Herman Hebler sitter lett tilbakelent i en sort stol i et stort og hvitt rom. Noen av hans stilrene og kontrastrike bilder pryder veggene, i det ellers så tomme rommet. Herman Hebler hilser med et fast håndtrykk og ønsker oss velkommen.
– Så fine dere var på håret. Hadde dere hatt krøller, hadde jeg kastet dere rett ut.
– Jeg liker rette linjer, sier han.

Blant eliten

Det var i desember triennalen "International Print Triennal - Krakow 2006" ble utgitt. I katalogen er 233 kunstnere fra hele verden representert, av dem er Fredrikstad-mannen Hebler den eneste fra Norge.
– Det er helt fantastisk, selv om jeg synes synd på mine kolleger, sier beskjedne Hebler.
Mellom fem og sju tusen kunstneriske bidrag fra hele verden ble sendt til juryen. Hebler sendte inn fire bilder. Hans kraftfulle "Existence" ble det eneste fra Norge i den internasjonale triennalen.
– Tenk å få oppleve noe sånt i den alderen! Det er helt utrolig, sier Hermans kone, Ulla Hebler.
Heblers strenge, klare og kontrastrike uttrykksform er lett gjenkjennelig i bildene hans. "Existence", som er å se i kunstkatalogen, viser Heblers konstruktivisme som går igjen i mange av bildene hans.
Men hadde det ikke vært for en tur til Paris på 60-tallet, er det ikke sikkert "Existence" hadde sett slik ut bildet gjør i dag. Hebler var nemlig redd for gult.
– Jeg gikk inn i en sidegate i Paris hvor jeg så en stor haug med gule sitroner. Tvers over gaten sto en nydelig, mørk dame, gul i håret med grønn topp.
– Jeg ble så inspirert at da jeg kom hjem begynte jeg å male med gult, det hadde jeg aldri gjort før, sier Hebler.

– Sånn skal det være

Selv om Herman Hebler i september rundet 95 år, er det ingenting som stanser kunstneren fra å arbeide.
– Sove? Nei, jeg jobber med bilder. Man kan ikke sitte og glane, sier han.
For bare dette året har 95-åringen hatt ikke mindre enn fire utstillinger.
– Det er ikke noe kjære mor! Men jeg er klar for flere, sier Herman Hebler.
Datoer for utstillinger i 2007 er ikke fastsatt enda, men Hebler lover at det vil være noen. For kunstneren sier selv at han jobber døgnet rundt.
– Først lager jeg et utkast. Så korrigerer jeg om natten. Hvis noe skurrer i bildene, lar jeg det ligge, sier han energisk og demonstrerer med armene.

Ubeskrivelig følelse

– Plutselig kan det gå opp for meg: Spissen er for kort i forhold til den bastante hovedkroppen! Det er en ubeskrivelig følelse når det endelig går opp for meg at "sånn skal det være".