. Vi hadde møtt mange dyktige og vidløftige folk, men hos Viskum var det mer, her var det handling og engasjement av det sjeldne slaget. Han hadde en visjon om stedet som appellerte veldig til oss, og som vi hadde stor tro på.

Werp understreker at det var Morten Viskum selv som var den bærende kraften.

Han forteller videre om betydningen det er for bygda å ha et samtidskunstsenter hvor skolene kan komme på besøk, hvor elevene kan undre seg, vekke nysgjerrighet og fantasi.

[ Peder Balke: Fra Metropolitan til Vestfossen ]

Fremtidsjubileum

Vestfossen kunstlaboratorium har kommet for å bli, og målet om å vise internasjonal samtidskunst av høy kvalitet, med en lav dørterskel, er de fleste enige om at de har de klart.

Kunstanmelder i Dagsavisen Lars Elton, har anmeldt 19 av 20 utstillinger på Vestfossen Kunstlaboratorium og han forteller her om stedets betydning for samtidskunsten i Norge:

– Vestfossen Kunstlaboratorium har fra første dag hatt enorm betydning som et alternativ til de store institusjonene i Oslo og også samtidskunststeder rundt om i landet. Kunstlaboratoriet rettet tidlig en stor del av oppmerksomheten mot private samlere, noe vi ikke var så vant til, og de viser museumssamlinger som man sjelden ser. Etter hvert hentet de inn internasjonale kunstnere til separatutstillinger som vi knapt hadde sett tidligere i Norge. At Vestfossen Kunstlaboratorium er styrt av Morten Viskum som selv er kunstner, skiller seg dessuten klart ut fra de fleste andre steder.

Kan du si noe om hvilken anerkjennelse Vestfossen Kunstlaboratorium har for kunstnerne, både de norske og de internasjonale?

– Jeg opplever at mange kunstnere mener det er en av de mest prestisjetunge kunstinstitusjoner å være en del av, fordi profilen er så sterk og fordi innholdet er kuratert med en veldig høy bevissthet. Den kunstneriske profilen som Vestfossen Kunstlaboratorium har, viser en standard de flere kunstnere ønsker å assosieres med, konstaterer Lars Elton.

For noen år siden ble Lars-Andreas Kristiansen ansatt som daglig leder, og Morten Viskum ble kunstnerisk leder. Viskum bekrefter at det kjentes veldig bra å takke av som daglig leder, ti år på overtid som han selv sier.

– Jeg tror også en del av fagmiljøet synes at Vestfossen Kunstlaboratorium er litt annerledes fordi det er kunstnerdrevet, både Lars-Andreas og jeg er kunstnere, sier Viskum.

Hvordan ser du på Vestfossen kunstlaboratorium og fremtiden?

– Vi lever jo i en ny tid og en komplisert verden som vi ikke ser rekkevidden av. Kunsten forandrer seg jo med tiden, og jeg er ikke redd for å ta til meg alt det nye som skjer. Vi må bare stole på at det er politisk vilje til å fortsette å se verdien av institusjoner som dette. Og de 120 elevene fra 8. klasse som var her i dag, det har også en verdi. Strømpriser og inflasjon får vi bare løse. Pandemi løste vi også. Vi må bare forholde oss til den hverdagen vi lever i, reflekterer Viskum, og legger til slutt til;

– Jeg er ikke lenger redd for at dette skal gå – vi skal feire 30, 40, 50 år!

[ Renbergs heftige historietime ]

---

Vestfossen kunstlaboratorium 2003–2023

2000: Morten Viskum kjøper en del av nedlagte Vesfos Cellulose, 1. november, overtakelse 1. februar 2001

2001: Transformasjon (i perioden februar 2001 til åpningen 10. mai 2003) av fabrikklokalene til visningssted for samtidskunst

2002: Stiftelsen Vestfossen Kunstlaboratorium opprettes, med Morten Pettersen som styreleder og Morten Viskum som daglig leder

2003: Åpning. Utstilling: For alle. Årsverk: 0

2004: Utstilling: Tusenfryd. Årsverk: 0,1

2005: Galleri Star etableres og soloutstillinger av internasjonale stjernekunstnere. Utstillinger: Reunion og Joseph Beuys. Årsverk: 0,2

2006: Utstillinger: Connecting people og Louise Bourgeois. Årsverk: 0,5

2007: Egen post på statsbudsjettet med 500.000. Utstillinger: OH MY GOD! og Herman Nitsch. Årsverk: 1

2008: Utstillinger: Every Body Counts og Luc Tuymans. Årsverk: 2

2009: Ekstraordinære stimuleringsmidler pga. finanskrisen. Utstillinger: Nachspiel/Vorspiel og Alex Katz

2010: Utstillinger: Grand National/ Britisk kunst og Sally Mann

2011: Ny styreleder: Sigmund Bakken. Utstillinger: SKRIK og Kjartan Slettemark. Årsverk: 3

2012: Utstillinger: Jack Helgesen Family Collection og Bernd og Hilla Becher. Årsverk: 4

2013: Utstillinger: 1986-2013/ En kunstner som samler kunst og Jørgen Dobloug. Årsverk: 5

2014: Utstillinger: Back to basics, Carin Ellberg og Jørgen Dobloug del 2. Årsverk: 5

2015: Utstillinger: Tech 4 Change, Rose Wylie, Hele verden i bilder! og Kamilla Skrinde. Årsverk: 5

2016: Utstillinger: Ny styreleder, Preben Holter Ellingsen. Utstillinger: Please Return to Busan Port, Mimmo Paladino og Ryszard Warsinski. Årsverk: 5

2017: Utstillinger: Ekstrabevilgning i rev. nasjonalbudsjett på kr 800.000. Utstillinger: If you don´t like art, goodbye, fuck off, go home … Thomas Houseago og Synnøve Anker Aurdal. Årsverk: 5

2018: Ny daglig leder, Lars -Andreas Kristiansen. Morten Viskum blirkunstnerisk leder. VKL tildeles en 3-årig gave fra Sparebankstiftelsen DNB på kr 1,5 mill. per år. Utstillinger: Contempory Chaos, Bjarne Melgaard & Sverre Bjertnes, Truckene Suser Frem og Tilbake og Østlandsutstillingen. Årsverk: 5

2019: Permanent økning i statsbudsjettet på kr 1 mill. Utstillinger: Kubatana, Frits Thaulow og Christer Glein. Årsverk: 5

2020: Koronaepidemi, men VKL holder åpent hele sesongen. Utstillinger: ÅPENT (i stedet for stengt). NATURE be Krafted og Fabrikken. Årsverk: 4

2021: Utstillinger: Til Deg (Kunstgaven 2018-2020). Peder Balke, Trude Viken og Folk i arbeid. Årsverk: 5

2022: Utstillinger: Girl Meets Girl, Anna-Eva Bergman. Erik Wessel og Ung i fabrikken. Årsverk: 5

---