– Det er ikke fritt for at det er forbundet med litt prestasjonsangst å være her for å male, men det har også vært en fantastisk opplevelse, sier den kjente kunstneren Unni Askeland.
Hun ankom Åsgårdstrand på søndag, og har brukt tiden siden da på å male i Munchparken. Maleriene blir en del av jubileumsutstillingen i Åsgårdstrand Galleri neste sommer.
Det var Askelands nære forhold til Munch som gjorde at nettopp hun ble valgt som utstiller i jubileumsåret 2013, opplyser gallerieier Vera Barlin.
– Jeg var vel egentlig ganske frekk da jeg i 2004 lagde en serie Munch-adopsjoner, sier Askeland selv. – Det kom ganske mange reaksjoner, både positive og negative. Men jeg er jo ikke den første som har latt meg inspirere av Edvard Munch.
– Så hvorfor fikk nettopp du en del negative reaksjoner?
– Jeg har blondt hår og rød leppestift, vet du. Nei, jeg bare tøyser. Man tuller ikke ustraffet med Munch i dette landet. Han er vår nasjonale skatt, og vår nasjonale pine.
At Askeland omtaler sine tidligere arbeider som Munch-adopsjoner er ingen tilfeldighet.
– Det må ikke forveksles med adapsjoner eller parafraser. Munch kalte jo selv bildene for «sine barn», og ettersom jeg var kommet til et stadium i livet da mine egne barn var blitt voksne, tenkte jeg at jeg kunne adoptere dem som mine egne, forklarer Askeland. – Husk hva Picasso sa: «En god kunstner stjeler. En dårlig kunstner kopierer.» Men de bildene jeg maler i parken nå, er ikke adopsjoner. Nå maler jeg mine egne malerier og forsøker å finne tilbake til noe av det som gikk tapt den gangen.
– Likevel er det ikke vanskelig å se inspirasjonen fra Munch?
– Nei, men linjene i landskapet ligger jo bare her! Man kan ikke unngå å se dem. Det var et stort øyeblikk da jeg oppdaget dem, sier Askeland begeistret.
Forholdet til Munch er nært og varmt.
– Det er et ekte kjærlighetsforhold. Han går aldri fra meg, slår kunstneren fast.
Hun har ikke gjort noen hemmelighet ut av at bruddet kunstnerektemannen Sverre Bjertnæs var opprivende. Hun bruker sitt eget liv i kunsten, både i malerier og i andre arbeider, som i den 7 minutter lange videoen hun nylig lagde, der hun sitter naken på en stol og roper «Failure» for å gråte ut sin smerte over samlivsbruddet. Videoen ble vist i Galleri Pink Cube tidligere i år.
På kvinnesiden i familien har det vært mange med kunstneriske talenter.
– Oldemor var den første kvinnen som i sin tid gikk på Kunst- og håndverksskolen i Bergen. Dessverre mistet hun alle fingrene på høyre hånd da hun arbeidet i et vaskeri. Etter det klippet hun håret og giftet seg med oldefar. Min egen mor ville gjerne male, men fikk ikke lov. Sånn sett har jeg vært heldig. Familien min har alltid backet meg opp. Jeg tror det er et større tap å ikke få lov til å gjøre det, og være det bevisst, enn å få lov og kanskje mislykkes.
Nå nyter den kjente kunstneren dagene i Åsgårdstrand til fulle.
– Når jeg er her i Munchparken og i Munchs hus, føler jeg på en måte at han er sammen med meg, at han står like ved meg og smiler, og på en måte tror jeg at det virkelig er slik. Jeg vil i alle fall gjerne tro at vi lever evig, og at vi ikke forsvinner når alt er over, sier en smilende Unni Askeland, og legger til: – Jeg har nylig passert 50, og innser at jeg antakelig ikke kommer til å leve like lenge som jeg har levd. Fra nå av skal jeg ha det bra, har jeg bestemt.