Svein Bråthen

• Akbar, Usman; Jain, Avi Anand & Bråthen, Svein (2024). Sustainability assessment of inter-urban crowdshipping - A case study approach. Research in Transportation Economics. ISSN 0739-8859. 103. doi: 10.1016/j.retrec.2024.101409. Vis sammendrag

  Given the severity and effects of global warming, countries are undertaking attempts to restrict emissions through research, carbon taxes, and other means and policies. Over the last decade, one promising emerging concept in the sharing economy has been crowdshipping. It is currently in its early phases, with little research on its sustainability, particularly while operating in inter-city or inter-urban areas. This study focuses on the sustainability assessment of inter-urban crowdshipping through a case study approach, where the existent literature is scarce. The research employs a multi method quantitative approach with a case study, where descriptive analysis is used to explore the case company's operations. It addresses the other research questions by performing environmental and financial impact assessment considering two relevant scenarios with postal services and transporter operations. Data from the carrier's (Nimber AS, Norway) platform were extracted over 6 months and complemented with a survey for analysis. When compared to alternative scenarios in which 3 PL service providers are utilized, crowdshipping appeared to contribute to lower emissions. It also seemed to be more cost-effective for the users. Unpublished evidence from the ongoing EU LEAD project suggests that access to micro-hubs could be one important urban logistics policy instrument to enhance efficiency for crowdshipping platforms.

• Sakita, Benjamin Mosses; Helgheim, Berit & Bråthen, Svein (2023). Drivers, barriers, and enablers of digital transformation in maritime ports sector : a review and aggregate conceptual analysis. I Martins, Ana Lucia; Ferreira, Joao C.; Kocian, Alexander; Tokkozhina, Ulpan; Helgheim, Berit & Bråthen, Svein (Red.), Intelligent Transport Systems : 7th EAI International Conference, INTSYS 2023, Molde, Norway, September 6-7, 2023, Proceedings. Springer. ISSN 978-3-031-49379-9. s. 3–33. doi: 10.1007/978-3-031-49379-9_1. Vis sammendrag

  This paper develops a conceptual framework for digital transformation in the maritime ports sector. The study combines a systematic literature review and aggregate conceptual analysis to explicate drivers, barriers, and enablers of digital transformation. Our literature review is grounded in maritime ports’ existing albeit scant empirical evidence. Our attempt bridges the existing gap in ports literature review that has included articles from sources outside the maritime industry’s domain. We deploy aggregate conceptual analysis on 35 maritime port related empirical literature and rank emerging concepts with respect to digital transformation phenomenon. We then synthesize 32 concepts deemed essential for the effective implementation of digital transformation in the ports sector. In doing so, four thematic categories emerge: i) drivers, ii) barriers, iii) enablers, and iv) digital transformation idiosyncrasies in ports. In terms of contribution, this study is one of the earliest efforts to aggregate factors related to digital transformation in the maritime ports sector. Our findings provide actionable insights that enable managers of maritime ports, stakeholders, and policymakers to successfully navigate the digital transformation process. For researchers, directions for future research are offered.

• Tveter, Eivind; Holmgren, Johan & Bråthen, Svein (2023). Time-varying travel demand elasticities and second-best road tolls. Journal of Transport Economics and Policy. ISSN 0022-5258. 57(2), s. 131–150. Vis sammendrag

  We estimate shortrun generalised cost elasticities using a case study where high road tolls have been removed, and assess how these elasticities vary through out the day and the week. The characteristics of this case enable us to iso late the demand effect because there are no alter native routes. Our results show that the elasticity is twice as high at the week end as during the work ing week, with stable effects through out the days in the work ing week. We also use the results to illustrate a use of time varying tolls to maximise welfare (second best road tolls) under a financial constraint.

• Tolcha, Tassew Dufera; Bråthen, Svein & Holmgren, Johan (2023). Causal relationships between the African aviation industry and the economy. I Button, Kenneth (Red.), Airlines and Developing Countries. Emerald Group Publishing Limited. ISSN 978-1-80455-861-4. s. 63–88. doi: 10.1108/S2212-160920230000010005. Vis sammendrag

  It is important for stakeholders to understand the driving forces of the aviation industry and economic wellbeing and how these sectors are interconnected. This chapter studies the relationships between the African aviation industry and the economy. It is framed as a causal linkage considering the priority investment sector that enhances the sustainable wellbeing of the society. Analyses were conducted for 38 African countries using time series data from 1981 to 2019. The results show that causal relationships are heterogeneous and context-specific. Four patterns of causal relationships between air travel demand and the economy are identified: unidirectional causality in either directions; bidirectional causality; and indeterminate causal direction. However, the causal direction in any economic or policy-related matter may change with political reforms and changes to economic policy.

• Mwesiumo, Deodat Edward; Halpern, Nigel; Bråthen, Svein; Budd, Thomas & Suau-Sanchez, Pere (2023). Perceived benefits as a driver and necessary condition for the willingness of air passengers to provide personal data for non-mandatory digital services at airports. Transportation Research Part A: Policy and Practice. ISSN 0965-8564. 171(May), s. 1–16. doi: 10.1016/j.tra.2023.103659. Vis sammendrag

  The willingness of individuals to provide personal data is of interest to policymakers and practitioners seeking to develop more intelligent transportation systems that create value for passengers using technologies, as well as to leverage the use of data more generally to accelerate digital transformation. This study examines the role of perceived benefits as a driver and necessary condition for the willingness of air passengers to provide personal data for non-mandatory digital services at airports. These are services that are not essential for the operation of the airport or for the safety and security of passengers but can enhance the passenger experience or generate additional revenue for the airport. Examples include receiving notifications to a mobile device about their journey and related products and services, accessing customer services online, joining and receiving electronic information from an airport loyalty programme, and making payments for products and services online or via a mobile application. The analysis is based on two samples of 235 and 218 respondents to an online survey where the second sample is used for the purpose of replication. Responses were analysed using a recently developed complementary approach that combines partial least squares structural equation modeling and necessary condition analysis. The findings confirm that perceived benefits are a significant driver and necessary condition for passengers’ willingness to provide personal data. More so, perceived benefits significantly attenuate the negative effect that privacy concerns have on passengers’ willingness to provide personal data. The findings offer theoretical and methodological contributions, as well as implications for policy and practice.

• Budd, Thomas; Suau-Sanchez, Pere; Halpern, Nigel; Mwesiumo, Deodat Edward & Bråthen, Svein (2021). An assessment of air passenger confidence a year into the COVID-19 crisis : a segmentation analysis of passengers in Norway. Journal of Transport Geography. ISSN 0966-6923. 96(October), s. 1–12. doi: 10.1016/j.jtrangeo.2021.103204. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The COVID-19 crisis has become the most intense and long-lasting in the history of aviation. There is already a significant literature on the immediate impact of the outbreak, as well as on speculation on the future evolution of the industry. This paper seeks to contribute to this discussion by assessing a year into the crisis the demand related aspects and passenger behavioural impacts of the pandemic. Specifically, the paper aims to identify discrete market segments of air passengers according to their shared attitudes and preferences about air travel in light of the COVID-19 crisis, as well as past behaviour and future travel intentions. To achieve this, we analyse data from a large (n = 2096) online questionnaire survey of air passengers in Norway. The cluster analysis identifies four distinct passenger segments, with each displaying varying attitudes, behaviours, and levels of concern about air travel. One of these groups, described as the ‘Apprehensive Elders’, were identified as having the highest level of concern about flying, and subsequently showed a sharp decline in their intention to travel in the future. Another group, termed the ‘Cautious Commuters’, showed similarly enhanced levels of concerns about flying, but maintained a high propensity to fly following the pandemic despite these concerns. Regarding possible interventions to increase confidence in flying in the future, across all segments the data shows a clear preference for more ‘traditional’ active interventions, including wearing of face masks and enforcement of physical distancing, over and above passive or technological interventions. Norway represents a valuable case as a possible signal for future policy and practice in relation to the recovery of air travel following the pandemic. The findings have important implications for air transport managers and decision makers in terms of managing the perceptions and expectations of different passenger groups as air travel begins to return. Keywords: COVID-19, Norway, aviation, passenger behaviour, survey

• Mwesiumo, Deodat Edward; Halpern, Nigel; Budd, Thomas; Suau-Sanchez, Pere & Bråthen, Svein (2021). An exploratory and confirmatory composite analysis of a scale for measuring privacy concerns. Journal of Business Research. ISSN 0148-2963. 136(November), s. 63–75. doi: 10.1016/j.jbusres.2021.07.027. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This paper reports a confirmatory composite analysis of a scale for measuring privacy concerns, and the effect of privacy concerns on the willingness to provide personal data. The analysis is based on 468 survey responses, divided into two contexts: airport digital services and online retail services. Results from both contexts confirm that privacy concerns consist of a third-order construct comprising two-second order constructs (interaction management and information management) and a first-order construct (awareness). The effect of privacy concerns on the willingness to provide personal data is higher in the airport digital context than in the online retail context. Also, the relevance of the three dimensions varies by context. Thus, researchers must carefully consider their research context and include items for the most relevant dimensions of privacy concerns in measurement models. Likewise, managers must prioritise dimensions of privacy concerns according to their business context. Keywords: privacy concerns scale, confirmatory composite analysis, partial least squares path modelling, airport management, online retail

• Tolcha, Tassew Dufera; Eric, Tchouamou Njoya; Bråthen, Svein & Holmgren, Johan (2021). Effects of African aviation liberalisation on economic freedom, air connectivity and related economic consequences. Transport Policy. ISSN 0967-070X. 110(September), s. 204–214. doi: 10.1016/j.tranpol.2021.06.002. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This article investigates the effects of air transport liberalisation on economic freedom and air connectivity, and the extended effects on economic development. A PLS path modelling estimator, applied to annual data for 52 countries over the period 2011–2019, shows that aviation liberalisation promotes economic freedom and improves air connectivity. The results also reveal that the economic contribution of air transport liberalisation varies across African countries and regions, relative to their levels of economic freedom and air connectivity. It is concluded that removing barriers to trade using air transport, combined with institutions that support economic freedom and the quality of air connectivity, may foster countries’ economic development. Keywords: liberalisation, economic freedom, air connectivity, economic development, Africa

• Halpern, Nigel; Mwesiumo, Deodat Edward; Budd, Thomas; Suau-Sanchez, Pere & Bråthen, Svein (2021). Segmentation of passenger preferences for using digital technologies at airports in Norway. Journal of Air Transport Management. ISSN 0969-6997. 91(March), s. 1–13. doi: 10.1016/j.jairtraman.2020.102005. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Airports are increasingly focused on implementing digital technologies at key stages of the airport journey to enhance the passenger experience. However, passengers have different preferences. TwoStep Cluster Analysis is used to reveal the presence of distinct segments according to their preferences. The findings are based on a survey of 6082 passengers at airports in Norway. Three distinct segments are identified: those that prefer traditional manual processes, those that prefer automated technology-based processes, and those that prefer more personalised technology-based processes. Significant differences are revealed for each segment according to passenger and trip characteristics and opinions regarding how the use of digital technologies at airports impact on personal privacy and human dignity. The findings contribute to knowledge on passenger preferences at airports and can help to inform airport decision making. Keywords: segmentation, digital technologies, airport experience, TwoStep cluster analysis

• Halpern, Nigel; Budd, Thomas; Suau-Sanchez, Pere; Bråthen, Svein & Mwesiumo, Deodat Edward (2021). Conceptualising airport digital maturity and dimensions of technological and organisational transformation. Journal of Airport Management. ISSN 1750-1938. 15(2), s. 182–203. Vis sammendrag

  As airports undergo digital transformation, ie a paradigmatic shift in the way digital technologies are adopted and used, there is a need for actionable insights to ensure that airport digital maturity is achieved. Using an integrative review of literature, this paper develops an airport digital maturity model, focusing mainly on a passenger experience perspective. The paper then delineates two dimensions of digital transformation — technological and organisational. Subsequently, an airport digital transformation model is conceptualised to identify key factors that airports need to consider when transforming their business and to analyse interesting lines of enquiry for future research. Insights offered by the model are relevant to both practitioners and researchers interested in conducting future studies in this area. Keywords: airports, maturity models, digital transformation, technology, organisation

• Marcucci, Edoardo; Gatta, Valerio; Le Pira, Michela; Hansson, Lisa & Bråthen, Svein (2020). Digital twins : a critical discussion on their potential for supporting policy‐making and planning in urban logistics . Sustainability. ISSN 2071-1050. 12(24), s. 1–15. doi: 10.3390/su122410623. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Poor logistics efficiency, due to low load factors caused by high demand fragmentation, will have relevant negative consequences for cities in terms of pollution, congestion and overall city liveability. Policy-makers should equip themselves with appropriate tools to perform reliable, comprehensive and timely analyses of urban logistics scenarios, also considering upcoming (i) technological changes, (ii) business model evolutions and (iii) spatial-temporal changes these innovations will produce. This paper discusses the Digital Twin (DT) concept, illustrating the role it might play and clarifying how to properly conceive it with respect to urban freight transport policy-making and planning. The main message is that without a sound theory and knowledge with respect to the relationships linking contextual reality and choice/behaviour, it is not possible to make sense of what happens in the real world. Therefore, the joint use of behavioural and simulation models should characterise a DT within a Living Lab approach so to stimulate effective, well-informed and participated planning processes, but also to forecast both behaviour and reactions to structural changes and policy measures implementations. Keywords: digital twins, urban freight, living lab, behavioural models, policy, planning

• Halpern, Nigel; Mwesiumo, Deodat Edward; Suau-Sanchez, Pere; Budd, Thomas & Bråthen, Svein (2020). Ready for digital transformation? The effect of organisational readiness, innovation, airport size and ownership on digital change at airports. Journal of Air Transport Management. ISSN 0969-6997. 90(January), s. 1–11. doi: 10.1016/j.jairtraman.2020.101949. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This study investigates the effect of organisational readiness, innovation and airport size and ownership on digital change at airports. Data is collected from a survey of managers at 94 airports worldwide and analysed using partial least squares structural equation modelling. Organisational readiness is found to have a direct effect on digital change. Organisational readiness also has a direct effect on innovation, which subsequently affects digital change. Airport size has a direct effect on digital change while the effect of ownership is not significant. The findings show that successful development of organisational readiness can be used to speed up the rate of innovation needed for digital change at airports. Keywords: innovation, organisational readiness, technology, digital transformation, airports

• Welde, Morten; Bråthen, Svein; Rekdal, Jens Ludvig & Zhang, Wei (2020). Road investments and the trade-off between private and public funding. Research in Transportation Economics. ISSN 0739-8859. 82(October), s. 1–9. doi: 10.1016/j.retrec.2020.100875. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This paper assesses the impacts tolls have on economic profitability. We show that Norway has a long and diversified tradition for financing road construction by means of tolls. 20–30 per cent of the total funds available for road funding consist of toll revenues. Despite this extensive use of tolls, there is a weak tradition for detailed studies of the economic effects from tolls. This implies that the net benefit of the projects may have been overestimated. In order to explore this in more detail, we have studied four tolled road projects. The paper provides an empirical assessment, by means of a transport model, of how to determine optimal funding in order to maximise net present value, given a set of financial and/or political constraints. The main finding of the paper is that tolling can have a significant impact on economic profitability and that these effects should be examined carefully as part of the basis for the investment decision. Keywords: tolls, road tolls, toll financing, appraisal, cost benefit analysis, economic profitability

• Bråthen, Svein & Hoff, Karoline Louise (2020). Economic impact assessment of regulatory changes : a case study of a proposed new ICAO standard for contaminated runways. Sustainability. ISSN 2071-1050. 12(15), s. 1–27. doi: 10.3390/SU12155897. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The literature on economic impact assessments (EIA) of regulatory changes in the transport sector is scarce. This study examines how a change in the regulatory framework for air transport could affect transport costs. The case in question is the International Civil Aviation Organization (ICAO) State letter AN 4/1.2.26-16/19that proposed to set a higher minimum friction on runways operated during slippery conditions. This may affect operations, particularly in the northern hemisphere. Four Norwegian airports that operate under severe winter conditions are used as examples. Sudden cancellations or transfers to another airport give additional costs per passenger, ranging from NOK 750 to NOK 5600 per return flight. If these results are generalized to all affected flights in Norway, the annual estimate is NOK 400–450 million. These numbers may not seem exorbitant. However, the costs are mainly borne by a limited number of airports. Some of them may have to close during winter, with severe consequences for local communities. This study illustrates how effects of a proposed regulatory change may be assessed in order to aid the decision-making process. The impacts on aviation safety are not considered. Data on aircraft accidents in Norway do not indicate significant effects from the proposed regulatory change. Keywords: aviation ; economic impact assessment ; cost benefit analysis ; regulatory changes ; runways.

• Tolcha, Tassew Dufera; Bråthen, Svein & Holmgren, Johan (2020). Air transport demand and economic development in sub-Saharan Africa: Direction of causality. Journal of Transport Geography. ISSN 0966-6923. 86(June), s. 1–14. doi: 10.1016/j.jtrangeo.2020.102771. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Air transport may be a key tool to advance economic development. However, it is uncertain whether air transport boosts economic development, or vice versa. Both views have theoretical and empirical support. In some countries and regions, air transport is important for initiating development, for example by attracting foreign direct investment or granting access to lifelines. Elsewhere, economic development drives air transport demand. Establishing the direction of causality for regions/countries segmented by income level may inform pragmatic policy. This study analyzes the causal relationship between air transport demand and economic development for six sub-Saharan African countries for the period 1981–2018. Vector error correction and vector autoregression models are employed to identify long- and short-run causalities. The results reveal heterogeneous, context-specific causal relationships. In the long-run, for South Africa, Nigeria and Kenya, the direction of causality runs from economic development to air transport demand; for Ethiopia, causality runs in the opposite direction, with increased demand for air transport promoting economic development; and for Senegal and Angola, the relationship is too weak to infer causal directions. Possible explanations for this heterogeneity include differences in per capita income, low-cost carriers' share of national aviation markets, the presence of large home-based airlines, and comparative geographical advantage as a natural hub. Keywords: air transport demand, economic development, cointegration, causality analysis, sub-Saharan Africa

• Halpern, Nigel; Budd, Thomas; Suau-­Sanchez, Pere; Bråthen, Svein & Mwesiumo, Deodat Edward (2019). Towards Airport 4.0: Airport Digital Maturity and Transformation, Proceedings of the 23rd World Conference of the Air Transport Research Society. VU University. Vis sammendrag

  Based on a review of literature, this paper applies the concept of maturity models to airport digital transformation, focusing mainly on a passenger experience perspective. The paper shows how airport digital maturity ranges from the mere replacement of analogue processes through to the more progressive and innovative adoption of digital technologies for adding value to specific processes. Ultimately, the industry is undergoing a progressive digital transformation, a paradigmatic shift in the way digital technologies are adopted and used, but also in terms of how airports address organisational challenges associated with transforming their business. Key factors that airports need to consider when transforming their business are illustrated in an airport digital transformation model. The model also provides a conceptual framework for researchers interested in conducting future studies in this area.

• Bråthen, Svein & Eriksen, Knut Sandberg (2018). Regional aviation and the PSO system : level of Service and social efficiency. Journal of Air Transport Management. ISSN 0969-6997. 69(June), s. 248–256. doi: 10.1016/j.jairtraman.2016.10.002. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The variation in Level of Service (LOS) and the objective of the Public Service Obligation (PSO) system raises the need for a method for determining the LOS based on social efficiency measures. Such a method is developed for assessing PSO and LOS in Norway. This paper presents and discusses this method, which may be relevant for other countries that employs similar supporting systems for air transport. A stepwise procedure is suggested for assessing PSO routes: Firstly, a framework for deciding upon LOS for air transport under PSO is presented. Secondly, we present a way of doing rough calculations of socio-economic profitability of PSO routes compared with best alternative transport. Finally, a model is presented which refines these calculations. One finding from the model simulations is that loosening the LOS restrictions on this type of regional aviation may lead to increased ticket prices and a reduced LOS. PSO restrictions may lead to a situation close to social optimum if wisely chosen. The most important step in future research is probably to test and refine the numerical model. Keywords: public service obligation, Level of Service, socio-economic analysis, air transport

• Schøyen, Halvor & Bråthen, Svein (2015). Measuring and improving operational energy efficiency in short sea container shipping. Research in Transportation Business and Management (RTBM). ISSN 2210-5395. 17(December), s. 26–35. doi: 10.1016/j.rtbm.2015.10.004. Vis sammendrag

  This study develops a detailed operational activity-based method to estimate energy efficiency for feeders vessels, both during sailing condition and whilst in port working containers. Two case studies from the North Sea provide empirical evidence on feeder operations and energy efficiency and are compared to estimates presented by International Maritime Organization. The results show that if aggregated methods for energy efficiency estimation are used, appropriate vessel sailing speed, port time/sailing time ratio and cargo capacity utilization need to be taken into account. Information sharing between ocean carriers, feeder operators, port agents and terminals is usually not adequate to allow operational speed optimization per leg. Further, port and terminal price tariffs justifying 24/7 loading/discharging seem to be necessary to stimulate shorter feeder turnaround time and allow for slow steaming and fuel savings. In addition, alignment of incentives for fuel savings among the vessel officers and other parties in the supply chain is critical.

