Hebler-bilder stilles ut: – Han mislikte all luksus og fjas

Fredrikstad-kunstneren Herman Heblers kompromissløse konstruktivistiske stil gikk nesten på livet løs på slutten av 1960-tallet.

Fru Ulla Hebler minnes at det kunne gå et års tid uten at det ble solgt et bilde. Heblers loftsatelier var så kaldt at Hebler måtte gå ned på Fredrikstad jernbanestasjon for å varme seg om vinteren. Rottene raslet i krokene. Likevel fulgte Herman Hebler sin egen kurs, han så seg verken til høyre eller venstre. Kontakten med andre norske kunstnere var minimal.

Norges siste avantgarde-kunstner

Hermann Hebler var utvilsomt en av Norges siste virkelige avantgarde-kunstner da han døde, 95 år gammel i 2007.

Heblers rendyrkede og strenge geometriske former møtte større forståelse og anerkjennelse i utlandet enn i Norge, men interessen øker stadigfor Heblers kunst her hjemme.

Den til tider innadvendte kunstneren dyrket kinesisk filosofi og meditasjon. Hebler fikk inspirasjon av stillhet og ro i hjembyen Fredrikstad. Men det er store avantgarde-kunstnere som Kazimir Malevich og Piet Mondrian som danner et kunsthistorisk bakteppe for den norske kunstneren.

Kunstnerens kompromissløse konstruktivistiske stil gikk nesten på livet løs på slutten av 1960-tallet. Fru Ulla Hebler minnes at det kunne gå et års tid uten at det ble solgt et bilde. Heblers loftsatelier var så kaldt at Hebler måtte gå ned på Fredrikstad jernbanestasjon for å varme seg om vinteren. Rottene raslet i krokene. Likevel fulgte Herman Hebler sin egen kurs, han så seg verken til høyre eller venstre. Kontakten med andre norske kunstnere var minimal.

Pioner

Det nyskapende bruddet i Heblers kunstneriske uttrykk falt i tid sammen med brannen i kunstnerens atelier i 1968. Det meste av Heblers tidligere produksjon gikk bokstavelig talt opp i flammer. Opp av asken kom et nytt uttrykk. Herman Hebler gikk over til en kompromissløs konstruktivisme, en geometrisk kunst basert på grunnformene sirkel, kvadrat og trekant. Rene flater og skarpe linjer ble et kjennemerke for ham. Helt fra 1950-tallet hadde den internasjonale Fredrikstad-kunstneren vært en pioner med silketrykk-teknikken (serigrafi), som da var lite kjent som kunst-teknikk i Norge. Nå fikk silketrykk og malerier et nytt formalt uttrykk.

Heblers kunst er i dag innkjøpt av Nasjonalmuseet, Museet for samtidskunst og Victoria and Albert Museum i London, samt en rekke andre samlinger. Han fikk også anerkjennelse i hjembyen, primært for innsatsen med grafikk-triennalen i Fredrikstad frem til 2000.

Det internasjonale gjennombruddet kom med utmerkelser fra Riverside Museum i New York. Kunstutdannelsen hadde Hebler blant annet fra Kunsthochschüle i Essen før krigen.

Sparsommelig

Herman Hebler var som person sparsommelig på alle måter. Han mislikte all luksus og fjas. Hebler levde et enkelt liv, noe Ulla Hebler ser gjenspeile seg i formen på bildene. Da Herman gikk over til den konstruktivistiske stilen, sa han til sin kone:

«Nå har jeg kommet til det punktet jeg alltid har ønsket meg – det helt enkle».

Og om folk flest syntes kunsten hans var vanskelig å forstå, sa Herman Hebler, med referanse til Hamsun:

«Jeg har tid til å vente, levende eller død».

Fru Ulla Hebler sier det er lettere å nå frem med Herman Heblers uttrykk i våre dager enn tidligere. I dagens arkitektur og interiørstil passer Heblers bilder inn i en helhet, mener hun.

Kunstformer som ikke alle kunne forstå på 1960- og 70-tallet, har nå blitt mer akseptert hos brede lag av publikum.

Det hører med til historien om Herman Heblers avantgardistiske kunstnerliv at han startet med forsøk på digital kunst i en alder godt over 90 år.

PS! Utstillingen «Forsommeren på Soli» åpner lørdag 7. mai. Og disse stiller ut: Marta Runemark (skulpturer), Eva Christin Laska (grafikk), Johanna Friberg (kermaikk), Herman Hebler (malerier og grafikk) og Ståle Gerhardsen (malerier og grafikk).