Simon Årland (21) og Julian Storsteinnes (22) er to av fire lærlinger som for tida er knyttet til selskapet.
Johansen er stolt over at rederiet bidrar til at ansatte får muligheten til å ta fagbrev.
- Utdanningen og kostnader burde forankres i utdanningsloven og offentlige midler.
Han beklager at enkelte personer som satser på ei maritim framtid, risikerer full stopp i utdannelsen som følge av mangel på lærlingplasser.
Takkebrev
Noen bedrifter vil ikke ta inn lærlinger på grunn av økonomiske årsaker.
Bjørklids Ferjerederi mottok forleden brev fra kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen, som takket for at bedriften er med på å utdanne morgendagens fagarbeidere.
Statsråden forsikrer i brevet at regjeringen er opptatt av å skaffe flere læreplasser, slik at flere kan gjennomføre videregående opplæring og få et fag- eller svennebrev.
God oppfølging
Simon Årland jobber som maskinlærling på ferga Goalsevarre. Han har bak seg to år på videregående skole.
- Planen er at jeg er kvalifisert for fagbrevet i november neste år. Jeg får god oppfølging av rederiet og trives med en allsidig jobb.
Han sikter seg inn mot ei framtid på sjøen.
- Målet er å kunne jobbe som maskinist, sier Simon Årland.
For Julian Storsteinnes er en av hovedoppgavene å selge billetter for turen over Lyngenfjorden. Han begynte i vår.
Han har fagbrev som matros, og er for tida inne i en periode på 180 dager som kadett.
- Jeg satser på å ta sertifikat som styrmann, forteller Julian Storsteinnes.
Samfunnsansvar
Bernt Olav Johansen opplyser at Bjørklids Ferjerederi gjennom flere år har påtatt seg samfunnsansvar ved å utdanne fremtidas fagarbeidere på sjøen. For navigatører, maskinister og matroser stilles det krav til fartstid, noe som bare kan oppfylles gjennom tjeneste som lærling i rederi med kvalifiserte båter.
- Vi håper at noen lærlinger vender tilbake til Bjørklids Ferjerederi når vi utlyser ordinære stillinger, forteller driftssjef Bernt Olav Johansen.