• Tveter, Eivind & Bråthen, Svein (2015). Bidrar transportinvesteringer til å oppfylle målene om økonomisk vekst og regional utvikling? I Odeck, James & Welde, Morten (Red.), Ressursbruk i transportsektoren – noen mulige forbedringer. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. ISSN 978-82-93253-42-6. s. 146–163.
• Sunde, Øyvind & Bråthen, Svein (2012). Mode-choice games in intermodal transport chains – Theoretical model and some case study evidence. Proceedings : European Transport Conference. ISSN 1474-9122. s. 1–15. Vis sammendrag

  Shippers can usually choose between several modes of transport in order to ship their cargo. For some modes of transport such as truck, the capacity of each vehicle is limited. As a consequence, there are no significant economies of scale. For other modes of transport such as sea transport, the capacity of a vessel allows for a large volume of cargo, thereby making it possible to exploit the inherent and significant economies of ship size. But if sea transport is to be viable and efficient as compared to truck however, one must typically consolidate the cargo of several shippers in order to provide a sufficiently frequent service at a sufficiently low freight rate. Thus, the shippers’ mode choices are mutually dependent. If a small number of shippers account for a rather large volume of cargo as may very well be the case (Puckett et al, 2011), one must expect that these shippers take these mutual dependencies into account when choosing mode of transport. This being the case, mode choice should be analysed in terms of game theory.

• Halpern, Nigel & Bråthen, Svein (2012). Importance of regional airports for businesses in Norway. Journal of Airport Management. ISSN 1750-1938. 6(4), s. 381–396. Vis sammendrag

  This study investigates the impact of regional airports on businesses in Norway. In particular, it investigates the impact of two regional airports: Ålesund Airport and Brønnøysund Airport.The study compares opinions of businesses served by the respective airports and is based on the findings of an online survey that was completed by over 350 businesses.The analysis finds that the airports play an important role in securing accessibility for local businesses and subsequently supporting their transport needs, especially for business travel and networking activities.The analysis also finds that air service provision is able to influence business investment and location decisions.The analysis finds that impacts vary for the different airports and tend to reflect the size and scope of services at the airport or specific characteristics of the region.

• Odeck, James & Bråthen, Svein (2012). A meta-analysis of DEA and SFA studies of the technical efficiency of seaports : a comparison of fixed and random-effects regression models. Transportation Research Part A: Policy and Practice. ISSN 0965-8564. 46(10), s. 1574–1585. doi: 10.1016/j.tra.2012.08.006. Vis sammendrag

  This paper presents a meta-analysis of variations in seaports’ Mean Technical Efficiency (MTE) scores based on 40 studies published in refereed academic journals. We link the variation in estimated MTE scores to differences in the following factors: the frontier methodology used, which essentially are the Data Envelopment Analysis (DEA) and the Stochastic Frontier Analysis (SFA); regions where seaports are situated; type of data used; number of observations; and the total number of variables used. Furthermore, we compare fixed-effects against a random-effects regression model where the latter assumes that the individual study specific characteristics matter while the former assumes that there is one general tendency across all studies. We present several findings based on the data: (1) the random-effects model outperforms the fixed effects model in explaining the variations in MTEs, (2) recently published studies have lower MTE scores as compared with earlier published studies, (3) studies that used nonparametric DEA models depict higher MTE scores as compared with those that used SFA models, (4) panel data studies have lower TE scores as compared with cross-sectional data, and (5) studies using European seaport data produce lower MTE scores when compared with the rest of the world. Finally, our results contradict some previous meta-analysis studies of TE scores. We encourage the use of random- effects models in meta-analysis studies because they account for individual study specific effects.

• Bråthen, Svein & Halpern, Nigel (2012). Air transport service provision and management strategies to improve the economic benefits for remote regions. Research in Transportation Business and Management (RTBM). ISSN 2210-5395. 4, s. 3–12. doi: 10.1016/j.rtbm.2012.06.003. Vis sammendrag

  Air transport services are often key factors in the transport system in remote regions. They allow human and natural resources to be used more efficiently and they have impacts for resource allocation as well as for value added and income. This paper deals with air transport in remote regions and the main objective is to pinpoint some factors that can be addressed to contribute to regional economic development in a more efficient way. It is based on a literature review and experiences with services under Essential Air Services and Public Service Obligation (PSO) programs. Hence, the discussion of air transport provision in regions is limited to situations where there is a claimed need for some kind of third party involvement to make the services viable. This involvement is most often done by means of subsidies from central or local authorities. It is recommended that factors like the need for subsidies, the level of air fares and the process of competitive tendering under Public Service Obligation should be thoroughly addressed to make the regional air transport system act as a viable supporting factor for regional economic development. These factors are complex and further research is needed to address them in full.

• Merkert, Rico; Odeck, James; Bråthen, Svein & Pagliari, Romano (2012). A Review of Different Benchmarking Methods in the Context of Regional Airports. Transport reviews. ISSN 0144-1647. 32(3), s. 379–395. doi: 10.1080/01441647.2012.662707. Vis sammendrag

  This paper reviews the existing literature on airport benchmarking. In addition to assessing the advantages and disadvantages of partial productivity measures (PPM), we also discuss parametric and non-parametric methods with reference to previous applications to the airport sector. Our analytical framework for research synthesis is based on a comparative study of the existing research findings and includes not only results from longitudinal, cross-sectional and panel data analyses but also findings of our own two-stage data envelopment analysis (DEA) case study. Our findings suggest that the more sophisticated approaches can deliver powerful insights into the performance of regional airports. The data for such an analysis are available, yet no previous attempt has been made to apply these methods to the context of regional airports. However, challenges do exist, especially for very small airports, in terms of the reliability, quality, robustness and complexity of such an efficiency analysis. As a result we recommend that an appropriate methodology for comparing the efficiency of regional airports should be based on a combination of PPM with either a two-stage DEA or a stochastic frontier approach approach.

• Halpern, Nigel & Bråthen, Svein (2011). Impact of airports on regional accessibility and social development. Journal of Transport Geography. ISSN 0966-6923. 19(6), s. 1145–1154. doi: 10.1016/j.jtrangeo.2010.11.006. Vis sammendrag

  This study compares the impact that two airports in Norway have on regional accessibility and social development. One of the airports is a small-sized airport that serves a relatively remote region and has direct air services to other regions in Norway but not to the capital city of Oslo or to destinations abroad. The other is a medium-sized airport that serves a relatively accessible region and has direct air services to the capital city of Oslo and to a number of destinations in Norway and abroad. The study compares opinions of residents that live in the respective regions and is based on the findings of a postal survey that was completed by over 2000 residents. The Independent Samples t-test is used to investigate the significance of any differences in opinion. Significant differences were found to reflect the size and scope of services available at the airports and specific characteristics of the regions that they serve. Residents in the more remote region have a significantly higher frequency of travel by air to destinations in Norway but a significantly lower frequency of travel by air to destinations abroad. Trip frequency for holidays is significantly higher in the region that has an airport with direct international air services while trip frequency to access health services is significantly higher in the region that has limited local health services. The airport is significantly more important for resident location and retention in the remoter region.

• Schøyen, Halvor & Bråthen, Svein (2011). The Northern Sea Route versus the Suez Canal: cases from bulk shipping. Journal of Transport Geography. ISSN 0966-6923. 19(4), s. 977–983. doi: 10.1016/j.jtrangeo.2011.03.003. Vis sammendrag

  The navigation distance via the Northern Sea Route (NSR) from a Northwest-European port to the Far East is approximately 40% shorter compared to the route via the Suez Canal. The shorter distance may facilitate more than a doubling of vessels’ operational energy efficiency performance. There is at present substantial uncertainty in schedule reliability via the NSR. Unless the schedule reliability is improved, the NSR should primarily be explored for bulk rather than for liner shipping. A major disadvantage with the NSR is its seasonality. Shipping operations in the summer time via the NSR may already today be profitable for minor bulk trades. Additional shipping routes may give more flexibility, and the NSR route choice option may facilitate supply chain agility and adaptability.

• Bråthen, Svein (2010). Deciding upon the right amount of air transport services in remoter regions - key issues. I Williams, George & Bråthen, Svein (Red.), Air transport provision in remoter regions. Ashgate. ISSN 978-0-7546-7342-2. s. 7–19. Vis sammendrag

  This book stems from a series of biennial conferences devoted to issues affecting air-transport provision in remoter regions that have been organized by the Centre for Air Transport in Remoter Regions at Cranfield University. The primary aim of the conferences has been to provide an opportunity for those responsible for operating, managing, regulating and financing air transport services and associated infrastructure in these areas to be informed of the latest best-practice initiatives, to contrast different policy approaches and to debate potential solutions to perennial problems. Remoter regions has been a neglected area of air transport, as much of the focus of public and media attention is on the larger airlines, airports and aircraft. While the number of large airports in the world is in the hundreds, there are many thousands of smaller airports providing communities all over the globe with vital air links. More often than not these services and the airports to which they are operated are loss making and require subsidies to sustain them. There are therefore many more interested parties involved in both providing and deciding issues relating to the provision of air transport in these situations, most especially central, regional and local governments who are charged with financing these activities. The book contains 17 chapters from experts in remote-region air transport, within the following 5 sections: - Key economic and socio-economic issues - Subvention mechanisms - Route development initiatives - Infrastructure provision - Issues affecting the provision of air services in remoter regions.

• Williams, George & Bråthen, Svein (2010). Effects of reducing the high price of air travel in remoter regions. I Williams, George & Bråthen, Svein (Red.), Air transport provision in remoter regions. Ashgate. ISSN 978-0-7546-7342-2. s. 311–325. Vis sammendrag

  This book stems from a series of biennial conferences devoted to issues affecting air-transport provision in remoter regions that have been organized by the Centre for Air Transport in Remoter Regions at Cranfield University. The primary aim of the conferences has been to provide an opportunity for those responsible for operating, managing, regulating and financing air transport services and associated infrastructure in these areas to be informed of the latest best-practice initiatives, to contrast different policy approaches and to debate potential solutions to perennial problems. Remoter regions has been a neglected area of air transport, as much of the focus of public and media attention is on the larger airlines, airports and aircraft. While the number of large airports in the world is in the hundreds, there are many thousands of smaller airports providing communities all over the globe with vital air links. More often than not these services and the airports to which they are operated are loss making and require subsidies to sustain them. There are therefore many more interested parties involved in both providing and deciding issues relating to the provision of air transport in these situations, most especially central, regional and local governments who are charged with financing these activities. The book contains 17 chapters from experts in remote-region air transport, within the following 5 sections: - Key economic and socio-economic issues - Subvention mechanisms - Route development initiatives - Infrastructure provision - Issues affecting the provision of air services in remoter regions.

• Bråthen, Svein & Fuglum, Knut (2010). Developing airports in a long-term perspective - the case of Tromsø, Norway. I Williams, George & Bråthen, Svein (Red.), Air transport provision in remoter regions. Ashgate. ISSN 978-0-7546-7342-2. s. 201–217. Vis sammendrag

  This book stems from a series of biennial conferences devoted to issues affecting air-transport provision in remoter regions that have been organized by the Centre for Air Transport in Remoter Regions at Cranfield University. The primary aim of the conferences has been to provide an opportunity for those responsible for operating, managing, regulating and financing air transport services and associated infrastructure in these areas to be informed of the latest best-practice initiatives, to contrast different policy approaches and to debate potential solutions to perennial problems. Remoter regions has been a neglected area of air transport, as much of the focus of public and media attention is on the larger airlines, airports and aircraft. While the number of large airports in the world is in the hundreds, there are many thousands of smaller airports providing communities all over the globe with vital air links. More often than not these services and the airports to which they are operated are loss making and require subsidies to sustain them. There are therefore many more interested parties involved in both providing and deciding issues relating to the provision of air transport in these situations, most especially central, regional and local governments who are charged with financing these activities. The book contains 17 chapters from experts in remote-region air transport, within the following 5 sections: - Key economic and socio-economic issues - Subvention mechanisms - Route development initiatives - Infrastructure provision - Issues affecting the provision of air services in remoter regions.

• Bråthen, Svein & Odeck, James (2009). Road Funding in Norway: Experiences and Perspectives. International Journal of Sustainable Transportation. ISSN 1556-8318. 3(5-6), s. 373–388. doi: 10.1080/15568310802260039. Vis sammendrag

  Since 1934, Norway has made use of toll financing of road infrastructure. The toll road system has a mixture of urban cordon toll rings, tolled fjord crossings, tolled motorways, and tolled public-private partnerships (PPPs). This paper begins by providing an overview of the various toll road projects and the planning framework and toll financing regime in Norway. Then it summarizes evidence on the demand effects of road tolls for a representative selection of projects. Finally it discusses the socioeconomic efficiency of toll funding vis-à-vis conventional public funding.

• Odeck, James & Bråthen, Svein (2009). The efficiency of Norwegian ferries in providing public transport services. INTERNATIONAL JOURNAL OF TRANSPORT ECONOMICS. ISSN 0303-5247. 36(1), s. 121–139.
• Odeck, James & Bråthen, Svein (2008). Travel demand elasticities and users attitudes: A case study of Norwegian toll projects. Transportation Research Part A: Policy and Practice. ISSN 0965-8564. 42(1), s. 77–94. Vis sammendrag

  Users' reaction to toll user charges is crucial when it comes to policy development in the transport sector. Knowledge about how users will react and what their attitudes will be when tolls are implemented is still scant in the literature. In this paper we study elasticities of travel demand and users attitudes towards tolls in 19 Norwegian road projects. We collected survey data before and after tolls were implemented or removed and supplemented them with data from traffic counts and other sources. We find a mean short-run elasticity at -0.45 and a mean long-run elasticity at -0.82. Further, elasticities seem to vary with the characteristics of projects, e.g. road type, project location, etc. Users' attitudes towards tolls as a means of financing infrastructure are generally negative. Negative attitudes are highly correlated with the level of information supplied to users on the intentions with tolls prior to implementation. Finally, we have combined elasticities and attitudes in a taxonomy that can guide decision making and we offer suggestions on how attitudes may be improved. 2007 Elsevier Ltd. All rights reserved.

• Bråthen, Svein & Eriksen, Knut Sandberg (2007). Economic impact assessment for analysing the viability of regional airports in Norway. I Geenhuizen, M.S. van; Reggiani, Aura & Rietveld, Piet (Red.), Policy analysis of transport networks. Ashgate. ISSN 978-0-754-64547-4. s. 37–60.
• Bråthen, Svein; Lian, Jon Inge & Johansen, Steinar (2006). An inquiry into the link between air transport and employment in Norway. Proceedings : European Transport Conference. ISSN 1474-9122. Vis sammendrag

  The airport network for scheduled air transport in Norway consists of 26 short take-off and landing airports, and 15 full length runway airports. The number of passengers arrived-/departed on domestic routes amounted to approximately 19 millions in 2005. Given a population of 4.5 millions, Norwegians are among the most frequent flyers in Europe. The airport system has been used as a policy means for maintaining regional balance and to ensure viable conditions for the exporting industry, which is mainly located in remoter areas. This paper sets out to discuss the methods and the findings from a study of the employment effects of the Norwegian air transport system, which was finished in January 2006. To shed light on the link between air transport and employment, the paper is organised as follows: First, the definitions and conceptions of employment measures are presented. Second, the methods and results of the analyses of direct, indirect, induced and catalytic employment from Norwegian air services are presented and discussed in the light of international experiences. Third, a pilot study of catalytic effects will be presented, which clearly indicates the need for further research on this matter. The results from Norway give a slightly different picture as compared to several international studies. The indication is that the direct, indirect and induced employment effects may be smaller. On the other hand, the catalytic effects may be larger than what are indicated from oter studies.

• Bråthen, Svein (2005). Financing and regulating highway construction in Scandinavia - experiences and perspectives, Procurement and financing of motorways in Europe. Elsevier. s. 175–186.
• Berge, Dag Magne; Bråthen, Svein; Hauge, Olav; Ohr, Frode & Sunde, Øyvind (2005). Experience with quality contracts in public transport in Norway. I Hensher, David A. (Red.), Competition and ownership in land passenger transport : selected refereed papers from the 8th International Conference (Thredbo 8). Elsevier. ISSN 0-08-044580-2. s. 195–211.
• Bråthen, Svein & Båtevik, Finn Ove (2004). Transport utvikler regioner, Nord-Vestlandet - liv laga? / Red: Hallgeir Gammelsæter, Oddbjørn Bukve og Arnljot Løseth. Sunnmørsposten forlag. s. 151–164.
• Bråthen, Svein (2004). Transport og økonomi : et tett samspill, Nord-Vestlandet - liv laga? / Red: Hallgeir Gammelsæter, Oddbjørn Bukve og Arnljot Løseth. Sunnmørsposten forlag. s. 142–150.
• Bråthen, Svein & Båtevik, Finn Ove (2004). Transport utvikler regioner. I Gammelsæter, Hallgeir; Bukve, Oddbjørn & Løseth, Arnljot (Red.), Nord-Vestlandet - liv laga?. Sunnmørsposten Forlag. ISSN 82-91450-11-0. s. 151–164.
• Bråthen, Svein (2004). Transport og økonomi - et tett samspill. I Gammelsæter, Hallgeir; Bukve, Oddbjørn & Løseth, Arnljot (Red.), Nord-Vestlandet - liv laga?. Sunnmørsposten Forlag. ISSN 82-91450-11-0. s. 142–150.
• Bråthen, Svein (2003). Trafikantnytte og rutedriftskostnader, Oppdatering av rapporten "Regionale lufthavner : analyse av utvikling og struktur". Avinor. s. 13–20.
• Odeck, James & Bråthen, Svein (2002). Toll financing in Norway : the success, the failures and perspectives for the future. Transport Policy. ISSN 0967-070X. 9(3), s. 253–260. Vis sammendrag

  Public funds for road investments have been subjected to constraints in many countries over the past three decades. Many governments have therefore resorted to financing road infrastructure using tolls. This article investigates what the future may offer with respect to toll financing in Norway. The changing environment in which transport planning takes place requires adaptations such as transforming tolls into congestion pricing schemes. Lessons from Norway may be useful for decision makers in Europe and elsewhere who are concerned with toll financing.

• Bråthen, Svein (2001). Do fixed links affect local industry? : a Norwegian case study. Journal of Transport Geography. ISSN 0966-6923. 9(1), s. 25–38. Vis sammendrag

  The way transport infrastructure may affect factors that can initiate cumulative economic growth processes at the regional level, is considered in this paper. The theoretical foundation for the study is external effects as the vehicle for cummulative growth. A multiple case study of four firms near two fjords crossings in Norway is reported. The findings indicate that the networks of firms benefiting from these fixed links are too small to expect improved infrastructure to serve as a "big push" for cummulative growth. However, the interviewed executives perceive the fixed links as important improvements compared to the previous ferry services.

• Eriksen, Knut Sandberg; Killi, Marit; Hjelle, Harald Martin & Bråthen, Svein (2000). Economic appraisal in Norwegian aviation. Journal of Air Transport Management. ISSN 0969-6997. 6(3), s. 153–166. Vis sammendrag

  The Norwegian Civil Administration (NCAA) is responsible for investments and operations regarding the Norwegian airport system, and the air traffic management systems. This paper presents methods for economic appraisal in the aviation sector, proposed for use within the NCAA's jurisdiction. Methodological problems will be addressed, such as the handling of project risk and uncertainty, projects with mutual dependency, and projects influencing accident risks. The cost-benefit analysis methodology proposed here may give conflicting recommendations compared with financial analyses. This raises decision-making problems for public agencies like the NCCA.

• Odeck, James & Bråthen, Svein (1998). The planning of toll roads : do public attitudes matter? : case of the Oslo toll ring. Transportation Research Record. ISSN 0361-1981. s. 72–80. Vis sammendrag

  In most countries, decisions on major infrastructure projects are most often carried out after a comprehensive public debate, especially when involving user payments. A time-series interview survey for the period 1989 to 1995 is used to review the Oslo toll ring scheme and determine and explain the public's attitudes toward the scheme. A multivariate model is developed to isolate factors that affect users' attitudes toward tolls. The results reveal that, although a majority of commuters oppose the toll system, the gap between those who are against and those who are in favor of the toll ring system is narrowing as the years go by. This narrowing process is analyzed. It is concluded that to achieve greater acceptability for tolling in road infrastructure funding, a more comprehensive range of targeted marketing efforts is required. Finally, a set of points of direct relevance for planning and marketing of future toll projects is proposed.

