Det beste jeg vet med Unni Askeland
– Jeg er ikke noe oppskriftsmenneske. Jeg finner heller på ting.
Kunstner Unni Askeland (61) har nylig vært å se på TV-skjermen flere ganger i uken den siste tiden. Hun har nemlig vært en av forpakterne i årets «Farmen kjendis», og inne på gården har hun blant annet fått vise hva hun kan på kjøkkenet.
Askeland imponerte blant annet selveste «Mentor» med hønsefrikasseen sin, men om hun skulle servert ham noe i 2024, hadde valget falt på noe annet.
– Det måtte kanskje blitt en av pastaene mine. En med hjemmelaget pesto og marinerte scampi.
På gården forsøkte hun å lage det beste hun kunne av det som var der. Akkurat slik var det også da hun vokste opp.
– Morfar var byssegutt på et skip under krigen, og lagde alltid god, hjemmelaget, norsk mat. Raspeballer med flesk til, for eksempel. Jeg var ikke særlig begeistret da, men nå forstår jeg hvor god mat han faktisk lagde.
Da oldemoren hennes i Bergen inviterte til store selskaper med flere retter, sto Askeland ved siden av og fulgte nysgjerrig med.
– Alt var laget fra bunnen av. Jeg husker fremdeles smakene.
– Hva var det beste du visste da du var liten?
– Jeg har alltid vært veldig glad i mat. Kjøttkaker i brun saus, pølse og potetstappe, mammas lapskaus, sier Askeland fører hun plutselig kommer på noe annet:
– Nei, nå vet jeg! Hele familien vår har alltid vært glad i mammas pasta med tomatsaus og farsedeig, masse ost og persille på toppen. Da pappa lå på dødsleiet var det noe av det siste han spurte om.
Selv om retten ikke blir laget like mye lenger, er det ingen tvil om at pasta er blitt en av Askelands favoritter.
– Hvis jeg kan velge, så vil jeg ha østers til forrett, trøffelpasta til hovedrett og en panna cotta med kirsebær til dessert. Det er virkelig godt.
– Er det favorittdesserten din?
– Ja, men jeg er også veldig glad i de mer tradisjonsrike rettene, som multekrem i krumkaker, eller kompotter med krem eller fløte. Eller jordbær med fløte om sommeren. Tenk så godt.
Om hun skal lage noe hjemme en kveld, faller gjerne valget på en saus hun lærte av noen italienere.
– Sugo di Pomodoro. Det er en tomatsaus jeg lager fra bunnen av, og så varierer jeg litt om jeg vil ha den mer sterk, syrlig eller søt. Den er god å bare ha sammen med pasta, oliven og parmesan. Den lager jeg ofte.
Askeland følger sjelden oppskrift, men lar heller smakene vise vei.
– Jeg er ikke noe oppskriftsmenneske. Jeg finner heller på ting.
Mens vi prater med Askeland, er hun i gang med dagens frokost.
– Jeg har tre frokostfavoritter. Den ene kaller jeg «Bonjour». Jeg ble inspirert av en venninne i Berlin, som spiste denne retten på en kjent restaurant i Paris, så jeg har diktet opp navnet på retten. Den består av bløtkokte egg, en bagett man skjærer i tynne skiver, toppet med ordentlig smør, som rørossmør, salt og syltetøy. Barnebarna mine elsker det. Det er en himmelsk opplevelse.
Den andre favoritten er croque madame, mens den tredje er den hun skal lage til seg selv mens vi snakker på telefon.
– Det er en frokostquesadilla. Du tar en stor lefse, kutter opp chili, bruker forskjellige oster og krydder, steker egg, og så bretter du alt sammen. Du holder deg så mett av den, og det er altså så godt.
Tortillaen blir også tatt i bruk når Askeland skal lage seg et måltid hjemme alene. Da faller valget ofte på en spicy miks med enten kjøtt, fisk eller kylling, som deretter toppes med det hun har hjemme.
– Det er litt styr å lage lefsene, men jeg skal gjøre det en gang.
Hun er nemlig opptatt av lefsens konsistens.
– Jeg har prøvd alle fra butikken. Jeg rister litt på pakkene for å finne den absolutt mykeste. Det er forskjell på de som ligger fremst og bakerst, vet du! Det har hendt at jeg også har fått en pakke hvor lefsene har hatt mugg på seg. Da må jeg tilbake, og da blir de jo vettskremte i butikken, sier hun og ler.
– Har du et kjøkkenredskap du ikke klarer deg uten?
– En god kniv. Jeg fikk et veldig fint knivsett av sønnen min, men favorittkniven har blitt litt sløv. Jeg har en venn som har en knivsliper, så nå og da inviterer jeg ham på vin og god mat, og så sliper han kniven. Det tar 45 minutter.
– Har du en favorittsesong når det kommer til mat?
– Det er vel høsten. Alt høstes jo da! Grønnsaker, lammekjøtt – da kommer det meste.
Askeland forteller at hun gjerne tilbereder kalkun på denne tiden. Hun var nemlig sammen med en amerikaner i 20 år, som introduserte henne for Thanksgiving.
– Inviterer du til Thanksgiving hver høst?
– Nei, men inni hodet mitt gjør jeg det, sier hun lattermildt.
– Hvor vil du helst reise for matens skyld?
– Det første som kommer til meg, er Venezia, Roma og Paris. Men hvis du reiser til New York får du alt på ett brett.
Hun husker spesielt godt en restaurant i Roma.
– Der er det en restaurant som serverer så god pasta at vi måtte gå dit to ganger. Den heter Alfredo alla Scrofa.
– Har du en favorittkake?
– Det er litt morsomt, for det er en kake jeg har laget i snart 30 år. I familien kaller vi den «hvit dame», men det er rett og lett en marsipankake. Jeg lager helst sukkerbrødene, tre lag, og så dynker jeg de med juice eller melk, og så har jeg veldig mye krem imellom. Og så topper jeg med kirsebær! Det er så utrolig godt.
– Er det noe du aldri spiser?
– Spekesild. Eller sild generelt. Jeg er vokst opp med det, og nå klarer jeg det bare ikke.
Vil du få flere tips til gode oppskrifter og lese inspirerende saker om mat? Nyeste utgave av magasinet Godt kan bestilles fra vår nettbutikk (fri frakt!)
