I to år har Hvaler-kunstneren jobbet med serien han har kalt «Scener fra den andre verdenskrig». Nylig åpnet utstillingen i Galleri Sand i New York. Ti monumentale oljemalerier forteller historier om individer som midt i krigens grusomheter valgte å være frie menneske og bevare sin verdighet.

Valgets kraft

– Ved livets yttergrense, ja, faktisk på terskelen til døden, fantes det mennesker som valgte å forsake sitt eget og ofre seg for den gode sak. Det er kraften i disse individuelle valgene jeg har ønsket å utforske, sier Sand til Fredriksstad Blad.

Tidlig på 1990-tallet opplevde jeg selv å bli karikert som hengiven nazist som gjorde Hitler-hilsen.

Han mener selv at han aldri kunne ha malt disse bildene for 20 år siden.
– Først nå er det kunstfaglige klimaet slik at det er mulig å belyse denne tematikken som figurativ maler uten å bli beskyldt for å ha nazisympatier, sier han.
– Utdyp?
– Det figurative maleriet var i mange år det rene formspråket til Nazi-Tyskland. Vi som malte figurativt fikk ofte høre at vi «var litt brune». Tidlig på 1990-tallet opplevde jeg selv å bli karikert som hengiven nazist som gjorde Hitler-hilsen. Det var både uvirkelig og uhyggelig.

God respons

Vebjørn Sand innrømmer at han var spent på mottagelsen, spent på om bildene og tematikken ville provosere.
– Heldigvis har responsen vært utelukkende positiv. Særlig gleder det meg at jøder som har sett utstillingen har gitt uttrykk for at de likte den, sier han.
– Bildene har en brodd og et alvor som ikke har preget din kunst i særlig grad til nå?
– Jeg er enig. Etter å malt vakre bilder i årevis, føles det riktig og meningsfylt å dvele ved livets nattside, ved ondskapens vesen – og ikke minst, den ultimate humanismen.

Det beste til nå

– Har du lyktes?
– Ja. Disse bildene er nok det beste jeg har laget. Og jeg kommer til å komplettere serien med flere malerier fra krigen. Dette blir mitt hovedprosjekt fremover.
(Saken fortsetter under filmen)

– Får vi se bildene i Norge?
– Det vet jeg ikke. Jeg har vurdert en vandreutstilling, men ingenting er bestemt.

Krigen som ramme

Vebjørn Sand oppfatter seg ikke som krigsmaler i tradisjonell forstand selv om han tar i bruk krigsestetikk. Han har brukt krigen som ramme for å fortelle historier som berører ham.
– Jeg spenner opp scener, tablåer om du vil, men grafser ikke i blod og gørr. Har i stedet valgt å male stille, psykologiske bilder.
Ved bevisst å blande ulike teknikker og virkemidler skaper jeg kontraster som gir bildene etiske nyanser og en egen symbolverdi.
For at serien skal ha historisk troverdighet, trekker han frem fem personer som levde under krigen og belyser deres skjebne.

Ble skutt

En av dem er den tyske soldaten Josef Schultz som en julidag i 1941 foretok et skjebnesvangert valg.
– Josef ble satt til å ta livet av en gruppe jugoslaver, men han nektet å adlyde ordre. I stedet la han ned riflen og hjelmen sin og sluttet seg til rekken av jugoslaver som sto oppstilt med bind for øynene. Deretter ble han skutt av sine egne.
– Historien har opptatt meg i årevis. Den går inn til kjernen av det jeg ønsker å formidle, sier Sand.

Hvite Rose

En annen person han maler er Sophia Magdalena Schroll. Hun var en av lederne i den antinazistiske studentgruppen Hvite Rose. I 1943 ble hun arrestert og senere halshugget. Under utstillingsåpningen i New York var den eneste gjenlevende fra denne studentgruppen, 93 år gamle Traute Lafrenz, til stede.
– Et fantastisk menneske. Full av liv og vitalitet. I sommer var jeg heldig å få male henne i hennes hjem i Sør-Carolina, sier Vebjørn Sand.