• Bråthen, Svein & Hervik, Arild (1997). Strait crossings and economic development : developing economic impact assessment by means of ex post analyses. Transport Policy. ISSN 0967-070X. 4(4), s. 193–200.
• Bråthen, Svein & Odeck, James (1997). On public attitudes toward implementation of toll roads - the case of Oslo toll ring. Transport Policy. ISSN 0967-070X. 4(2), s. 73–83.
• Bråthen, Svein; Hervik, Arild & Nesset, Erik (1996). Is it a good deal? : cost benefit analysis for tolled crossings. I ., . (Red.), Roads : finance, provision and operation : proceedings of Seminar G held at the PTRC European Transport Forum, Brunel University, England, 2 - 6 September 1996. PTRC Education and Research Services Ltd.. ISSN 0-86050-296-1.
• Bråthen, Svein (1990). Transportøkonomisk forskning. I Stave, Bjørn; Heggen, Kåre; Haug, Peder; Bryn, Knut & Kvamme, Arild (Red.), Forsking for regional utvikling : frå 1980 til 1990. Møreforsking Volda. ISSN 82-90426-67-4. s. 38–45.
• Hervik, Arild; Bråthen, Svein & Odeck, James (1989). Offentlig prispolitikk - oppfylles målsettinger? Sosialøkonomen. ISSN 0038-1624. s. 8–14.

Se alle arbeider i Cristin

• Martins, Ana Lucia; Ferreira, Joao C.; Kocian, Alexander; Tokkozhina, Ulpan; Helgheim, Berit & Bråthen, Svein (2023). Intelligent Transport Systems : 7th EAI International Conference, INTSYS 2023, Molde, Norway, September 6-7, 2023, Proceedings. Springer. ISBN 978-3-031-49379-9. 259 s. Vis sammendrag

  This book constitutes the refereed proceedings of the 7th International Conference on Intelligent Transport Systems, INTSYS 2023, held in Molde, Norway, during September 6-7, 2023. With the globalization of trade and transportation and the consequent multi-modal solutions used, additional challenges are faced by organizations and countries. Intelligent Transport Systems make transport safer, more efficient, and more sustainable by applying information and communication technologies to all transportation modes. The 14 full papers included in this book were carefully reviewed and selected from 39 submissions and are organized in three thematic sessions on transportation; smart cities and blockchain; networks.

• Bråthen, Svein; Laingen, Maria; Torgersen, Paul & Woldseth, Merethe Kristin (2020). Samspillprosjekter i bygg- og anleggsbransjen. Ex ante akademisk forlag. ISBN 978-82-93253-95-2. 129 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Welde, Morten; Bråthen, Svein; Rekdal, Jens Ludvig & Zhang, Wei (2016). Finansiering av vegprosjekter med bompenger : behandling av og konsekvenser av bompenger i samfunnsøkonomiske analyser. Ex ante akademisk forlag. ISBN 978-82-93253-55-6. 148 s. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Rapporten ser på hvordan bompenger blir behandlet i planlegging av og i samfunnsøkonomiske analyser av vegprosjekter. Vi søker å belyse den empiriske balansen mellom innkrevingskostnader og avvisingstap ved bompengefinansiering på den ene siden, og kostnaden ved offentlig finansiering på den andre, i fire utvalgte prosjekter. Studien finner at bruken av bompenger ikke er satt ut fra hensynet til en slik balanse. Effektene av bompenger er i liten eller ingen grad inkludert i analysene av prosjekter som inkluderes i Nasjonal transportplan. Som vi viser i de fire caseprosjektene, kan dette føre til at netto nytte blir fremstilt uriktig.

• Williams, George & Bråthen, Svein (2010). Air transport provision in remoter regions. Ashgate. ISBN 978-0-7546-7342-2. 352 s. Vis sammendrag

  This book stems from a series of biennial conferences devoted to issues affecting air-transport provision in remoter regions that have been organized by the Centre for Air Transport in Remoter Regions at Cranfield University. The primary aim of the conferences has been to provide an opportunity for those responsible for operating, managing, regulating and financing air transport services and associated infrastructure in these areas to be informed of the latest best-practice initiatives, to contrast different policy approaches and to debate potential solutions to perennial problems. Remoter regions has been a neglected area of air transport, as much of the focus of public and media attention is on the larger airlines, airports and aircraft. While the number of large airports in the world is in the hundreds, there are many thousands of smaller airports providing communities all over the globe with vital air links. More often than not these services and the airports to which they are operated are loss making and require subsidies to sustain them. There are therefore many more interested parties involved in both providing and deciding issues relating to the provision of air transport in these situations, most especially central, regional and local governments who are charged with financing these activities. The book contains 17 chapters from experts in remote-region air transport, within the following 5 sections: - Key economic and socio-economic issues - Subvention mechanisms - Route development initiatives - Infrastructure provision - Issues affecting the provision of air services in remoter regions.

Se alle arbeider i Cristin

• Bjørgen, Astrid ; Bråthen, Svein; Hansson, Lisa & Bjerkan, Kristin Ystmark (2024). The special issue on integrating e-commerce in urban mobility planning. Research in Transportation Economics. ISSN 0739-8859. doi: 10.1016/j.retrec.2024.101439.
• Bråthen, Svein (2024). Lavutslippsfly i Norge - en samfunnsøkonomisk vurdering.
• Martins, Ana Lucia; Ferreira, Joao C.; Kocian, Alexander; Tokkozhina, Ulpan; Helgheim, Berit & Bråthen, Svein (2024). Preface. Lecture Notes of the Institute for Computer Sciences, Social Informatics and Telecommunications Engineering. ISSN 1867-8211. 540. doi: 10.1007/978-3-031-49379-9.
• Bråthen, Svein; Aasheim, Lillian & Heen, Eirik (2024). Tankevekker – 300 kroner å spare på full tank. [Avis]. Romsdals Budstikke Pluss.
• Bråthen, Svein (2024). Digitaliseringens seige slit. Panorama : nettavis for Høgskolen i Molde.
• Bråthen, Svein (2023). Er tiden moden for lavutslippsfly. Moderne Mobilitet og Infrastruktur. ISSN 2704-1514. 1(1). Vis sammendrag

  Denne artikkelen ser på mulige konsekvenser av innfasing av lavutslippsfly i perioden frem mot 2035. Ny teknologi er ett av flere virkemidler for å nå ambisiøse klimamålsettinger, der EU har et mål om klimanøytralitet i 2050. Målet med det arbeidet som denne artikkelen er basert på, har vært å vurdere om innføring av lavutslippsfly på det norske kortbanenettet kan være samfunnsøkonomisk lønnsomt. Vi fant at tiltaket ikke er samfunnsøkonomisk lønnsomt med dagens karbonpriser, men at det kan nærme seg lønnsomhet dersom en forventet framtidig 3-4-dobling av karbonprisen kommer vesentlig tidligere enn det som ligger til grunn for dagens offisielle prisbane. Det er fremdeles betydelig usikkerhet knyttet til både tekniske egenskaper og kostnader ved ny flyteknologi.

• Halpern, Nigel; Bråthen, Svein; Budd, Thomas; Mwesiumo, Deodat Edward & Suau-Sanchez, Pere (2023). Airport digital capabilities and passenger preferences for using digital technologies at airports in Norway.
• Bråthen, Svein (2023). Kriterier for rangering av vegprosjekter.
• Berg, Dag Erik & Bråthen, Svein (2022). Prinsippløst forslag om skolepenger. Romsdals Budstikke.. ISSN 0806-5160.
• Bråthen, Svein & Tveter, Eivind (2022). Nei, Espeland, man produserer ikke skip på hjemmekontor. www.rbnett.no.
• Tveter, Eivind & Bråthen, Svein (2022). Vi har ikke skrevet at Ringeriksbanen skal skrotes [Replikk]. Dagens næringsliv. ISSN 0803-9372.
• Bråthen, Svein & Nergaard, Richard (2022). Professor mener ferjefri E39 kan vente fordi flere jobber heimefra. [Avis]. Romsdals Budstikke.
• Bråthen, Svein & Tveter, Eivind (2022). Er høye strømpriser kun til besvær? Romsdals Budstikke.. ISSN 0806-5160.
• Tveter, Eivind & Bråthen, Svein (2022). God grunn til å vente med store samferdselsprosjekter. Dagens næringsliv. ISSN 0803-9372.
• Halpern, Nigel; Budd, Thomas; Bråthen, Svein; Mwesiumo, Deodat Edward & Suau-Sanchez, Pere (2022). Presentation for the industry partner Avinor on NRF project number 283349: Digital capabilities and passenger benefits of a seamless and resilient Norwegian airport system.
• Halpern, Nigel; Mwesiumo, Deodat Edward; Bråthen, Svein; Suau-Sanchez, Pere & Budd, Thomas (2022). NFR Project No. 283349: Digital capabilities and passenger benefits of a seamless and resilient Norwegian airport system.
• Bråthen, Svein (2021). Styring i stampe. Panorama : nettavis for Høgskolen i Molde.
• Bråthen, Svein; Aasland, Sigrun Gjerløw; Orten, Helge; Nygård, Jon-Ivar & Espeland, Webjørn (2021). Sett ulønsame megaprosjekt på vent! [Internett]. nrk.no/mr.
• Bråthen, Svein (2021). Effekter av samspillskontrakter.
• Mwesiumo, Deodat Edward; Halpern, Nigel; Budd, Thomas; Suau-Sanchez, Pere & Bråthen, Svein (2021). Privacy concerns and customer’s willingness to share personal data. Vis sammendrag

  Although data is considered the new oil, privacy concerns among consumers limit its full potential. In our recent research, we have explored the effect of privacy concerns on customer’s willingness to provide personal data. Unlike previous studies, our study examines whether providing customers with information about the potential benefits of sharing personal data helps to reduce their resistance. Our analysis is based on a sample of 468 respondents in Norway, representing potential customers of airport services and online retailers. Results show that while the perception of benefits increases the willingness to share personal data with service providers, it does not significantly reduce the negative effect of privacy concerns. These results are interesting because they contradict a widely held assertion in the literature that customers’ willingness to share personal data significantly depends on the perceived benefits.

• Hjelle, Harald M. & Bråthen, Svein (2021). Nullutslipp og selvkjøring : hvor går persontransportpolitikken? Romsdals Budstikke.. ISSN 0806-5160. s. 22–23.
• Bråthen, Svein; Hervik, Arild & Grøvdal, Anker (2021). Lønnsomme samferdselsprosjekter - men for hvem? Dagens Perspektiv. ISSN 2535-6801.
• Marcucci, Edoardo; Gatta, Valerio & Bråthen, Svein (2021). Editorial: E-groceries, digitalization and sustainability. Research in Transportation Economics. ISSN 0739-8859. 87(June), s. 1–4. doi: 10.1016/j.retrec.2021.101097.
• Halpern, Nigel; Mwesiumo, Deodat Edward; Budd, Thomas; Suau-Sanchez, Pere & Bråthen, Svein (2021). Segmentation of passenger preferences to support investment and customer experience planning at airports.
• Halpern, Nigel; Suau-Sanchez, Pere; Budd, Thomas; Mwesiumo, Deodat Edward & Bråthen, Svein (2021). Traveller opinions about Covid-19 and air travel.
• Bråthen, Svein & Njarga, Berit B (2021). Fly i sommer? : slik kan flyprisene bli. [Internett]. Dagbladet Dinside.
• Bråthen, Svein (2021). - Må regne med endringer på flyplasstrukturen på kortbanenettet. [Radio]. NRK P1 Finnmark.
• Bråthen, Svein; Siem, Bård; Samuelsen, Geir; Varden, Arve; Landevaag, Thorgeir & Hareide, Knut Arild [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2021). 6 av 10 flypassasjerar forsvann i 2020. [Internett]. NRK.
• Bråthen, Svein (2021). Polarsirkelen og samfunnsøkonomi. Rana Blad.
• Bråthen, Svein (2021). Polarsirkelen og samfunnsøkonomi. Helgelendingen.
• Bråthen, Svein (2021). Etter min oppfatning så burde man nå gjennomføre en faglig gjennomgang av metodikk og beregningsgrunnlag, framfor å skulle gjette på hvilken rapport som treffer best. RanaBlad.
• Laingen, Maria; Bråthen, Svein; Torgersen, Paul & Woldseth, Merethe Kristin (2021). Her er gevinstene samspill gir i byggeprosjekter. www.tu.no.
• Bruvoll, Annegrete; Bråthen, Svein; Babri, Sahar; Lilliestråle, Astrid & Støle, Øivind Hauge (2021). Et bedre bompengesystem må til – elbilen er jo ikke et mål i seg selv. Dagens næringsliv. ISSN 0803-9372.
• Laingen, Maria; Bråthen, Svein; Torgersen, Paul & Woldseth, Merethe Kristin (2020). Samspill kan være vinn-vinn. Teknisk Ukeblad. ISSN 0040-2354.
• Bråthen, Svein; Laingen, Maria; Woldseth, Merethe Kristin & Torgersen, Paul (2020). Samspill i bygg og anlegg kan være vinn-vinn. Sunnmørsposten. ISSN 1503-9056.
• Bråthen, Svein & Lindvoll, Eilin (2020). Er storbyferien «død»? [Avis]. Din side.
• Torgersen, Paul; Bråthen, Svein; Woldseth, Merethe & Laingen, Maria (2020). Samspill kan være vinn-vinn. Tidens Krav.
• Torgersen, Paul; Bråthen, Svein; Woldseth, Merethe & Laingen, Maria (2020). Samspill kan være vinn-vinn. Romsdals Budstikke.. ISSN 0806-5160. s. 22–23.
• Halpern, Nigel; Mwesiumo, Deodat Edward; Suau-Sanchez, Pere; Budd, Thomas & Bråthen, Svein (2020). Segmentation of traveler preferences for using digital technologies at airports.
• Bråthen, Svein (2020). Effekter av nye gjennomføringsmodeller - noen foreløpige resultater.
• Gurría, Angel; Tsekeris, Dimitris; Grigoriou, Takis; Timmermans, Frans; Trio, Wendel & Bråthen, Svein [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2020). Milliarder i fossilstøtte står i veien for grønt skifte i Europa. [Internett]. energiogklima.no.
• Bråthen, Svein & Sørdal, Kristin (2020). Coronaviruset: spår prishopp på flyreiser. [Internett]. dinside.no.
• Bråthen, Svein (2020). Dette kan bli dyrere etter coronakrisen. [Avis]. Dagbladet/DinSide.
• Bråthen, Svein (2020). Prisene kan øke raskt. [Avis]. Dagbladet/DinSide.
• Bråthen, Svein (2020). Fly og coronavirus: Kan bli enda billigere å fly. [Avis]. Dagbladet - Dinside.
• Halpern, Nigel; Budd, Thomas; Suau-Sanchez, Pere; Bråthen, Svein & Mwesiumo, Deodat Edward (2020). Increased demand for technology at airports. Samferdsel. ISSN 0332-8988. Vis sammendrag

  A survey of over 6000 passengers at 8 airports in Norway reveals strong interest in the use of digital technologies at all stages of the airport journey. Passengers are however moderately concerned about the risks associated with sharing personal data.

• Bråthen, Svein (2020). Samfunnsøkonomiske analyser i transportsektoren.
• Bråthen, Svein (2020). Om høy strykprosent. Panorama : nettavis for Høgskolen i Molde.
• Bråthen, Svein (2020). Slutt på gratiskjøring. [Avis]. Romsdals Budstikke.
• Bråthen, Svein (2020). Landstrøm viktig tiltak mot utslipp. [Avis]. Romsdals Budstikke.
• Bråthen, Svein (2020). Det skal koste å bruke ferje, men hvor mye? Romsdals Budstikke.. ISSN 0806-5160.
• Bråthen, Svein (2020). Cruise og klima. Et eksempel basert på dagens teknologi, samt noen refleksjoner.
• Bråthen, Svein (2020). Mener taxfree-ordningen bør avvikles. [Avis]. Panorama : nettavis for Høgskolen i Molde.
• Bråthen, Svein & Benjaminsen, Bjarne (2019). Professoren regner på hva en storflyplass fører med seg: Flere biler mellom Svolvær og Leknes kan bety flere ulykker. [Avis]. Lofot-Tidende.
• Rusånes, Nils Petter; Hamnes, Lena; Bråthen, Svein & Jensen, Johannes (2019). Mer enn samfunnsøkonomi teller. [Avis]. Bladet Vesterålen.
• Bråthen, Svein (2019). Derfor kommer ikke Skagen bedre ut av flyplass-prosjektet. [Avis]. Bladet Vesterålen.
• Bråthen, Svein (2019). Men neppe bedre enn å beholde dagens småflyplasser. [Avis]. Lofot-Tidende.
• Bråthen, Svein (2019). Innledning til debatt om bompenger. [TV]. TV2 Alltid nyheter.
• Bråthen, Svein (2019). Storflyplass på Leknes kommer bedre ut enn storflyplass på Stokmarknes - men neppe bedre enn å beholde dagens småflyplasser. [Avis]. Lofot-Tidende.
• Bråthen, Svein (2019). Fremkommelighet og verdiskapning.
• Bråthen, Svein & Hervik, Arild (2019). Kutt bompengene kraftig på kveld, øk satsen i rushet. Dagens næringsliv. ISSN 0803-9372.
• Kristoffersen, Steinar; Langøy, Gerd Marit & Bråthen, Svein (2019). Professor Arild Hervik - en bauta ved Høgskolen i Molde runder 70 år! . Romsdals Budstikke.. ISSN 0806-5160.
• Halpern, Nigel; Budd, Thomas; Suau-Sanchez, Pere; Bråthen, Svein & Mwesiumo, Deodat Edward (2019). Towards Airport 4.0: Airport Digital Maturity and Transformation.
• Langøy, Gerd Marit; Bråthen, Svein & Tomren, Lasse (2018). Rekordmange får tilbud om å studere ved Høgskolen i Molde . [Avis]. Romsdals Budstikke.
• Bråthen, Svein; Johansen, Kjell Werner & Strand, Geir (2018). Fylket kan gå på en stjernesmell : ekspert om 40 år med bompenger. [Avis]. Sunnmørsposten.
• Bråthen, Svein & Rothli, Kristian (2018). Skagen er lite aktuell : utvidelse av Stokmarknes ikke samfunsøkonomisk lønnsomt . [Avis]. Lofotposten.
• Bråthen, Svein & Lian, Jon Inge (2018). Government support measures for regional air Connectivity. Presentation.
• Tolcha, Tassew Dufera & Bråthen, Svein (2018). The link between air transport demand and economic growth in South Africa.
• Bråthen, Svein (2018). Nordøyvegen - beregninger og beslutninger. Romsdals Budstikke.. ISSN 0806-5160.
• Bråthen, Svein (2018). Analyse av tiltak i kollektivmarkedet Datagrunnlag, metode og virkemidler.
• Tolcha, Tassew Dufera & Bråthen, Svein (2018). Air transport demand and economic growth in Ethiopia.
• Bråthen, Svein (2017). Hvor lenge er samferdselsprosjekter faktisk i bruk?
• Bråthen, Svein (2017). Vurdering av Statens vegvesens opplegg for transportmodeller og samfunnsøkonomiske analyser.
• Bråthen, Svein & Givoni, Moshe (2017). The wider impacts from transport : what do we know, what do we still need to know and what does it mean? Research in Transportation Economics. ISSN 0739-8859. 63(August), s. 1–4. doi: 10.1016/j.retrec.2017.09.005.
• Welde, Morten; Bråthen, Svein; Rekdal, Jens Ludvig & Zhang, Wei (2017). Road investments and the trade-off between private and public funding.
• Bråthen, Svein; Welde, Morten; Rekdal, Jens Ludvig & Zhang, Wei (2017). The trade‐off between private and public funding of road infrastructure.
• Bråthen, Svein & Tveter, Eivind (2017). Meninger om metoder. www.rbnett.no. Vis sammendrag

  Møreforsking-representanter svarer Orten, Hammerø og Espeland

• Tveter, Eivind & Bråthen, Svein (2017). Møreaksen og fakta. www.rbnett.no. Vis sammendrag

  Vår konklusjon er at Møreaksen, med de siste kostnadsestimatene, synes å bli for dyr i forhold til de virkninger som det er rimelig å forvente. En stund så det lovende ut, men kostnadene synes å ha løpt fra prosjektet.

• Roppen, Johann; Gammelsæter, Hallgeir; Bjørkly, Stål & Bråthen, Svein (2016). Sentraliseringen i høyere utdanning. Khrono.no. ISSN 1894-8995.
• Welde, Morten & Bråthen, Svein (2016). Bompenger kan gi betydelig reduksjon i brukernytten. Samferdsel. ISSN 0332-8988.
• Roppen, Johann; Gammelsæter, Hallgeir; Bjørkly, Stål & Bråthen, Svein (2016). Sentraliseringen i høyere utdanning. Sunnmørsposten. ISSN 1503-9056. s. 16–17. Vis sammendrag

  Siden 2014 har regjeringen fordelt 500 stipendiatstillinger, inkludert forslaget til statsbudsjett for 2017. Nesten 400 av disse stillingene har gått til universitetene. Møre og Romsdal har fått to. Er fylkets politikere fornøyd med det?

• Roppen, Johann; Gammelsæter, Hallgeir; Bjørkly, Stål & Bråthen, Svein (2016). Sentraliseringen i høyere utdanning. Romsdals Budstikke.. ISSN 0806-5160. Vis sammendrag

  Siden 2014 har regjeringen fordelt 500 stipendiatstillinger (inkludert forslaget til statsbudsjett for 2017). Nesten 400 av disse stillingene har gått til universitetene. Møre og Romsdal har fått to.

• Bråthen, Svein (2016). The trade-off between private and public funding of road infrastructure.
• Tveter, Eivind & Bråthen, Svein (2016). The wider economic impacts of airports: Effect on population caused by regional airports in Norway.
• Thune-Larsen, Harald; Bråthen, Svein & Strand, Arvid (2016). Flytting av flyplassen i Bodø : samfunnsøkonomisk lønnsomt – men til hvilken pris? Samferdsel. ISSN 0332-8988.
• Hjelle, Harald M. & Bråthen, Svein (2015). Båt er ofte best, men laksen kjører lastebil. Romsdals Budstikke.. ISSN 0806-5160.
• Odeck, James; Sandvik, Edvard & Bråthen, Svein (2015). Does competition improve technical efficiency of transportation services? : a DEA application in the case of Norwegian car ferry sector . Vis sammendrag

  Economic theory suggests that competition enhances efficiency by which transportation services are provided. We test the validity of this theory using the Norwegian car ferry links whereas ferry links connect trunk road segments by transporting cars from one road and to the other. Traditionally, the ferry link services were provided by monopolists subsidized by the government based on long term cost norms. Currently, ferry link services are gradually being exposed to competitive tendering (CT). We use Data Envelopment Analysis (DEA) to measure how ferry links perform and test whether the links that have been exposed to CT perform better than others. The results reveal that: (1) Exposure to competitive tendering enhances efficiency; (2) there are large potentials for technical efficiency improvement in the Norwegian of about 23-33% and; (3) exogenous factors outside the control of the ferry link management impact efficiency significantly. We urge the government to speed up competitive tendering.

• Bråthen, Svein; Khazraeianvafadar, Mozhgan & Odeck, James (2015). Airport efficiency and energy use. Vis sammendrag

  This study has evaluated the effect of energy use on the efficiency of 28 Norwegian airports by applying the two-stage Data Envelopment Analysis for 2009 to 2013. Energy use is considered as one of the inputs in a production function along with other factors like employment, runway length and size of the terminal buildings. Air cargo volume, aircraft movements and the annual number of passengers are considered as output factors. The results indicate that including energy use as input can affect the airports' technical efficiency considerably. Moreover, significant effects of external factors to the airport operations such as airport size, the location of the airport and age of the terminal building are found. The scale efficiency of the airports implies that most of the Norwegian airports are not performing at their optimal scale. This study suggests that since energy use can affect the airport efficiency, it is recommended to be considered as one of the inputs in measuring airport efficiency. The lack of relevant input factors in a DEA, like energy use, may be confused with lack of efficiency.

• Bråthen, Svein; Solvoll, Gisle & Tveter, Eivind (2015). Flyets betydning for olje- og gassaktører. Samferdsel. ISSN 0332-8988. 54(1), s. 12–13.
• Tveter, Eivind; Bråthen, Svein; Solvoll, Gisle & Hanssen, Thor-Erik Sandberg (2015). Med fly til... fotballkampen : med fly til... festivalen . Samferdsel. ISSN 0332-8988. 54(1), s. 8–9.
• Solvoll, Gisle; Hanssen, Thor-Erik Sandberg; Bråthen, Svein & Tveter, Eivind (2015). Flyets betydning for et desentralisert utdanningstilbud. Samferdsel. ISSN 0332-8988. 54(1), s. 6–7.
• Bråthen, Svein (2014). Hva vet vi om mernytte av transportinfrastruktur? Vis sammendrag

  Opplegget for utvelgelse av anbefalte av prosjekter i bl.a. NTP 2014 -2023, kan sammenliknes med et lotteri der lokale aktører spiller inn forslag (typisk bompengeprosjekter) til sentrale myndigheter. Det er etablert et "system" der verken lokale eller sentrale myndigheter blir stilt overfor de reelle økonomiske konsekvensene av sine forslag og prioriteringer, i følge forsker Harald Minken TØI. Sentrale myndigheter har sviktet i oppgaven å sortere bort klart ulønnsomme lokale initiativ.

• Bråthen, Svein (2014). Fram mot det siste ferjesambandet på E-39 (i M&R) i et samfunnsøkonomisk perspektiv.
• Bråthen, Svein (2014). Vegprising : bra for samfunnet – ingen ny pengemaskin. Transportforum. ISSN 0803-6640. s. 10–14.
• Bråthen, Svein (2013). Mernytte av transport er spennende, men omstridt. Sunnmørsposten. ISSN 1503-9056. 131(19.10.2013).
• Bråthen, Svein (2013). Mernytte av transport er spennende, men omstridt. Romsdals Budstikke.. ISSN 0806-5160. s. 51–51.
• Bråthen, Svein (2013). Nytte-kostnadsanalyse - hva er det?
• Bråthen, Svein (2013). Innblikk i økonomisk reiseetterspørselsteori.
• Bråthen, Svein (2013). Kort om mernytte av transportinfrastruktur.
• Bråthen, Svein (2012). Viktige faktorer i transportetatenes samfunnsøkonomiske analyser.
• Schøyen, Halvor & Bråthen, Svein (2012). Northern Sea Route and its potential impact in global logistics. Vis sammendrag

  The navigation distance via the Northern Sea Route (NSR) from a Northwest-European port to the Far East is approximately 40% shorter as compared to via the Suez Canal. The shorter distance may facilitate for a more than a doubling of vessels’ operational energy efficiency performance. Due to NSR uncertainty in schedule reliability it should primarily be explored for bulk shipping (tramp) rather than for liner shipping. A major disadvantage with the NSR is its seasonality. Shipping operations in the summer time via the NSR may already today be profitable for minor bulk trades. Additional shipping routes may give more flexibility, and the NSR route choice option may facilitate supply chain agility and adaptability.

• Bråthen, Svein; Hagen, Kåre P.; Hervik, Arild; Larsen, Odd I.; Pedersen, Karl Rolf & Rekdal, Jens Ludvig [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2012). Alternativ finansiering gir ingen enkle løsninger. Samferdsel. ISSN 0332-8988. 51(9), s. 16–17. Vis sammendrag

  Vi skal kort belyse noen hovedutfordringer knyttet til alternativ finansiering av infrastruktur. Det finnes et underliggende viktig dilemma knyttet til behovet for aktivitetsstyring gjennom en særnorsk høykonjunktur, samtidig som deler av infrastrukturen krever oppgradering og utvidelse. Ulike finansieringsformer er i seg selv ingen løsning på dette dilemmaet. Andre virkemidler må brukes samtidig.

• Bråthen, Svein (2012). Vurdering av alternative finansieringsformer. Vis sammendrag

  Basert på et felles arbeid med SNF Bergen: Svein Bråthen, Kåre P. Hagen, Arild Hervik, Odd I. Larsen, Karl R. Pedersen, Jens Rekdal, Eivind Tveter og Wei Zhang: Alternativ finansiering av transportinfrasruktur : noen utvalgte problemstillinger

• Bråthen, Svein (2012). Terminaler i intermodale transportkjeder - hva bør vi legge vekt på?
• Bråthen, Svein (2012). Her kan det bli meir arbeidspendling. [Radio]. NRK Møre og Romsdal.
• Halpern, Nigel & Bråthen, Svein (2011). Impact of airports on regional economic competitiveness. I Zhang, Anming (Red.), Proceedings of the 15th Air Transport Research Society World Conference. Air Transport Research Society.
• Larsen, Odd I.; Bråthen, Svein & Hervik, Arild (2011). Er investeringer i transport mer nyttige enn antatt? Romsdals Budstikke.. ISSN 0806-5160. 169(227), s. 49–49.
• Merkert, Rico; Pagliari, Romano; Bråthen, Svein & Odeck, James (2011). The use of econometric methods for efficiency analysis of regional airports - a meta analysis.
• Halpern, Nigel & Bråthen, Svein (2011). Measuring the catalytic impact of smaller regional airports.
• Halpern, Nigel & Bråthen, Svein (2011). Impact of airports on regional economic competitiveness.
• Chaudhry, Muhammad Omer; Bråthen, Svein & Odeck, James (2011). Impact of transport infrastructure on economic development : a comparative analysis. Vis sammendrag

  Investment in infrastructure especially in transport infrastructure is concidered cruical factor in the growth of countries. Recently, there have been a number of studies to explore the impact of investment in transport infrastructure on growth of countries. The main hypothesis of such studies is that the infrastructure spendings on transport is of fundamental importance in growth of economies and such investments should be sustained even in the financial crisis when governments cut their expenditures. In literature, there are many examples of studies exploring such relationship on regional and national level however, there is not much evidence of any cross country comparison dealing with the impact of transport infrastructure on growth of nations. Therefore, it is hard to generalize the results derived from one particular region or country because of diversity in the geographical, economic, social and political characteristics of countries. Furthermore, the impact of additional investment in transport infrastructure may vary among developed and developing countries. This paper has the objective of supplementing and widening transportation research on the impact of transport infrastructure on the development of nations. Furthermore, this study also analyze different methodologies being used for efficiency measurement. The performance of nations (i.e., efficiency and productivity) is estimated by parametric as well as non parametric approaches i.e. Stochastic Frontier Analysis (SFA) and Data Envelopment Analysis (DEA) to efficiency measurement. This analysis is comprised of to stages. In the first stage, efficiency of nations is calculated (by individually using both the techniques) with GDP as the output and labor and capital as inputs. While in the second stage, factors thought to influence (in) efficiency e.g. the investment in transport infrastructure, extent of economic develpoment, access to hub airport and ports and demographic characteristics (such as percentage of rural population, literacy rate etc.) are regressed on the efficiency scores attained in the first stage. The results obtained by two different techniques are then analyzed and compared. There is a possibility to extend the analysis by using the statistical techniques such as the F-test, the Mann-Whitney tests to analyze the differences on the impact of transportation investment on growth between groups of countries. This paper uses the data for 2000-2004 and is comprised of 36 developed and developing countries located in Asia, Africa and Europe. Mainly the data bases of IMF and World Bank are used to obtain the data.

• Kjernli, Erlend; Bråthen, Svein & Halpern, Nigel (2010). Spør om flyplassen. [Internett]. banett.no.
• Kjernli, Erlend; Bråthen, Svein & Halpern, Nigel (2010). Spørsmål om lufthavna. [Avis]. Brønnøysunds Avis, Brønnøysund.
• Fagna, Heidi; Bråthen, Svein & Halpern, Nigel (2010). Bold, nynorsk og flyplass: fins Vigra-effekten. [Radio]. NRK Møre og Romsdal.
• Fagna, Heidi; Bråthen, Svein & Halpern, Nigel (2010). Bold, nynorsk og flyplass: fins Vigra-effekten. [Internett]. NRK Møre og Romsdal.
• Torvik, Egil H; Halpern, Nigel & Bråthen, Svein (2010). Svært stor betydning: Møreforsking om flyplassene. [Avis]. Romsdals Budstikke, Molde.
• Husdal, Jan & Bråthen, Svein (2010). Bad locations, bad logistics? I WCTR, Portugal (Red.), 12th World Conference of Transport Research : Book of Abstracts. World Conference on Transport Research. s. 93–93. Vis sammendrag

  Transportation networks, and in particular road networks are an integral part of supply chains, and in regions with sparse networks this road network becomes very important. How are the supply chains of companies located in sparse transportation networks affected by transportation disruptions? What are typical disruptions in certain locations or for certain types of business, and how do businesses and carriers counter supply chain disruptions? This chapter is based on a 2009 study from Norway, aimed at investigating how businesses and freight carriers located in sparse transportation networks are affected by and relate to supply chain disruptions. The study indicates that transportation-dependent businesses seek a vertical integration of a freight carrier into their supply chain, while freight carriers establish flexible solutions to meet the contingent needs of different businesses. The study also develops a new framework for the categorization of supply chains, and introduces the notion of the constrained supply chain.

• Husdal, Jan & Bråthen, Svein (2010). Bad locations, bad logistics? : how Norwegian freight carriers handle transportation disruptions.
• Bråthen, Svein & Fagna, Heidi (2010). Fins Vigra-effekten? [Radio]. NRK Møre og Romsdal.
• Halpern, Nigel & Bråthen, Svein (2010). Impact of airports on regional accessibility and social development. I Costa, Álvaro (Red.), Proceedings of the 14th Air Transport Research Society World Conference. Air Transport Research Society. s. 16–16.
• Halpern, Nigel & Bråthen, Svein (2010). Airports and their impact on regional economic competitiveness. I NECTAR, Belgium & Beuthe, Michel (Red.), Proceedings of the NECTAR Cluster 1 Meeting on Networks : From Statics to Dynamics : Recent Advances in Network Analysis and Modelling. Network on European Communications and Transport Activities Research. s. 28–28.
• Halpern, Nigel & Bråthen, Svein (2010). Hva betyr flyplassen? Sunnmørsposten. ISSN 1503-9056.
• Halpern, Nigel & Bråthen, Svein (2010). Impact of airports on regional accessibility and social development.
• Halpern, Nigel & Bråthen, Svein (2010). Airports and their impact on regional economic competitiveness.
• Schøyen, Halvor & Bråthen, Svein (2010). Bulk shipping via the Northern Sea Route versus via the Suez Canal: Who will gain from a shorter transport route? Vis sammendrag

  The sailing distance via the Northern Sea Route (NSR) from a Northwest-European port to the Far East is approximately 40% shorter as compared to via the Suez Canal. Due to NSR uncertainty in schedule reliability it should primarily be explored for bulk shipping (tramp) rather than for liner shipping. A more than doubling of the vessel fuel efficiency may appear as one of the drivers for exploring the NSR for commercial transits. A major disadvantage with the NSR is its seasonality. Summer operations on the NSR may already today be profitable. Additional shipping routes may give more flexibility, and the NSR route choice option may facilitate supply chain agility and adaptability. Russian political impediments and custom clearance appear to represent the main present uncertain and decisive planning issues; whereas technical and nautical issues encountered by the vessels? crew and ship managers during the period of the voyage itself may represent comparably less challenges.

• Bråthen, Svein (2009). Innføring i logistikk og SCM [4].
• Bråthen, Svein (2009). Innføring i logistikk og SCM [1 - 3].
• Sunde, Øyvind; Husdal, Jan & Bråthen, Svein (2009). Anbud i fylkeskommunale båtruter : vurdering av dagens praksis og forslag til endringer.
• Sunde, Øyvind; Husdal, Jan & Bråthen, Svein (2009). Anbud i fylkeskommunale båtruter : vurdering av dagens praksis og forslag til endringer.
• Bråthen, Svein (2009). Innblikk i økonomisk reiseetterspørselsteori.
• Bråthen, Svein (2009). Nytte-kostnadsanalyse - hva er det?
• Bråthen, Svein (2009). Utfordringer for intermodal transport.
• Bråthen, Svein (2009). Logistics - supply chain management, Section 4: Managing the lead-time frontier.
• Bråthen, Svein (2009). Logistics - supply chain management, Section 3: Value and logistics costs.
• Bråthen, Svein (2009). Logistics - supply chain management, Section 2: Putting the end-customer first.
• Bråthen, Svein (2009). Logistics - supply chain management, Section 1: Logistics and the supply chain.
• Bråthen, Svein (2009). Transportation networks and logistics operators.
• Helgheim, Berit Irene; Bråthen, Svein & Shen, Xin (2009). An exploratory investigation of 3PL ownership influence on productivity in emerging markets: a case study of Chinese 3PL companies.
• Helgheim, Berit Irene; Bråthen, Svein & Shen, Xin (2009). An exploratory investigation of 3PL ownership influence on productivity in emerging markets: a case study of Chinese 3PL companies. I ., , (Red.), POMS 2009 - 20th Annual Conference of the Production and Operations Management Society : Program booklet. Production and Operations Management Society (POMS). Vis sammendrag

  3PL companies is a growing industry. Research has mainly focused on 3PL services, B2B relationships and the development of this industry in general. Firstly, we discuss how 3PLs may attract foreign direct investments to emerging market economies. A simple model derived from modern economic growth theory indicates that 3PLs may contribute to self-sustaining regional economic growth. The second part is an exploratory case study of how ownership affects logistics operations in China. There are four ownership structures: state-owned enterprises, Chinese private-owned companies, joint venture companies, and wholly-foreign owned companies. Findings indicate that wholly-foreign companies are more competitive as compared to Chinese providers. Chinese private companies appear to have a cost minimizing strategy, and they gain benefits from sharing large investments in logistics infrastructure. The shortage of capital is a major problem for Chinese private companies. The foreign companies tend to apply horizontal alliances to penetrate new geographical markets in China.

• Bråthen, Svein (2009). Miljøriktige transporter.
• Bråthen, Svein (2009). Sårbar transport langs kysten - er det riktig å investere i ferjefri kyststamveg?
• Bråthen, Svein; Husdal, Jan & Rekdal, Jens (2008). Samfunnsøkonomisk verdi av rassikring : noen beregninger knyttet til verdi av å unngå stengte veger [ppt].
• Bråthen, Svein (2008). Economic impact assessment of airport infrastructure.
• Bråthen, Svein (2008). Nytte-kostnadsanalyser og effektmåling : innføring i metode : litt om anvendelse.
• Bråthen, Svein; Husdal, Jan & Rekdal, Jens (2008). Global warming and supply chain disruptions : effects of landslides and avalanches. Vis sammendrag

  Global warming may cause more severe weather conditions in many parts of the world. An increased number of landslides and avalanches are a likely consequence. Such events may cause temporary closures in critical parts of the transportation networks. Over the years, parts of Norway have been exposed to heavy precipitation. There are records of occurrence and duration of road closures caused by landslides and avalanches. Road closures cause planning uncertainty, supply chain (SC) disruptions and increased lead time variance. For a sample of road closures, we have applied a transportation network model combined with data representing traffic volumes (cars and trucks) and travel purposes to get estimates of what road closures mean in terms of economic losses. This paper will report the method, data and findings. The paper will also present prospects for future research on the value of avoiding network disruptions, by using e.g. SC management approaches.

• Helgheim, Berit Irene & Bråthen, Svein (2008). The music business in transition : handling uncertainty in the pop/rock industry. Vis sammendrag

  The pop-rock music business is a large industry, with an annual worldwide turnover of around USD 35 billions. The industry has faced a technology revolution from analogue to digital recording format. Furthermore, the digital technology has given the opportunity for internet downloading of music and has caused substantial income loss. There are three main segments of artists that can be traced, and that may have strategic significance. The first segment is Maintenance, which consists of established artists. The second segment is Revamp, where a career in recession is revitalised. The third segment is Newcomers. These three product groups may be divided into three level of demand uncertainty; low, medium and high. It appears to be a lack of diversified uncertainty strategies for the product groups in the pop/rock music category. This paper will discuss such strategies that can be applied to the various segments.

• Halpern, Nigel & Bråthen, Svein (2008). Catalytic effects of airports.
• Bråthen, Svein; Husdal, Jan & Rekdal, Jens (2008). Er rassikring lønnsomt? Romsdals Budstikke.. ISSN 0806-5160.
• Bråthen, Svein; Hervik, Arild & Hjelle, Harald Martin (2008). Høyhastighet i Norge - en sporvogn til besvær? Del II. Romsdals Budstikke.. ISSN 0806-5160. 166(02.06.2008), s. 31–31.
• Bråthen, Svein; Hervik, Arild & Hjelle, Harald Martin (2008). Høyhastighet i Norge - en sporvogn til besvær? Del I. Romsdals Budstikke.. ISSN 0806-5160. 166(31.05.2008), s. 56–56.
• Hjelle, Harald Martin; Hervik, Arild & Bråthen, Svein (2008). En sporvogn til besvær? Sunnmørsposten. ISSN 1503-9056. 126(30.04.2008).
• Bråthen, Svein (2008). Hvordan finne de økonomisk gode jernbaneprosjektene? [ppt].
• Bråthen, Svein (2008). Nytte-kostnadsanalyse - hva er det?
• Bråthen, Svein (2008). Innblikk i økonomisk reiseetterspørselsteori.
• Bråthen, Svein (2008). Finansiering av investeringer i samferdselssektoren [ppt].
• Hervik, Arild & Bråthen, Svein (2008). Tvungne rushtidsavgifter er bra for samfunnet. Samferdsel. ISSN 0332-8988. 47(1), s. 14–15.
• Sandvik, Ole Holte & Bråthen, Svein (2007). From market governance to supply chain management. Vis sammendrag

  The purpose of this paper is to show that SCM can profitably be considered as an extension of Williamson's theoretical framework rather than as belonging to a separate theoretical universe. Williamson's original theoretical governance framework is developed further to embrace a broader set of business-to-business relationships including today's SCM network relationships. Concepts and measures from transaction cost theory a relational governance theory are used to explain companies' selection of SCM approaches. Behavioural and environmental uncertainty, relational norms, frequency of exchange and specific investments were the main explanatory variables emphasized in the conceptual model developed. The model was tested through a "realist approach" analysing data from a comparative case study of 10 business-to-business relationships to see if analytic generalization was achievable. The empirical data seemed to fit well with the conceptual model developed with the exeption of the frequency variable which gave ambiguous results. However, follow-up quantitative studies are necessary in order to test the conceptual model's adequacy with repect to statistical generalization

• Bråthen, Svein & Helgheim, Berit Irene (2007). An inquiry into the success parameters of the pop-rock industry. Vis sammendrag

  The pop-rock music business is a large worldwide industry. It is huge differences with respect to how the artists run their business. Some artists are making additional concepts around their music as their core product. These activities can be viewed as value added activities for the customers. Another issue is supply chains: some artists are controlling a much larger part of the production process from making their own compositions to managing production and sale of their records, while others are pure performers who outsource the rest of the supply chain activities to other composers, producers and managers. If we control for ?music quality?, it is likely that there will be a difference in success and the degree of success. In order to explore the nature of this industry more formally, the concept of product variety in operations management is applied.

• Haugen, Kjetil Kåre; Hervik, Arild & Bråthen, Svein (2007). A game-theoretic mode-choice model for freight transportation.
• Bråthen, Svein & Williams, George (2007). Demand elasticity - evidence from Norway & Scotland.
• Foss, Bjørn; Bråthen, Svein & Husdal, Jan (2007). Høyere fart gir betydelig utslippsøkning. Samferdsel. ISSN 0332-8988. 46(6), s. 18–19.
• Bråthen, Svein (2007). Manglende rassikring : virkninger for næringslivet.
• Bråthen, Svein (2007). Nytte-kostnadsanalyse - hva er det?
• Bråthen, Svein (2007). Innblikk i økonomisk reiseetterspørselsteori.
• Bråthen, Svein & Lian, Jon Inge (2006). Uten luftfart stopper Norge? I Hervik, Arild & Bjørkly, Stål (Red.), Populærvitenskapelige artikler : Forskningsdagene 2006. Høgskolen i Molde - Vitenskapelig høgskole i logistikk. ISSN 82-7962-074-5. s. 11–13.
• Bråthen, Svein & Eriksen, Knut Sandberg (2006). Capacity constraints on Norwegian airports : consequences for regional economic development and productivity.
• Bråthen, Svein & Odeck, James (2006). Funding of road construction in Norway - experiences and perspectives. Vis sammendrag

  Since 1934, Norway has made extensive use of toll financing of road infrastructure. Private toll companies have been established as limited liability companies, with the aim to raise funds for road construction. Their position is exclusively limited to funding, because the National Public Roads Directorate (NPRD) is responsible for planning of road investments and operations. NPRD also acts as a principal when it comes to regulation of the private toll companies. The Norwegian Parliament makes the final investment decisions. The construction and maintenance activities are mainly contracted to private enterprises. Public Private Partnerships (PPP) are not common in Norway, but three pilot projects are implemented. It remains to bee seen whether PPP will gain further ground. Hence, the Norwegian toll road system has a mixture of urban cordon toll rings of various sizes, tolled fjord crossings, tolled motorways and is now assessing the experiences from tolled PPPs. In many projects, the funding is a mixture of private and public capital. This paper will present and discuss four main topics. First, an overall presentation of the various toll roads will be given. Second, the planning framework and the toll financing regime in Norway is presented. Third, the experiences from a representative selection of projects with respect to users? reaction to toll user charges are summarized. The socio-economic effects of alternative funding schemes are then addressed. As the fourth part, we have also addressed a few properties with PPP contracts.

• Bråthen, Svein & Lian, Jon Inge (2006). Uten luftfart stopper Norge? Romsdals Budstikke.. ISSN 0806-5160.
• Bråthen, Svein (2005). Trondheim lufthavn, Værnes - samfunnsmessige virkninger.
• Bråthen, Svein (2005). Analyse av luftfartens samfunnsnytte - og "Case Molde".
• Bråthen, Svein (2005). Turbulens om ferjeanbud : behold et forhandlingsregime som alternativ. Samferdsel. ISSN 0332-8988. 44(6), s. 14–15.
• Odeck, James & Bråthen, Svein (2005). The determinants of decision-makers preferences for road investments : experiences from Norway. Vis sammendrag

  We use data from the Norwegian National Traffic Plan (NTP) for the period 2004 - 2007 to explore factors determined decision-makers' preferences for road investment projects. We postulate two models, (i) that the decision makers use the socio-economic impacts to determine which projects to select, and (ii) that the decision-makers use the complete range of impacts presented to them, whether socio-economic or not, and whether doubled counting is involved or not. We find the latter model to better fit the pattern of decisions that were made. The factors that appear most important to the decision makers are environment, traffic safety, increased walking/cycle paths and investment costs. This study verifies some previous findings on the same subject and goes a step further by revealing that decision maker's decisions appear to be based on the results of impact assessment carried out and provided to them. The most surprising result is that most of the variables determining decisions are actually similar to those included the traditional benefit-cost ratio, only that the decision makers take account of them in non-monetary units rather than in a composite benefit cost ratio or net present value. These factors are also found to clearly reflect the government policy of enhancing regional development, traffic safety, environment and efficiency.

• Bråthen, Svein & Larsen, Odd I. (2005). Some elements in an analysis of a new airport in the Vaal Triangle Area.
• Bråthen, Svein (2005). En samfunnsøkonomisk analyse av behovet for videreutvikling av Bergen lufthavn, Flesland.
• Bråthen, Svein; Hervik, Arild; Larsen, Odd I.; Odeck, James & Sunde, Øyvind (2005). Tendering in Norwegian road ferry services - a success in the short run only? : experiences and prospects. Vis sammendrag

  In Norway, domestic ferry services are regarded as integrated parts of the national road system. The ferries are owned and operated by individual ferry companies on a concession basis. The companies are receiving subsidies from the national road authorities as the regulated fares provide insufficient revenue to cover operating costs. So far, subsidies have been determined through annual negotiations between each company and the road authorities. The current system runs on block grant contracts. Each company does neither compete ’on the water’ nor for its concessions. This lack of competition is assumed to give rise to X-inefficiency, and the subsidies have grown steadily in recent years. In order to enhance efficiency and limit the subsidies, tender competition has been introduced on a sample of ferry links. Based on these experiences, the Norwegian parliament has sanctioned that the remaining ferry links should be subjected to competitive tendering as well. This paper discusses both the experiences from the trial tenders in the sample of ferry links, and whether tendering on all ferry links may prove to be successful. The results from the trial tenders are ambiguous. Comparable block grant contracted services appear to be equally efficient as the tendered links. Given a market structure with few players and regional monopolies with asset specific ferries, tenders on all services may not prove to be a better solution in the long run. A mixture of tendered services and block grant contracts with market incentives may be a better way to proceed. This paper is organised as follows: First, differences in technical efficiency between tendered and non-tendered ferry links are analysed by means of Data Envelopment Analysis and regression analysis (Tobit). Second, market structures and the future development of tendering in ferry services are discussed, particularly with respect to collusion and asset specificity. The paper concludes with a brief discussion of alternative regulatory regimes.

• Bråthen, Svein (2005). Brukerbetaling innen luftfarten i et effektivitetsperspektiv.
• Bråthen, Svein (2005). Ferjeanbud : Samferdselsdepartementets program for overordnet transportforskning : resultater fra programmets 2. del.
• Bråthen, Svein (2005). Luftfart.
• Odeck, James & Bråthen, Svein (2005). Determinants of Decision makers' preferences for Road investements: exepriences from Norway. Vis sammendrag

  We use data from the Norwegian National Traffic Plan (NTP) for the period 2004 - 2007 to explore factors determined decision-makers' preferences for road investment projects. We postulate two models, (i) that the decision makers use the socio-economic impacts to determine which projects to select, and (ii) that the decision-makers use the complete range of impacts presented to them, whether socio-economic or not, and whether doubled counting is involved or not. We find the latter model to better fit the pattern of decisions that were made. The factors that appear most important to the decision makers are environment, traffic safety, increased walking/cycle paths and investment costs. This study verifies some previous findings on the same subject and goes a step further by revealing that decision maker's decisions appear to be based on the results of impact assessment carried out and provided to them. The most surprising result is that most of the variables determining decisions are actually similar to those included the traditional benefit-cost ratio, only that the decision makers take account of them in non-monetary units rather than in a composite benefit cost ratio or net present value. These factors are also found to clearly reflect the government policy of enhancing regional development, traffic safety, environment and efficiency.

• Bråthen, Svein (2004). Anbud i riksvegferjenæringen : erfaringer og mulige konsekvenser.
• Bråthen, Svein (2004). Hvilke forskningsmessige utfordringer knytter seg til videreutvikling av mobiliteten i og mellom de øvrige bo- og arbeidsmarkedsregionene?
• Bråthen, Svein; Hervik, Arild; Odeck, James & Sunde, Øyvind (2004). Competitive tendering versus subsidy schemes in public transport services : comparing efficiency in the provision of ferry services. Vis sammendrag

  Like in many countries, Norwegian transport authorities are constantly looking for ways to improve the efficiency in transport services. Some important changes in the incentive systems have been made during the last two decades, with increased attention towards achieving cost efficiency. The aim of this paper is to examine whether such changes have increased the efficiency in the Norwegian ferry sector. In particular, we compare two incentive structures: competitive tendering and subsidy schemeswith annual grants determined by ex ante negotiations between the operators and the authorities. Both these systems are currently in a parallel practice. While until 1996 only subsidies were practised, competitive tendering was introduced in 1996 and in only 6 ferry links. The aim with the partial implementation of competitive tendering was to gain experience and to explore its potential benefits in the ferry sector. With data for relevant ferry links both before and after the implementation ofcompetitive tendering, we have carried out a sound statistical assessment of the two aforementioned incentive regimes. Our results indicate that, although subsidies have increased somewhat, there have been significant improvements in the quality of services such as increased capacity, new ferries, increased frequencies andextended opening hours in those crossings where competitivetendering has been introduced. A rough estimate of the additional production costs associated with these improvements indicates that the competitive tendering process has produced significant cost savings. In addition, such improvements addbenefits to the users, albeit not being estimated in this paper. However, it has been a game with 'winners curse' tendencies, because some of the ferry links have run into deficiency. The tendering process has also provided a yardstick for the remaining parts of the ferry sector not yet being exposedto tender competition. This study was commissioned by the Norwegian Royal Ministry of Transport. The findings have beenreported. The authorities have decided to introduce competitive tendering as a regulatory regime in a larger number of ferry links.

• Bråthen, Svein (2004). Financing and regulating highway construction in Scandinavia : experiences and perspectives. Vis sammendrag

  This paper examines the costs and regulations concerning highways and motorways in the Scandinavian countries, both ina historical and a future perspective. Technical and financial information on the highway network is briefly presented. The Scandinavian countries have a quite similar regulatory regime. The national road authorities are responsible for planning of road investments and operations. The Parliaments are responsible for the final decisions on investments in the highway network. The construction and maintenance activities are done mainly on contract by private enterprises. Denmark has a couple of mega toll projects, like the Great Belt and the Öresund Bridge which have given opportunities for exciting regional development, but where there also is some concern with respect to risk and economic robustness. Norway has the largestnumber of toll financed projects. They count for around 25% ofthe road investments. None of them is in the mega class assingle projects, but the toll financed investment packages in Oslo, and other larger cities are of quite substantial magnitude. Sweden has not used toll financing much. The only projectsare the Svinesund Bridge (under construction) and the Öresund Bridge where the first is in collaboration withNorway andthe latter in collaboration with Denmark. The toll fees are regulated by the authorities, to maintain public control overpotential monopoly power in most of the toll projects. Public Private Partnerships (PPP) is not much used in any of the countries, but there are trial projects under way in Norwayandconsiderable interest for this financing regime in Denmark. Sweden appears to be more reluctant towards the PPP arrangement.

• Bråthen, Svein (2004). Forecasting models and CBA applications : a few challenges.
• Bråthen, Svein; Odeck, James; Hoff, Annelene Holden & Hauger, Hans Otto (2004). Investments in rails versus roads : is there a competition? : experience from transport planning in Norway. Vis sammendrag

  The debate on investment in infrastructure and the allocation of public funds between rail and road projects is a longstanding one. From an efficiency point of view, transport investment either in road or rails should be considered for investment only if the net present value is positive. Also, whenthere is a scarcity of resources, the project with the highest benefit-cost ratio should be chosen. However, previous studies have shown that projects within the rail and road systemare competing ones. These projects are rarely examined to identify which ones are the most profitable. Instead, decision-makers often allocate funds to these two sectors under the assumption that there is little competition between rail and road. In cases where there is competition, a proper framework that can make comparisons are lacking. The aim of this paper is to contribute further to this debate by considering the assessment of projects in the Norwegian National Transport Plan (NTP) which recently has been released. First, we give an overview of the plan process itself. Then we consider the assessment of rail and road to confer whether the methodologies arecomparable. Third, we investigate the data base to find out the extent to which rail and road projects compete against each other, and whether assessments were done to find which oneto choose. From these observations we draw some conclusions with respect to the question above. Our findings are: (1) theprocedures for assessing rail and road projects are slightlydifferent but compatible and thus with few modifications, projects can be compared across modes, (2) among projects that were assessed to enter the NTP only a few of rail and roads could be characterised as competing projects, and (3) no sufficient attempts were made to compare them to find their meritsagainst each other, despite that the methodologies are comparable. A most surprising finding is that, although the term National Transport Plan is used, the contents of the governments' document remind more of various sector plans banded together. Thus, our conclusion is that the lack of cross mode comparisons, especially in cases where there is competition between modes, may have led to the inappropriate allocation of scarce government funds.

• Bråthen, Svein & Hervik, Arild (2004). Priskrig i luftfarten og strategiske valg. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.). ISSN 0804-3116. 144(24.05.2004), s. 9–9.
• Bråthen, Svein & Hervik, Arild (2004). Ferjetakster til besvær? Romsdals Budstikke.. ISSN 0806-5160. 162(10.01.2004), s. 2–2.
• Odeck, James; Sunde, Øivind & Bråthen, Svein (2004). Competitive tendering versus Ex-post Subsidy system in Public Transport Services: Comparing efficiencies in the provision of Ferry Services.
• Berge, Dag Magne; Bråthen, Svein; Hauge, Olav; Ohr, Frode & Sunde, Øyvind (2003). Experiences with quality contracts in public transport in Norway. Vis sammendrag

  In this paper, we will discuss the use of quality contracts in public transport as an alternative way of regulating local monopolies within public transport. The paper consists of two parts. The first part contains a theoretical discussion of quality contracts compared to competitive tendering, where the quality contract concept will be presented. The second part presents a case study on experiences with quality contracts between Hordaland County authority and the public transport companies in the county council district. The contracts contained a model to regulate the companies by incentives used to co-ordinate the firms' business strategies with the county’s aim for economic efficient use of subsidies. These contracts were examined to verify if one could expect those goals to be achieved. In brief, this study led to the following conclusions to be discussed in the paper: 1. Shortage of or weak reporting on different parameters reduced the ability to measure whether the intentions will be fulfilled according to the contracts or not. Reports have not yet come up with adequate or anticipated data needed for the county administration to regulate public transport. 2. The contracts limit the companies’ responsibility for setting the fare level. The operators have focused on production and service development instead of using the price mechanism to improve the allocation efficiency. 3. The supply of public transport services is weak in some parts of the county. A strong and more responsibleorganisation to co-ordinate such services, are not present. Lack of co-ordination between the companies and different policy decision levels with respect to land and road planning became obvious. Such co-ordination is in some important cases crucial for fulfilling the quality contract agreements. 4. Criteria for contract renegotiations need to be closer defined, and means for achieving that, are proposed. 5. The involved parties perceive quality contracts as an improvement to former agreements in the sense that the operators have enhanced their market orientation. 6. The incentive regime, one of the most important relations in the agreements, is not yet fully implemented. The potential for improvements will be elaborated.

• Bråthen, Svein; Odeck, James; Welde, Morten & Bøe, Robert Fjelltun (2003). A comparison of non-profit toll companies and Build Operate Transfer initiatives : the case of Norway. Vis sammendrag

  In Norway there has been a long-standing tradition in financing road infrastructure investments by road user tolls. The running and collection of tolls are managed by non-profit organisations whose main aim is to see road projects realised at an earlier stage than would be possible by the scarce government funding. These organisations have historically had a success story in the sense that more than 100 road projects have been realised using this organisational form and only one has ever gone bankrupt. However, there are two possible types of drawbacks with this type of arrangement and which may call for other options for road financing. The first is that since these organisations are non-profit organisations and are partially owned by the government, they may lack incentives to perform as well as they should. The second is that in the wake of decreasing government funds, the government is looking for other ways of financing road maintenance and operation not covered by the current toll arrangements. As a consequence, the Norwegian government in the last five years has sanctioned a Build Operate Initiative (BOI) as a remedy. Currently there are five such projects where one is already in operation. BOI entails contractual venture between a private consortium and the government where the private consortium undertakes financing, construction, operation and maintenance of the project for a limited period of time, normally 20 - 30 years. The financing may occur either through government funding with/without shadow tolls or by actual tolls. In this paper we compare the efficiency of the current toll system and the BOI approach. The question that we address is whether BOI may be efficient as compared to the current system. Using the Norwegian data end experience we compare and contrast both the economic and organizational benefits inherent in these approaches to road infrastructure financing. Further, we suggest policy implications. Our findings are that while under the current regime the private sector is only a subcontractor delivering pre-specified services in small scale, under BOI the private sector has full responsability in delivering road services. Thus BOI entails competition among private contenders which in order to maximize profit offers an indirect incentive for cost-effective production of services, innovations and risk minimization as compared to a (public) monopoly. However, for BOI to function, there must be many agents in the market wishing to offer their services. This may be a problem in a small country like Norway. In fact, in the current BOI trial projects there has been very small amount of contenders and none from abroad. Our conclusions and implications point out that BOI needs to be tried in more "case projects" to explore its viability especially to gauge the extent to which there is actually a potential for competition in the market. BOI seems to be a success in some European countries, but Norway due to its size in terms of population and the size of its road sector is a special case that ought to be considered more carefully.

• Bråthen, Svein; Eriksen, Knut Sandberg; Minken, Harald; Ohr, Frode & Thorsen, Inge (2003). Satsing på infrastruktur fører ikke nødvendigvis til økonomisk vekst. Samferdsel. ISSN 0332-8988. 42(7), s. 24–26.
• Bråthen, Svein & Hervik, Arild (2003). Anbud i ferjesektoren - en ferd i vanskelig farvann. Samferdsel. ISSN 0332-8988. 42(10), s. 18–20.
• Bråthen, Svein & Fuglum, Knut (2003). Political implications of closing remote airports.
• Bråthen, Svein (2003). The viability of regional airports in Norway : are the regional development issuses adequately addressed? Vis sammendrag

  The regional airport network in Norway consists of 27 airports, served by routes under Public Service Obligation (PSO). These routes are subjected to competitive tendering. The invitation for the next tendering period (April 2003 to April 2006) will be given during Spring 2002. The Ministry of Transport and Communication and the Norwegian air traffic and airport management (Avinor) wanted to access whether all parts of this network were viable for scheduled air operations in the future. The cost benefit analyses (CBA) revealed cases for airport closure, when considered from an economic efficiency point of view. The consequences for regional development are, however, only briefly commented in the study. The changes in the use of real resources from airport investments or airport closures, are partly reflected in induced local economic development in the short and long run. Such effects are localisation and size of firms, changes in local employment and transfer of activities between regions in the area. In the decision-making process, it is often of considerable interest to recognize such effects and to have them presented in a systematic way. In this respect, CBA give rather limited information. The paper discusses ways of identifying and presenting airport investments' impact on local economic development. They can be considered as both complementary to and integrated with the CBA method that is presently in use to assess aviation infrastructure investments in Norway. The way local economic impacts are identified, may be directly linked with the basis for the CBA. This is so because the method for eliciting and presenting the expected local economic development process, may also inform the traffic forecasts used in the CBA. Further more, the presentation of expected local economic development may also be linked to the way the outcome of the CBA is presented. This is done to draw the links between real economic effects and economic development, and to avoid double counting by explicitly discuss and present the distributional aspects. This method, together with a CBA, represents an integrated approach to a broad economic appraisal of airport investments. The paper will present some of the main results from the CBA study. The main part will be an elaboration to make a broader basis for regional planning and decision making.

• Odeck, James; Bråthen, Svein & Kjerkreit, Anne (2003). Users’ reaction to toll user charges: elasticities and attitudes combined. Vis sammendrag

  This paper presents the results of a study conducted to explore elasticities and users attitudes with respect to tolls. The Data set comprises of a number of projects spread over the country. We find a great variation in elasticities with respect to tolls in the interval -0.3 to -0.8. Elasticities are smaller in cities where there is cordon tolls as compared to the rest of the sample. These results conform to previous international findings. On users attitudes, this study has identified a remarkable change in attitudes after tolls have been implemented. People tend to be more positive once tolls are implemented as compared the before situation. The connection between elasticities and user attitudes is also considered to be able to pinpoint the properties of the transport system and the travel patterns that may cause certain undesirable combinations of elasticities and attitudes. Finally, this paper offers some concluding remarks that are policy relevant.

• Bråthen, Svein & Ohr, Frode (2002). Kollektivtransport i Haram kommune : forslag til justering av kollektivtilbudet på kort sikt gjennom et prøveprosjekt med bestillingstransport.
• Bråthen, Svein & Eriksen, Knut Sandberg (2002). Economic impact assessment of regional airports in Norway : cases for airport closure?
• Bråthen, Svein & Eriksen, Knut Sandberg (2002). Analyses of regional airports in Norway : are there cases for airport closure?
• Bråthen, Svein & Ohr, Frode (2002). Argumenter uten innhold. Romsdals Budstikke.. ISSN 0806-5160.
• Berge, Dag Magne; Bråthen, Svein & Ohr, Frode (2002). Betydelig forbedringspotensiale for kvalitetsavtalene i Hordaland. Samferdsel. ISSN 0332-8988. 41(9), s. 24–25. Vis sammendrag

  Samferdselspolitikere og fagfolk i Hordaland mener kvalitetsavtalene som er innført for kollektivtransportene i fylket har hatt en positiv innvirkning på rutetilbudet. Det viser en foreløpig evaluering gjennomført av Møreforsking. Evalueringen konkluderer med at kvalitetsavtaler kan være et godt alternativ til anbud, men at det innenfor de eksisterende avtalene i Hordaland finnes et betydelig forbedringspotensiale knyttet til rapportering, incentiver og klarhet

• Bråthen, Svein (2001). Flytrafikkens betydning for distriktene.
• Bråthen, Svein (2001). Økonomiske analyser av transportinfrastruktur.
• Bråthen, Svein (2001). Strukturanalyse av det regionale flyplassnettet.
• Bråthen, Svein (2001). Hva med å akseptere det å bo i en by?
• Bråthen, Svein (2001). Methods for appraising air transport infrastructure capital investments.
• Bråthen, Svein; Eriksen, Knut Sandberg; Bronger, Cees & Fuglum, Knut (2001). Strukturanalysen - en viktig premiss for et fremtidig flyplassnett. Samferdsel. ISSN 0332-8988. 40(9), s. 12–15. Vis sammendrag

  Dersom Stortinget ønsker endringer i lufthavnstrukturen, bør økonomiske og flyoperative forhold vektlegges, konkluderer en utredning som Luftfartsverket har overlevert Samferdselsdepartementet. Analysene viser at flyplassene Fagernes, Sandane, Namsos, Narvik og Vardø er samfunnsøkonomisk ulønnsomme med klar margin. I tillegg er flyplassene Svolvær, Førde, Mosjøen, Ørsta/Volda og Honningsvåg funnet å være samfunnsøkonomisk ulønnsomme, men med usikker margin.

• Bråthen, Svein & Hervik, Arild (2001). "Kreativ finansiering" og bytunnelen. Romsdals Budstikke.. ISSN 0806-5160. 159(27.11.2001), s. 2–2. Vis sammendrag

  I dette innlegget skal vi kort rekapitulere hva vi drøftet i et avisinnlegg angående bytunnelen og ferjeleiet på Reknes i 199 , og se litt på om andre finansieringsløsninger gjør at saken nå bør vurderes i et annet lys. Det er åpenbart at den nye skisse n til finansiering representerer et langt mer tiltalende opplegg for Molde kommune enn ordinære bompenger. Men det finnes i d g ingen klare svar på om bytunnel + flytting av ferjeleiet til Reknes er en god kommunikasjonsmessig løsning. Det spørsmålet bø r avklares før man fokuserer for sterkt på finansieringen.

• Odeck, James; Bråthen, Svein & Bekken, Jon-Terje (2000). Tolling of urban and inter-urban road infrastructure - what offers the future? Vis sammendrag

  The primary objective of this paper is to investigate what the future offers with respect to toll financing of infrastructure projects, based on Norwegian experiences. Specifically, we: (1) address the success of the Norwegian toll systems by looking at the organisational and the decision making framework; (2) examine users attitudes towards the tolls and factors determining them; (3) investigate the potentials of transforming the cordon tolls in urban areas into congestion oriented schemes, and (4) the potentials of Public Private Partnership in the Norwegian Transport sector. It is found that although the toll financing of Norwegian road projects has been successful, there is still room for improvements while adapting to the everchanging environment in which transport planning takes place.

• Bråthen, Svein & Odeck, James (2000). Productivity studies versus cost-benefit analyses - which is the best indicator for returns to transport investments? Vis sammendrag

  This paper examines the theoretical reasons why cost-benefit analyses and the macro productivity studies differ with respect to what kind of economic effects they are actually able to measure. Recent studies ar e used for illustration. The conclusion is that the theoretical bases for these approaches are essentially different. Our examination suppor ts clearly the view that refinements of cost-benefit methods and pract ice are the best way of dealing with economic benefits of transport in frastructure.

• Bråthen, Svein; Eriksen, Knut S.; Hjelle, Harald M. & Killi, Marit (1999). Methods for Economic Appraisal in the Norwegian Aviation Sector. I ATRG, Hong Kong (Red.), 3rd Air Transportation Research Group (ATRG) : Conference Proceedings. Air Transportation Research Group (ATRG). s. 1–23. Vis sammendrag

  This paper presents the main contents of the cost-benefit analysis (CBA) in the Norwegian public sector. Methodological problems, such as the handling of project risk and uncertainty, projects with mutual dependency, and the methodology for analyzing projects influencing the probability of fatal accidents are addressed. The CBA methodology in the aviation sector is presented.

• Bråthen, Svein; Eriksen, Knut Sandberg; Hjelle, Harald M. & Killi, Marit (1999). Methods for economic appraisal in the Norwegian aviation sector.
• Bråthen, Svein; Eriksen, Knut Sandberg; Killi, Marit & Hjelle, Harald Martin (1999). Meget nyttige samfunnsøkonomiske analyser. Samferdsel. ISSN 0332-8988. 38(8), s. 27–29.
• Bråthen, Svein (1999). Does improved transportation infrastructure affect local industrial development? : a case study of fixed links and local industry.
• Bråthen, Svein (1998). Er det behov for oppgradering av Molde lufthavn? I Bræin, Lasse & Hervik, Arild (Red.), Populærvitenskapelige artikler : Forskningsdagene 98. Høgskolen i Molde. ISSN 82-90347-84-7. s. 26–30.
• Bråthen, Svein & Odeck, James (1998). Road financing in a planning perspective : some experiences.
• Foss, Bjørn & Bråthen, Svein (1998). Is sea transport environmental-friendly? : a comparative study of parallel transport modes.
• Bråthen, Svein & Nesset, Erik (1997). Viktig samspill mellom næringsutvikling og transport. Romsdals Budstikke.. ISSN 0806-5160. 155, s. 6–7.
• Bråthen, Svein; Hervik, Arild & Nesset, Erik (1997). Regional industrial impacts of strait crossing.
• Foss, Bjørn & Bråthen, Svein (1997). Er sjøtransport miljøvennlig?
• Hervik, Arild; Bråthen, Svein & Nesset, Erik (1996). Is it a good deal? : cost benefit analysis for tolled crossings.
• Bråthen, Svein; Hervik, Arild; Odeck, James & Krokeborg, Jon (1994). Ferry connections : still an alternative?
• Hervik, Arild & Bråthen, Svein (1993). Norway.
• Hervik, Arild; Olstad, Asmund & Bråthen, Svein (1987). Om markedet, takstsystemet og samfunnsøkonomisk riktig prising i ferjesektoren.
• Hervik, Arild & Bråthen, Svein (1987). Økonomisk kvantifisering ved vurdering av utbyggingsalternativer. Vann. ISSN 0042-2592. 22(1B), s. 145–153.
• Steenberg, Glenn; Bakke, Jan Aleksander Olsen; Bråthen, Svein & Røsjø, Magnus Jul (2024). Konseptvalgutredning (KVU) for et prosjekt i justissektoren [Konfidensiell]. Marstrand .
• Steenberg, Glenn; Bakke, Jan Aleksander Olsen; Bråthen, Svein; Ligård, Kaja & Røsjø, Magnus Jul (2024). Kvalitetssikring av konseptvalg (KS1) for et tiltak i justissektoren [Konfidensiell]. Marstrand og Høgskolen i Molde.
• Halse, Askill Harkjerr; Wangsness, Paal B.; Steinsland, Christian; Jordbakke, Guri Natalie & Bråthen, Svein (2024). Ferjetilbud, avgangsfrekvens og ventetid. Betydning for transportanalyser og nytteberegninger. Transportøkonomisk institutt. ISSN 978-82-480-1549-9. Vis sammendrag

  I denne rapporten ser vi på hvordan ferjetilbudet blir behandlet i transportmodeller/transportanalyser og samfunnsøkonomiske analyser, spesielt betydningen av hvor ofte ferja går. En kartlegging av dagens praksis viser at det varierer mellom ulike modeller og verktøy hvilke antakelser en gjør om ulempe knyttet til ventetid på ferje. Resultater fra Verdsettingsstudien i 2018 viser at de reisende har en verdsetting av kortere tid mellom avganger som stemmer ganske godt med eksisterende litteratur om ulempe knyttet til ventetid. I et regne-eksempel viser vi at det å ta hensyn til dette i nytte-beregn¬ingene vil kunne gi høyere beregnet trafikant-nytte av et tiltak som erstatter ferje med fast forbindelse. Det samme vil gjelde tiltak som øker antallet ferjeavganger.

• Bråthen, Svein; Tomasgard, Tore & Bergem, Bjørn Greger (2022). Tilrettelegging for lavutslippsfly : en samfunnsøkonomisk vurdering : noen anslag basert på dagens kunnskapsstatus. Møreforsking.
• Skjelsbæk, Petter; Steenberg, Glenn; Bråthen, Svein; Bremnes, Helge; Bakke, Jan Aleksander Olsen & Ligård, Kaja [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2022). Erstatning for feltvogn Mercedes-Benz : utarbeidet for Forsvarsdepartementet og Finansdepartementet 9. desember 2022. Unntatt offentlighet, Offl.§21. Marstrand og Møreforsking.
• Steenberg, Glenn; Bremnes, Helge; Bråthen, Svein; Laingen, Maria; Nakken, Olav & Nilsen, Steinar [Vis alle 9 forfattere av denne artikkelen] (2022). KS1 av P1107 Ny helikopterkapasitet : rapport utarbeidet for Forsvarsdepartementet og Finansdepartementet. Marstrand; Møreforsking. Vis sammendrag

  Begrenset iht. sikkerhetsloven § 5-3 og § 5-4 jf. Offentlegslova § 13

• Nakken, Olav; Olaussen, Svein; Bråthen, Svein; Skjelsbæk, Petter; Bremnes, Helge & Mork, Anne Gudrun [Vis alle 9 forfattere av denne artikkelen] (2022). Konseptvalgutredning om fremtidig løsning for Sysselmesterens tjenestefartøy på Svalbard : utarbeidet for Justis- og beredskapsdepartementet . Marstrand; Møreforsking. Vis sammendrag

  Marstrand og Møreforsking (heretter omtalt MM) har fått i oppdrag å gjennomføre en konseptvalgutredning (KVU) om fremtidig løsning for Sysselmesterens tjenestefartøy på Svalbard, etter forespørsel fra Justis- og beredskapsdepartementet. Kontrakten for nåværende tjenestefartøy M/S Polarsyssel utløper i 2024, med opsjon til 2025. KVUen skal gi et grunnlag for å kunne velge fartøykonsept når nåværende avtaleperiode utløper. Fartøyet brukes hovedsakelig til beredskap, myndighetsutøvelse, tokt og tilsynsoppgaver, men også i noen grad til velferd, representasjon, frakt av gods, forskningsoppdrag m.m. Beredskapsrollen har blitt viktigere de senere årene, i takt med økt turisme. Tjenestefartøyet støtter opp under målene for norsk Svalbardpolitikk, og utgjør sammen med redningshelikoptre og Kystvakten den statlige beredskapen på Svalbard.

• Bråthen, Svein; Thune-Larsen, Harald; Laingen, Maria; Mork, Anne G. & Østli, Vegard (2021). Samfunnsøkonomisk analyse av ny Bodø lufthavn og gevinstrealiseringsplan som grunnlag for KS2. Møreforsking AS. ISSN 978-82-7830-344-3.
• Bråthen, Svein; Thune-Larsen, Harald; Mork, Anne Gudrun & Laingen, Maria (2021). Kjøp av flyruter på rutestrekningene i Troms og Finnmark og mot Nordland fra 1. april 2022. Møreforsking AS. ISSN 978-82-7830-342-9.
• Halpern, Nigel; Budd, Thomas; Suau-Sanchez, Pere; Bråthen, Svein & Mwesiumo, Deodat Edward (2020). Infographic on digital passenger preferences at airports in Norway [Brief]. [Ukjent].
• Halpern, Nigel; Budd, Thomas; Suau-Sanchez, Pere; Bråthen, Svein & Mwesiumo, Deodat Edward (2020). Infographic on social and ethical concerns for digital technologies at airports in Norway [Brief]. [Ukjent].
• Halpern, Nigel; Budd, Thomas; Suau-Sanchez, Pere; Bråthen, Svein & Mwesiumo, Deodat Edward (2020). Infographic on digital passenger preferences at airports in Norway [Brief] . [Ukjent].
• Halpern, Nigel; Budd, Thomas; Suau-Sanchez, Pere; Bråthen, Svein & Mwesiumo, Deodat Edward (2020). Infographic on digital technologies at Avinor airports [Brief]. [Ukjent].
• Halpern, Nigel; Budd, Thomas; Suau-Sanchez, Pere; Bråthen, Svein & Mwesiumo, Deodat Edward (2020). Infographic on digital technologies at airports [Brief]. [Ukjent].
• Bråthen, Svein (2020). Noen samfunnsøkonomiske effekter av redusert kapasitet i norsk luftfart som følge av COVID-19 [Brief]. NHO luftfart.
• Thune-Larsen, Harald; Bråthen, Svein & Mork, Anne Gudrun (2020). Rammevilkår for flyruter fra Florø og Ørsta/Volda. Møreforsking. ISSN 978-82-7830-333-7.
• Thune-Larsen, Harald; Bråthen, Svein & Mork, Anne Gudrun (2020). Flyrutetilbudet mellom Rørvik, Namsos og Trondheim. Transportøkonomisk institutt. ISSN 978-82-480-2304-3. Vis sammendrag

  Dagens FOT-ruter mellom Namsos (OSY), Rørvik (RVK) og Trondheim virker med ett unntak vel tilpasset etterspørselen etter flyreiser slik den så ut i 2019. Unntaket er morgenruten sørover, som har svært høy kapasitetsutnyttelse mandagonsdag. Trafikkveksten til 2026/27 anslås til ca. 10 prosent regnet fra 2019. Vår anbefaling til krav ved neste anbud er i hovedsak 3 daglige frekvenser i hver retning, 20 000/30 000 seter per år per retning for OSY/RVK og samarbeid med Nordland for å tilføre økt kapasitet på morgenen. En morgenrute fra Mosjøen med mellomlanding i OSY mandag-onsdag anslås å koste operatøren ca. 1 million kr ekstra/år. Emneord: FOT-ruter, luftfart

• Bruvoll, Annegrete; Babri, Sahar; Bråthen, Svein; Lilliestråle, Astrid; Støle, Øivind Hauge & Fon, Anders-Martin [Vis alle 9 forfattere av denne artikkelen] (2020). På veg mot et bedre bomsystem : utfordringer og muligheter i det grønne skiftet : rapport fra utvalg - Framtidige inntekter i bomringene. Samferdselsdepartementet. Fulltekst i vitenarkiv
• Halpern, Nigel; Budd, Thomas; Suau-­Sanchez, Pere; Bråthen, Svein & Mwesiumo, Deodat Edward (2020). Survey on Digital Maturity and Transformation at Avinor Airports. Kristiania University College.
• Halpern, Nigel; Budd, Thomas; Suau-­Sanchez, Pere; Bråthen, Svein & Mwesiumo, Deodat Edward (2020). Survey on Airport Digital Maturity and Transformation. Kristiania University College.
• Halpern, Nigel; Budd, Thomas; Suau-Sanchez, Pere; Bråthen, Svein & Mwesiumo, Deodat Edward (2020). Survey on passenger preferences and opinions regarding digital technologies at airports in Norway. Kristiania University College.
• Hoff, Karoline Louise & Bråthen, Svein (2020). Samfunnsøkonomisk analyse av endret lufthavnstruktur i Lofoten og Vesterålen : fase 2: aktuelle alternativer for en større lufthavn i Lofoten. Møreforsking Molde AS. ISSN 978-82-7830-324-5.
• Hoff, Karoline Louise & Bråthen, Svein (2020). Revidert samfunnsøkonomisk analyse av endret lufthavnstruktur i Lofoten og Vesterålen : fase 1: Stokmarknes og Svolvær lufthavner - REVIDERT. Møreforsking Molde AS. ISSN 978-82-7830-325-2.
• Tveter, Eivind; Hoff, Karoline Louise; Laingen, Maria & Bråthen, Svein (2019). Nye tidsverdier i samfunnsøkonomiske beregninger : alternative vurderinger basert på analyser av to vegprosjekter. Møreforsking Molde AS. ISSN 978-82-7830-327-6.
• Quale, Sverre; Bråthen, Svein; Lothe, Torbjørn; Snekkerbakken, Margrethe; Carlsen, Yngve & Nyberg, Anneli [Vis alle 13 forfattere av denne artikkelen] (2019). Fra statussymbol til allemannseie – norsk luftfart i forandring : utredning fra et utvalg oppnevnt ved kongelig resolusjon 5. oktober 2018 : avgitt til Samferdselsdepartementet 3. desember 2019. Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon. Teknisk redaksjon. ISSN 978-82-583-1425-4.
• Laingen, Maria; Rekdal, Jens Ludvig; Bråthen, Svein & Hoff, Karoline Louise (2019). Senterstruktur og trafikk i Molde. Noen mulige utviklingstrekk belyst ved litteraturstudie og modellberegninger. Notat T1/2019. Møreforsking Molde AS.
• Hoff, Karoline Louise & Bråthen, Svein (2019). Utvikling av Hammerfest lufthavn - en samfunnsøkonomisk analyse. Del av grunnlaget for konseptvalgutredning (KVU). Møreforsking Molde AS. ISSN 978-82-7830-322-1.
• Garaas, Sjur; Høie, Øyvinn; Bjøntegaard, Roar; Ljunghammar, Sarah; Bergesen, Otto Erster & Bergo, Simen [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2019). KS2 E39 Lønset-Hjelset. Møreforsking Molde AS; Metier.
• Hoff, Karoline Louise; Müller, Falko & Bråthen, Svein (2018). Utredning av grunnlaget for PSO i 3 svenske flyruter : avtaleperioden 2019-2023. Møreforsking Molde AS. ISSN 978-827830-305-4. Vis sammendrag

  Denne rapporten inneholder en utredning av den samfunnsøkonomiske situasjonen i 3 flyruter som i Flygutredningen 2019-2023 er foreslått som PSO-ruter. Rutene som skal analyseres inkluderer Torsby- Hagfors-Arlanda, Kramfors-Arlanda og Pajala-Luleå. Analysen viser at det samfunnsøkonomiske grunnlaget for å tilby PSO på disse rutene synes svakt, og at begrunnelsen for PSO må hvile tungt på i hvilken grad transportstandardkriteriene er oppfylt. En hovedhensikt med rapporten er at den skal danne grunnlag for at Trafikverket selv skal kunne gjøre tilsvarende analyser for de resterende PSO-rutene. Derfor er den utformet delvis som en veileder til bruk av et Excel-regneark som inngår i leveransen, i form av et vedlegg. Vi gjør oppmerksom på at oppdragstakers ansvar for leveransens regneark opphører ved leveringstidspunktet. Endringer i regnearket etter at leveransen har skjedd, samt følgene av disse endringene, vil være oppdragsgivers fulle og hele ansvar.

• Egeland, Jagoda; Kirstein, Lucie; Smale, Paul; Tretheway, Mike; Bråthen, Svein & Lian, Jon Inge [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2018). Government support measures for domestic air connectivity : case-specific policy analysis . The International Transport Forum.
• Måseidvåg, Helge Inge; Tveter, Eivind; Prytz, Erik Rasmussen; Bråthen, Svein; Rekdal, Jens Ludvig & Zhang, Wei (2018). Tenk Tromsø : kvalitetssikring av styringsunderlag og kostnadsoverslag for valgt prosjektalternativ (KS2) : rapport til Finansdepartementet og Samferdselsdepartementet. Møreforsking Molde AS; Metier OEC, an RPS company.
• Lyche, Lage & Bråthen, Svein (2018). Kontantstrømsanalyse Kjerringsundet : etter beregningsmodell fra Møre og Romsdal fylkeskommune. Møreforsking Molde AS. ISSN 978-82-7830-304-7. Vis sammendrag

  Kjerringsundet AS ønsker å realisere Kjerringsundforbindelsen uten å belaste den fylkeskommunale økonomien. Slike prosjekter blir ofte omtalt som «selvfinansierende prosjekter». Begrepet blir som regel brukt om prosjekter der man over en periode på for eksempel 40 år vil ha bompengeinntekter, ferjeavløsningsmidler og/eller andre finansieringskilder som samlet er like høye eller høyere enn investeringskostnaden og eventuelt økte driftskostnader og rehabiliteringskostnader ved prosjektet. Vi har i denne rapporten satt opp ulike varianter av kontantstrømmer knyttet til ny veg mellom Gossen og Otrøya. Fylkeskommunen er i ferd med å innføre en ny regnemodell for å avgjøre om et prosjekt kan være i kategorien selvfinansierende. Vi har i denne rapporten gjort noen beregninger ved bruk av fylkeskommunens modell som bl.a. inneholder en kontantstrøm over en førtiårsperiode. Vi har lagt inn ulike forutsetninger for å se på hvordan dette virker inn på prosjektets finansieringsevne. Prosjektet gjør at man kan reise ferjefritt mellom Gossen og Otrøya, dermed vil prosjektet kunne avløse ferjesambandet Aukra-Hollingsholm. Vi har derfor regnet inn sparte driftstilskudd til det nedlagte ferjesambandet i finansieringen av prosjektet og dette blir regnet inn som driftsinntekter i kontantstrømmen. Aukra kommune har vedtatt å sette av 100 MNOK per år i 20 eventuelt 30 år til prosjektet. Vi har lagt inn dette beløpet i kontantstrømmen med et scenarium med 20 år og et med 30 år. Med forutsetningene vi har lagt inn kommer prosjektet innenfor kategorien «selvfinansierende» prosjekt. Da vi legger inn litt mere pessimistiske forutsetninger i scenarium 3, ser vi at kontantstrømmen får røde tall utover i 40 års perioden og pga fylkeskommunalt låneopptak, drifts-, vedlikeholds- og rehabiliteringskostnader. Prosjektet er da etter fylkeskommunens definisjon ikke «selvfinansierende», selv om den totale kontantstrømmen er positiv. Vi gjør oppmerksom på at når denne rapporten skrives er ikke fylkeskommunens modell og kriterier ferdigutviklet. Konklusjonen kan derfor endre seg med endret modell og kriterier.

• Bråthen, Svein; Hoff, Karoline Louise; Lyche, Lage & Svendsen, Hilde Johanne (2018). Economic impact assessment of the new ICAO standard for contaminated runways : a case study of four Norwegian airports. Møreforsking Molde AS. ISSN 978-82-7830-294-1. Vis sammendrag

  This is a summary of a case study of four Norwegian airports that are likely to be exposed to the impacts of ICAO State letter AN 4/1.2.26-16/19 regulations of minimum friction on contaminated runways, in terms of reduced regularity. The report assesses the economic effects for passengers and operators, in terms of additional costs. The new ICAO standard is suggested to maintain the existing high level of safety within aviation. This study does not discuss any economic benefits from imposing the new standard.    The study assesses five scenarios: Scenario P1 and P2 assess an increase in airfares of 20 % and 50% respectively and the use of smaller aircraft to maintain regularity on today’s level. Scenario P3 deals with a winter (November–March) closure of the airports and transfer of traffic to nearest airport, whereas scenario P4 and U1 deal with planned or unforeseen transfers of affected flights to the nearest airport, respectively.  The economic costs turn out to be significant, particularly in cases where reduced regularity happens without notice and where there are long travel distances to the nearest alternative airport. Unforeseen cancellations or transfers to the nearest relevant airport give the highest economic costs per passenger, spanning from NOK 750 to NOK 5000 per return flight, depending on the airport and destination in question.  If scenario U1 is generalized to comprise all affected flights (around 500 landings in the regional and around 3,800 landings in the local airport network during an average winter season), we get an estimate of NOK 400-450 million per year for the passenger costs only. This aggregated estimate may be on the higher side due to the fact that we have not been able to isolate the landings where the flight is on time, but with a reduced number of passengers.   

• Hoff, Karoline Louise; Rekdal, Jens Ludvig; Zhang, Wei; Svendsen, Hilde Johanne & Bråthen, Svein (2018). Trafikkanalyse for Høgsfjorden : grunnlaget for fortsatt drift av ferjesambandet Lauvvik-Oanes. Møreforsking Molde AS. ISSN 978‐82‐7830‐292‐7. Vis sammendrag

  Denne rapporten omhandler markedsgrunnlaget for fortsatt drift av ferjesambandet Lauvvik‐Oanes etter åpningen av Ryfast. Vi har vurdert dette for tidsrommet 2019 (åpningen av Ryfast) og til 2035, den antatte slutten av bompengeperioden for Ryfast. Analysene er basert på to spørreundersøkelser med til sammen rundt 5000 svar, samt transportmodellkjøringer, der kompleks modellering av både Ryfast og bypakkene er gjennomført. Med de bompengesatser som er antydet for Ryfast, så viser våre analyser at det vil være et bedriftsøkonomisk grunnlag for fortsatt ferjedrift på Lauvvik‐Oanes, men halvtimes avganger. Vi har også sett på et opplegg med et differensiert tilbud med halvtimesfrekvenser rundt den ordinære arbeidstidens begynnelse og slutt. I dette scenariet har vi også lagt inn halvtimesfrekvenser om sommeren (15. juni‐1. september). Hvorvidt dette i praksis lar seg gjennomføre, er avhengig av operatørens fleksibilitet når det gjelder mannskap og materiell. Dette har ikke vi hatt grunnlag for å vurdere. En ferjeforbindelse over Høgsfjorden vil i henhold til vår analyse medføre et betydelig inntektsbortfall for Ryfast, beregnet til å kunne ligge i størrelsesorden 120 millioner kroner pr. år med bompenger som i stortingsproposisjonen. Det samme gjelder i kombinasjon med Frafjordtunnelen. En analyse av Frafjordtunnelen uten ferjeforbindelsen over Høgsfjorden viser et inntektsbortfall på rundt 70 mill. kr. for Ryfast dersom Frafjordtunnelen gjøres bompengefri, og rundt 60 mill. kr./år dersom det innføres bompenger på 30 kr for lette og 80 kr. for tyngre kjøretøyer hver veg i Frafjordtunnelen. En kompliserende faktor for en operatør på Lauvvik‐Oanes, er dersom Ryfast vil få anledning til å konkurrere på pris. Dette vil gjøre markedssituasjonen for ferjedriften utfordrende, blant annet med tanke på kapasitetstilpasning. En takstreduksjon i Ryfast til 183 kr. i Solbakktunnelen synes likevel å gi grunnlag for ferjedrift, med noe mindre ferjer. Ferjesambandet vil fremdeles medføre et betydelig inntektstap i Ryfast (beregnet til ca. 100 mill.kr. årlig). En betydelig takstreduksjon til 100 kr gjennom Solbakktunnelen vil ikke gjøre et ferjesamband over Høgsfjorden drivverdig, ifølge våre beregninger. Vi har ikke vurdert konkurranserettslige aspekter knyttet til en eventuell priskonkurranse.

• Bråthen, Svein; Thune-Larsen, Harald; Svendsen, Hilde Johanne; Hoff, Karoline Louise; Tveter, Eivind & Müller, Falko [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2018). Forslag til offentlig kjøp av regionale flyruter i Sør-Norge : for avtaleperioden 1. april 2020 - 31. mars 2024. Møreforsking Molde AS. ISSN 978-82-7830-289-7. Vis sammendrag

  Samferdselsdepartementet har gitt Møreforsking Molde AS (MFM) i samarbeid med Transportøkonomisk institutt (TØI) i oppdrag å utrede offentlig kjøp av regionale ruteflyginger i Sør-Norge fra 1.april 2020 under Forpliktelse til offentlig tjenesteyting (FOT). Dagens situasjon er gjennomgått, trafikkprognoser er utarbeidet og mulighetene for kommersiell drift vurdert. Trafikken har vist en fallende tendens siden 2013, og veksten framover synes ikke å bli sterk. Billettprisene har økt reelt, og kabinfaktoren har falt. Det er utarbeidet forslag til kriterier for når ruter bør gjøres til gjenstand for offentlig kjøp, samt forslag til rutestruktur og transportstandard. Det er lagt vekt på å få fram synspunkter på flytilbudet fra de som reiser i arbeid. Priselastisiteter og virkninger av kommersialisering av FOT-ruter er utredet. Det gis ingen klar konklusjon som støtter kommersialisering av så vidt tynne og lite prisfølsomme markeder med liten utsikt til konkurranse, ut fra et samfunnsøkonomisk perspektiv.

• Olaussen, Svein; Bråthen, Svein & Tveter, Eivind (2017). Ekstern kvalitetssikring fase 1 (KS1) tilleggsrapport av KVU rv. 15 Strynefjellet Revidert tilleggsutgreiing inkl. fv. 63 heilårsveg til Geiranger (juni 2016) med tilleggsdokumentasjon oktober 2017 : rapport til Finansdepartementet og Samferdselsdepartementet. Metier AS; Møreforsking Molde AS. Vis sammendrag

  Metier AS og Møreforsking Molde AS, heretter omtalt som EKS (ekstern kvalitetssikrer), har tidligere gjennomført ekstern kvalitetssikring KS1 av konseptvalgutredning (KVU) for rv.15 Strynefjellet, KS1-rapport levert 9. januar 2013. Foruten KVU og KS1-rapporten er sentrale styringsdokument for denne KS1 tilleggsrapport: -KVU rv 15 Strynefjellet – Revidert tilleggsutgreiing inkl. fv. 63 heilårsveg til Geiranger. Datert juni 2016. -Notat av fra Statens vegvesen Region vest til Vegdirektoratet med supplerende vurderinger om forkastede løsninger i etatens reviderte tilleggsutredning. Datert 29. september 2016. -KVU Rv15 Strynefjellet – Mer detaljert beskrivelse av 0-alternativ og kombinasjon av 0-alternativ og B-alternativa. Vedlagt brev til Samferdselsdepartementet fra Vegdirektoratet av 3. oktober 2017. Samferdselsdepartementet ga bl.a. følgende føring ved utarbeidelsen av revidert tilleggsutredning: "Formålet med en revisjon av tilleggsutredningen skal være å gi et beslutningsgrunnlag der alle identifiserte relevante alternativer innenfor konsept B vurderes. I dette ligger at det ikke settes absolutte krav fra Samferdselsdepartementet til de konkrete løsningene i forkant av analysen". I tillegg skulle det vurderes eventuelle løsninger som legger til rette for eventuell helårsveg til Geiranger som forutsettes å være et fylkeskommunalt prosjekt

• Bjøntegaard, Roar; Måseidvåg, Helge Inge; Gaarud, Jørgen Emil; Bråthen, Svein & Wardensky, Cody (2017). Ekstern kvalitetssikring KS1 – Konseptvalgutredning om kollektivtransport på Nedre Romerike : rapport til Akershus fylkeskommune. Metier AS; Møreforsking Molde AS.
• Olaussen, Svein; Sandsmark, Maria; Bråthen, Svein; Bjøntegaard, Roar; Måseidvåg, Helge Inge & Hagen, Ingvild (2017). Ekstern kvalitetssikring (KS1) av KVU Elektronisk kommunikasjon i nordområdene : rapport til Finansdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet. Møreforsing Molde AS; Metier AS. Vis sammendrag

  Metier AS og Møreforsking Molde AS, heretter omtalt som EKS (ekstern kvalitetssikrer), har gjennomført ekstern kvalitetssikring av konseptvalgutredning (KVU) for Elektronisk kommunikasjon i nordområdene i henhold til rammeavtale med Finansdepartementet.

• Bråthen, Svein; Svendsen, Hilde Johanne; Tveter, Eivind & Müller, Falko (2017). Virkninger av kommersialisering ved Florø lufthavn : virkninger av kommersialisering for Oslo og Bergen. Møreforsking Molde AS. ISSN 978-82-7830-284-2. Vis sammendrag

  Denne rapporten er skrevet på oppdrag fra Flora Industri‐ og Næringsforening (FIN). FIN har ønsket å få belyst overgangen til kommersiell drift av flyrutene Oslo‐Florø‐vv. og Bergen‐Florø‐vv. fra april 2016. Bakgrunnen for oppdraget er at næringslivet i Florø opplever at flytilbudet har fått lavere frekvens, flere mellomlandinger og høyere priser. Analysen baserer seg på en økonometrisk analyse av trafikkutviklingen på Florø og Førde lufthavner også vurdert i sammenheng med andre relevante lufthavner. Vi har også gjennomført intervjuer med et utvalg bedrifter i Florø for å få et inntrykk av hvordan de har tilpasset seg det kommersielt drevne flytilbudet. Vi finner en reduksjon i etterspørselen på rundt 12 % som forklares av kommersialiseringen alene, og en gjennomsnittlig prisoppgang kan ligge på 25‐40 %. En viss andel av dette trafikkbortfallet kan også skyldes at enkelte avganger er kuttet. Effektene kan være en viss trafikklekkasje til Bergen (vi har ikke identifisert vesentlig overgang til Førde) samt at næringsliv/offentlig sektor i området påføres ulemper i form av et økt antall mellomlandinger og økning i antall overnattinger på grunn av tidligere sisteavganger. Bedriftsintervjuene understøtter at foruten de høyere billettprisene så har særlig de tidligere sisteavgangene samt redusert tilbud på fredag morgen skapt merkostnader og redusert fleksibilitet. En beregning av realøkonomiske virkninger og fordelingsvirkninger gir et anslag på 7‐8 mill. kr i et rent samfunnsøkonomisk tap for 2017 (det kan være større) for reisende over Florø lufthavn, og et noe sikrere intervall på 40‐60 mill. kr. i fordelingseffekt fra passasjerene og til flyselskapet som følge av de høyere billettprisene. Reduserte flydriftskostnader ligger i omtrent samme størrelsesorden, og bidrar til at tapt nytte kan oppveies av sparte flydriftskostnader, samfunnsøkonomisk sett. Redusert aktivitet på sokkelen har antakelig bidratt til en reduksjon i flytilbudet ut over det som kommersialiseringen har medført. Befolkning og arbeidsliv kan oppleve den samlede reduksjonen i sete‐ og turproduksjon som en vesentlig ulempe, og en forsterkning av den vanskelige situasjonen på sokkelen. Noe av utfordringen kan være at enkelte deler av næringslivet opplever betydelige ulemper, mens kanskje de fleste turene går uten andre ulemper enn en høyere billettpris. Trafikkvolumet på ruta i dag tilsier at det er vanskelig å se for seg to aktører, noe som kunne ha styrket en priskonkurranse. Det vil kreve en politisk beslutning å legge flyruten innunder FOT‐ordningen igjen. Det vil antakelig ikke være formelle hindringer for dette i henhold til regelverket, men vi har ikke gått inn på en vurdering av dette. Vår analyse tilsier at det ikke skal være behov for vesentlige tilskudd for å kunne drive ruta på FOT‐vilkår gitt omtrent dagens trafikkvolum, med en kapasitetsutnyttelse av flyene på rundt 55 % i gjennomsnitt.

• Svendsen, Hilde Johanne; Müller, Falko; Thune-Larsen, Harald & Bråthen, Svein (2017). Utgiftsbehov til ferjer og hurtigbåter : utredning av fylkeskommunale forskjeller. Møreforsking Molde AS. ISSN 978‐82‐7830‐278‐1. Vis sammendrag

  Kommunal‐  og moderniseringsdepartementet (KMD) har bedt om bistand til en utredning av utgiftsbehovet til hurtigbåter og ferjer, som er en av delkostnadsnøklene i inntektssystemet. Hensikten med utredningen er å belyse fylkeskommunale forskjeller. Denne utredningen skal være et faglig innspill til utarbeidelse av ny delkostnadsnøkkel for båter og ferjer. Denne nøkkelen skal bidra til en fordeling mellom fylkene, basert på objektive kriterier. Beregning av nivået på rammen som er til fordeling skal ikke være en del av denne utredningen. Utredningen skal omfatte både ferjer og hurtigbåter. Vi har gjennom arbeidet kommet frem til en fordelingsnøkkel for ferjer som vi vil anbefale, mens datagrunnlaget for hurtigbåter dessverre ikke har gjort det mulig å utarbeide en tilstrekkelig robust fordelingsnøkkel.   Den tilbudte metoden i oppdraget var basert på en gjennomsnittsbetraktning sett i forhold til et standardnivå. Det ble i løpet av prosessen utarbeidet en sambandsbasert betraktning og en medianbasert betraktning. Vi anbefaler at sambandsbasert tilnærming benyttes som basis fordelingsnøkkel. For oppdateringer og årlig vedlikehold anbefaler vi justeringer med andeler fra den medianbaserte tilnærmingen. 

• Müller, Falko; Rekdal, Jens Ludvig; Svendsen, Hilde Johanne; Zhang, Wei & Bråthen, Svein (2017). Samfunnsøkonomisk analyse av ny lufthavn ved Mo i Rana : en analyse gjennomført ved bruk av persontransportmodellen NTM6. Møreforsking Molde AS. ISSN 978-82-7830-258-3. Vis sammendrag

  Denne studien tar for seg to mulige hovedalternativer for endringer i lufthavnstruktur på Helgeland, der det ene består i at Hauan erstatter kun Mo i Rana lufthavn, Røssvoll (MQN) og det andre består i å legge ned både MQN og Mosjøen lufthavn, Kjærstad (MJF). Alternativene blir sammenlignet med en referansesituasjon (nullalternativet, ALT 0) som representerer dagens lufthavnstruktur og rutetilbud på Helgeland. Analysen er basert på bruk av det nylig utviklede persontransportmodellsystemet for lange reiser i Norge, NTM 6. Vi har beregnet et volum på om lag 265000 passasjerer i det første året som direkteruta mellom Hauan og Oslo er innarbeidet i markedet. Modellberegningene viser også at trafikken på FOTrutene vil gå betydelig ned. Med kortere reisetid og billigere flybilletter, så er det naturlig med en overføring fra FOT-nettet og til en direkterute mellom Hauan og Oslo. En konkurranse mellom to flyselskaper på direkteruten vil kunne forsterke trafikkgrunnlaget via lavere billettpriser. Denne utredningen har ikke gått detaljert inn i en vurdering av om det vil være en eller to aktører på denne ruten og når en eventuell konkurranse vil kunne bli etablert. En etablering av Hauan til erstatning for MQN og MJF, samtidig som tilbudet i FOT-nettet tilbys i tråd med FOT-kravene, synes å gi den samfunnsøkonomisk beste løsningen. MJF kan, i henhold til våre beregninger, opprettholdes med nær null til positiv netto nåverdi for utbygging av Hauan, men til en merkostnad i størrelsesorden 300-500 mill. kr, diskontert.

• Bråthen, Svein; Svendsen, Hilde Johanne & Müller, Falko (2017). Ulempeskostnader på ferjer i 2017-revisjonen av Statens vegvesens håndbok V712, og noen momenter for videre arbeid. Møreforsking Molde AS.
• Bruvoll, Annegrete; Bråthen, Svein; Haavardsholm, Oscar; Tveter, Eivind & Vennemo, Haakon (2016). Netto ringvirkninger i åtte prosjekter i Nye Veiers portefølje. Vista Analyse AS; Høgskolen i Molde - Vitenskapelig høgskole i logistikk. ISSN 978-82-8126-310-9.
• Bruvoll, Annegrete; Bråthen, Svein; Tveter, Eivind & Vennemo, Haakon (2016). Netto ringvirkninger i vegprosjekter : teori og utenlandske erfaringer. Vista Analyse AS; Høgskolen i Molde - Vitenskapelig høgskole i logistikk. ISSN 978-82-8126-308-6.
• Svendsen, Hilde Johanne; Zhang, Wei; Rekdal, Jens Ludvig & Bråthen, Svein (2016). Ny ferjeforbindelse mellom Aure og Hitra : oppdaterte trafikktall og samfunnsøkonomi 2016. Møreforsking Molde AS. ISSN 978-82-7830-254-5. Vis sammendrag

  Møreforsking Molde utførte i 2007 en samfunnsøkonomisk analyse av å opprette et nytt ferjesamband mellom Laksåvika i Hitra kommune og Kjørsvikbugen i Aure kommune. Analysen ble utført på oppdrag fra Tjeldbergodden utvikling på vegne av flere interessenter. I 2007 viste analysen en positiv netto nåverdi, noe som antydet at en opprettelse av et ferjesamband på strekningen ville være samfunnsøkonomisk lønnsomt. Midt-Norsk Fergeallianse har nå bestilt en oppdatering av denne analysen. Det er flere endringer siden de forrige analysen, der transportmodellene har blitt ytterligere forbedret, verdsettingsstudier er blitt oppdatert og veileder for samfunnsøkonomiske analyser er oppdatert med nye forutsetninger som skal legges til grunn. Resultatene fra analysen viser i dag et anslag på ÅDT på om lag 110-150 biler. Tiltaket er beregnet til å være samfunns­økonomisk lønnsomt, både dersom vi legger tradisjonelle dieseldrevne ferjer til grunn og dersom vi legger til grunn at sambandet blir drevet med batteridrift. I våre scenarier varierer netto nåverdi mellom 33 og 187 mill. 2015-kroner. Resultatene er følsomme for kostnadsøkning ved dieseldrift, og mindre følsomme for slike endringer ved batteridrift. Ved ny teknologi, som batteridrift i ferjedrifta, vil utvikling i kostnadsstruktur påvirke resultatene.

• Thune-Larsen, Harald; Bråthen, Svein; Strand, Arvid; Müller, Falko & Svendsen, Hilde Johanne (2016). Samfunnsøkonomisk analyse av ny lufthavn i Bodø. Transportøkonomisk Institutt; Møreforsking. ISSN 978-82-480-1697-7. Vis sammendrag

  Rullebanen på Bodø lufthavn må erstattes med en ny innen 2025. Samfunnsøkonomisk nytte og kostnader ved å bygge en ny lufthavn 900 m lengre mot sør er i denne rapporten sammenlignet med å bygge en ny rullebane 80 m lengre sør. Diskontert ekstrakostnad ved å bygge ny lufthavn i stedet for bare en ny rullebane anslås til 1,8 – 3,7 mrd kr. Tiltaket frigjør arealer, og nytten ligger i kompakt byutvikling, reduserte støyog byutviklings-kostnader og gjenbruk av bygninger. Diskontert nytte ble beregnet til 750 - 1050 mill kr når alternativet er å bygge ut Rønvikjordene. Ved varig vern av Rønvikjordene øker diskontert nytte av tiltaket til 4,2 – 4,9 mrd kr. Beregningene forutsetter 1,15 % årlig befolkningsvekst til 2065. Dette er høyere enn SSBs midlere befolkningsframskriving, 4M. En alternativ beregning med befolkningsvekst som i 4M, viser at tiltaket blir ulønnsomt uansett sammenligningsalternativ. De ikke-prissatte virkningene og realopsjoner er klart positive i favør av tiltaket.

• Müller, Falko; Bråthen, Svein & Svendsen, Hilde Johanne (2015). The Arctic Circle Airport : a comparative study. Møreforsking Molde AS. ISSN 978-82-7830-241-5. Vis sammendrag

  This report aims to approximate the demand for a non-stop flight route between the future Artic Circle Airport and the airport of Oslo on the basis of a comparison with regard to the routes Molde-Oslo, Kristiansund-Oslo and Harstad/Narvik-Oslo. It claims to be an approximation based on a simple but yet transparent comparative study. This study analyses the reference routes with respect to underlying population and employment numbers and derives average per capita trip rates for both, the leisure traveler and the business traveler segment. Those trip rates are in a second step applied to the respective population and employment numbers of the catchment area of a future Arctic Circle Airport and corresponding demand figures are approximated. According to 2014 traffic numbers, considering specific characteristic of the reference routes and reflecting two different scenarios, our analysis gives 'most likely estimates' of 278100 - 328500 passangers per year on a direct route to Oslo. This indicates that the medium/long term demand for a future non-stop Oslo-route should be sufficient to attract an airline serving this route at least three times per weekday and one time per day during weekends with Boeing 737/800s or the like.

• Svendsen, Hilde Johanne; Bråthen, Svein & Tveter, Eivind (2015). Samfunnsøkonomisk analyse av endret lufthavnstruktur i Sør-Norge : Sandane og Førde lufthavner. Møreforsking Molde AS. ISSN 978-82-7830-216-3. Vis sammendrag

  Denne rapporten tar for seg to alternativer for endringer i lufthavnstruktur i Sør-Norge, der det ene består i nedleggelse av Sandane lufthavn og det andre består i å legge ned både Sandane og Førde lufthavner. I presentasjon av nytteberegningene for disse to alternativene har vi valgt å fokusere på reiseaktiviteten fra de to flyplassene og inn til Oslo, siden det ved begge alternativene er der trafikantene i all hovedsak får ekstra nyttetap som følge av nedleggelser. Den samfunnsøkonomiske analysen for nedleggelse av Sandane lufthavn viser en netto nåverdi på rundt 546 mill. kroner. Nedleggelsen synes dermed å være samfunnsøkonomisk lønnsom. Den samfunnsøkonomiske analysen for nedleggelse av både Sandane og Førde lufthavner gir et økt nyttetap for brukerne av Sandane lufthavn, fordi Førde ikke lenger blir et aktuelt alternativ. Det å opprettholde Førde lufthavn synes isolert sett å være lønnsomt, med en netto nåverdi på rundt 557 mill. kr. Det synes dermed klart at det er samfunnsøkonomisk lønn­somt å legge ned Sandane lufthavn, og lønnsomt å opprettholde driften av Førde lufthavn, til tross for den relativt korte avstanden mellom Førde og Florø. Næringsstruktur og trafikkmønster i de berørte områdene er behandlet i Avinor (2015). Fagernes lufthavn er ikke behandlet i denne rapporten. Beslutning om nedleggelse av rutedriften der ble tatt i forbindelse med behandlingen av Statsbudsjettet for 2015.

• Svendsen, Hilde Johanne & Bråthen, Svein (2015). Samfunnsøkonomisk analyse av endret lufthavnstruktur i Midt- og Nord-Norge : Namsos og Vardø lufthavner. Møreforsking Molde AS. ISSN 978-82-7830-228-6. Vis sammendrag

  Denne rapporten tar for seg endring i lufthavnstrukturen i Midt- og Nord-Norge, der det er beregnet om det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å legge ned lufthavnene i Namsos og Vardø. Rapporten skal utgjøre en del av beslutningsgrunnlaget for eventuelle nedleggelser. Lufthavnene har stor trafikklekkasje til naboflyplass(er), og trafikktallene er relativt lave. Den samfunnsøkonomiske analysen av nedleggelse av Namsos lufthavn viser en netto nåverdi på rundt 762 mill. kroner. Trafikantenes nyttetap er verdsatt til rundt 210 mill. kroner, og nyttetapet oppstår ved reiser fra Namsos til Oslo/Sør-Norge. Det er for tjenestereiser vi får den største økningen i generalisert reisekostnad. For Vardø lufthavn viser den samfunnsøkonomiske analysen en netto nåverdi på rundt 633 mill. kroner. Trafikantenes nyttetap er verdsatt til rundt 140 mill. kroner, der nyttetapet er fordelt mellom reiser til Oslo og reiser lokalt i Troms og Finnmark. Det er noe høyere nyttetap for arbeidsreiser enn for øvrige reiser. Det synes dermed klart at det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å legge ned både Namsos og Vardø lufthavn. Følsomhetsanalyser indikerer at konklusjonene er robuste.

• Bråthen, Svein; Thune-Larsen, Harald; Oppen, Johan; Svendsen, Hilde Johanne; Bremnes, Helge & Bergem, Bjørn Greger [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2015). Forslag til anbudsopplegg for regionale flyruter i Nord-Norge : 2. utgave. Møreforsking Molde AS. ISSN 978-82-7830-236-1. Vis sammendrag

  Denne rapporten er skrevet av Møreforsking Molde AS, og Transportøkonomisk Institutt (TØI), med bidrag fra Sjurelv og Kufaas når det gjelder vurdering av foreslått ruteopplegg. TØI har hatt ansvaret for situasjonsbekrivelse og trafikkberegninger, samt for vurderingen av andre tildelingskriterier enn pris. Denne rapporten dekker følgende forhold: 1. Tilstands/situasjonsrapport 2. Forslag til rutestruktur og forpliktelse til offentlig tjenesteyting (FOT) 3. Forventet kostnad for staten 4. Kriterier for kjøp av flyrutetjenester 5. Grunnlag for kommersiell betjening 6. Trafikkprognose for perioden 2017-2022 7. Helikoptertransport mellom Røst, Værøy og Bodø 8. Tiltak for å bedre konkurransen om flyrutene 9. Tildelingskriterier (annet enn pris) Det henvises til sammendraget for en kortfattet gjennomgang av disse punktene.

• Tveter, Eivind; Bråthen, Svein; Eriksen, Knut Sandberg; Svendsen, Hilde Johanne & Thune-Larsen, Harald (2015). Samfunnsøkonomisk analyse av lufthavnkapasiteten i Oslofjordområdet. Møreforsking Molde AS. ISSN 978-82-7830-214-9. Vis sammendrag

  Rapporten inneholder en samfunnsøkonomisk analyse av endret lufthavnkapasitet i Oslofjordområdet. Bakgrunnen for beregningen er utsikter til manglende rullebane- og terminalkapasitet ved Oslo lufthavn, Gardermoen (OSL) gitt den forventede veksten i antall passasjerer i årene fremover. Hoved­problemstillingen er hvorvidt det er lønnsomt, og mest lønnsomt, å utvide Oslo lufthavn, Gardermoen (OSL) gjennom en terminalutvidelse samt en tredje rullebane, fremfor å utvide Sandefjord lufthavn, Torp (TRF) og Moss lufthavn, Rygge (RYG). Det er beregnet to alternativer. Alternativ 1 ser på nytte- og kostnadsvirkninger av en kapasitetsutvidelse ved Oslo lufthavn Gardermoen med bygging av en tredje rullebane+terminal (R3+T3). I dette alternativet forutsettes kapasiteten på Torp (TRF) og Rygge (RYG) å være lik dagens kapasitet. I Alternativ 2 forutsettes kapasiteten ved OSL å ligge fast mens kapasiteten på TRF og RYG utvides noe. Investeringen i økt kapasitet på OSL for å betjene forventet etterspørsel synes samfunnsøko­nomisk lønnsom. Konklusjonen synes svært robust, også for rimelige endringer i forutsetningene. Trafikk­veksten må under 0,22 prosent pr år eller kapasiteten ved TRF og RYG må økes til 10 millioner passasjerer hver, for at prosjektet ikke skal være samfunnsøkonomisk lønnsomt. Kostnadssiden bør likevel underlegges en fullverdig usikkerhets­analyse og trafikkutviklingen følges nøye, før endelig beslutning fattes.

• Sutorius, Steffen; Lilleland-Olsen, Magne; Østensjø, Ingrid Nord; Grubbmo, Espen & Bråthen, Svein (2015). Kvalitetssikring fase 1 (KS1 – konseptvalg) av utvikling av Nationaltheatret : rapport til Kulturdepartementet og Finansdepartementet. Metier AS og Møreforsking Molde AS.
• Torgersen, Paul; Johansen, Stig; Bråthen, Svein; Tveter, Eivind; Bremnes, Helge & Grubbmo, Espen [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2015). Kvalitetssikring av konseptvalg «Framtidig lokalisering av Campus NTNU» : rapport til Kunnskapsdepartementet og Finansdepartementet. Metier; Møreforsking Molde.
• Bråthen, Svein; Thune-Larsen, Harald; Oppen, Johan; Svendsen, Hilde Johanne; Bremnes, Helge & Eriksen, Knut Sandberg [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2015). Forslag til anbudsopplegg for regionale flyruter i Nord-Norge. Møreforsking Molde AS. ISSN 978-82-7830-226-2. Vis sammendrag

  Denne rapporten er skrevet av Møreforsking Molde AS, og Transportøkonomisk Institutt (TØI), med bidrag fra Sjurelv og Kufaas når det gjelder vurdering av foreslått ruteopplegg. TØI har hatt ansvaret for situasjonsbekrivelse og trafikkberegninger, samt for vurderingen av andre tildelingskriterier enn pris. Denne rapporten dekker følgende forhold: 1. Tilstands/situasjonsrapport 2. Forslag til rutestruktur og forpliktelse til offentlig tjenesteyting (FOT) 3. Forventet kostnad for staten 4. Kriterier for kjøp av flyrutetjenester 5. Grunnlag for kommersiell betjening 6. Trafikkprognose for perioden 2017-2022 7. Helikoptertransport mellom Røst, Værøy og Bodø 8. Tiltak for å bedre konkurransen om flyrutene 9. Tildelingskriterier (annet enn pris)

• Olaussen, Svein; Tendal, Øyvind; Johansen, Stig; Sem, Vidar; Bråthen, Svein & Bremnes, Helge [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2015). KSP-rapport nr. 1 for modernisering av IKT i NAV : rapport til Finansdepartementet og Arbeids- og sosialdepartementet [sladdet versjon]. Metier ; Møreforsking Molde AS.
• Bråthen, Svein; Tveter, Eivind; Solvoll, Gisle & Hanssen, Thor-Erik Sandberg (2014). Luftfartens betydning for utvalgte samfunnssektorer : eksempler fra petroleumsrelatert virksomhet, kultur og sport. Møreforsking Molde AS. ISSN 978-82-7830-203-3. Vis sammendrag

  Petroleum: Når det gjelder store utbygginger så bedrer luftfarten mulighetene for a) å kunne bruke den beste tilgjengelige kompetansen gitt anbudsbetingelsene, b) unngå lokalt etterspørselspress i økonomien og c) sette lokale leverandører i stand til å konkurrere om oppdrag annetsteds. Dette bidrar til økt produktivitet samt å unngå kostnadspress lokalt. Luftfarten bidrar også til at viktige industrielle nettverk innenfor petroleumsrelatert verfts- og serviceindustri kan videreutvikles, og betjene større markeder. Festivaler: Vi har anslått flybillettutgifter tilknyttet norske festivaler til å ligge på mellom 225 og 445 millioner kroner. Dette kan tolkes som et nedre anslag på verdsetting av flytilbudet for disse. Det er vanskelig å se for seg at viktige deler av festival-Norge, slik vi kjenner det i dag, kunne vært drevet uten luftfarten. Sport: Luftfarten innebærer en innsparing på opp mot 500 mill. kr. årlig for fotballens øverste divisjoner samt cup (gitt tilsvarende produksjon og program som i 2013). Uten et flytilbud vil kampprogrammet imidlertid måtte se helt annerledes ut. Vi har også gjort en grov beregning av flybillettkostnader som følger av kampprogrammet i de øverste divisjonene for ishockey og håndball, som i sum beløper seg til opp mot 1/5 av toppfotballen. Sports- og kulturnæringene næringen er relativt små i nasjonaløkonomisk sammenheng. Samtidig engasjerer de bredt i lokalsamfunnene i distrikts-Norge så vel som i mer sentrale strøk, og bidrar nok i mange sammenhenger til stedsidentitet, tilhørighet og dermed attraktivitet. For å få den nødvendige flyten av artister, spillere og publikum til å fungere slik at disse aktivitetene kan drives og utvikles til et godt nivå, synes luftfartstilbudet å spille en sentral rolle.

• Shlopak, Mikhail; Bråthen, Svein; Svendsen, Hilde Johanne & Oterhals, Oddmund (2014). Grønn Fjord : bind II : beregning av klimagassutslipp i Geiranger. Møreforsking Molde AS. ISSN 978-82-7830-206-4. Vis sammendrag

  Rapporten «Grønn Fjord – Analyse av metningspunkt for trafikk og beregning av klimagassutslipp i Geiranger» er skrevet i to bind. Dette er Bind II av rapporten, som omhandler beregninger av utslipp til luft. Bind I av rapporten omhandler transportkapasitet. Det er variasjoner i datagrunnlaget for forbruk, og Geirangerfjorden har et spesielt utslippsmønster fordi cruiseskipene seiler med lav hastighet og har ganske lang liggetid med kjøring av hjelpemaskineri. Gjennomsnittsberegninger fra oppsøkte kilder kan dermed ikke brukes. Vi har søkt å "triangulere" beregningene med litt ulik metodikk og grunnlagstall slik at vi er mest mulig sikre på resultatene. CO2-utslippene samlet kan ligge rundt 13-14 000 tonn i året. I størrelsesorden tilsvarer dette samlede utslipp fra hurtigbåtflåten i Møre og Romsdal i 2013. Beregningene gir en klar indikasjon på at utslippene i Geiranger i alt overveiende grad kommer fra sjøtransporten, og særlig fra hjelpemaskineriet i cruiseskipene. Dette betyr også at utslippene er konsentrert til sommermånedene. Etter våre beregninger kan denne kilden stå for opp mot 84 % av CO2-utslippene fra transport i Geirangerområdet. Hovedtyngden av utslippene fra cruiseskip skyldes lang liggetid med kjøring av stort hjelpemaskineri til drift av skipenes hotelldel. Dette betyr at hovedtyngden av utslippene kommer fra semi-stasjonære utslipp inne i en trang fjord. Det er nærliggende å peke på om det finnes muligheter for å utvikle nye tekniske løsninger basert på landstrøm, for å forsyne cruiseskipene under deres relativt lange liggetid. Vi er imidlertid kjent med at dette kan kreve omfattende tiltak som involverer økt linjekapasitet.

• Svendsen, Hilde Johanne; Bråthen, Svein & Oterhals, Oddmund (2014). Grønn Fjord : bind I : analyse av metningspunkt for trafikk i Geiranger. Møreforsking Molde AS. ISSN 978-82-7830-205-7. Vis sammendrag

  Rapporten «Grønn Fjord – Analyse av metningspunkt for trafikk og beregning av klimagassutslipp i Geiranger» er skrevet i to bind. Dette er Bind I av rapporten, som omhandler transportkapasitet. Det andre bindet omhandler beregninger av utslipp til luft. Trafikkbildet i Geiranger viser tydelige sesongvariasjoner som følge av turisttrafikken. Når det gjelder beregning av transportkapasitet i sentrumsområdet vil dette være avhengig av en rekke faktorer og forutsetninger. Utfordringene antas å oppstå idet bilister leter etter parkeringsplass og dermed kjører med lav hastighet. Turistbusstrafikken (både parkering/busser som venter og trafikktopper) skaper også utfordringer. Overvåking og justering av parkeringsavgift og andre parkeringsbestemmelser etter innføring av parkeringsordningen vil være et viktig arbeid for å unngå fortsatt trafikale utfordringer i sentrum. En beregning av kapasiteten viser at vegnettet utenfor Geiranger sentrum ved hjelp av en teoretisk beregning under gitte forutsetninger kan tåle knappe 1100 kjøretøy i timen, noe som ligger godt over faktisk døgntrafikknivå, selv i juli. Dette støttes av simuleringer av kjørehastighet ved bruk av en regional persontransportmodell. Kapasiteten på vegnettet kan være følsom for endringer i andel tunge kjøretøy, særlig der hvor det er få muligheter til forbikjøring kombinert med stigning, og i sentrumsområdet. Det betyr at det for Geiranger-området vil kunne være av interesse å utrede om det kan være mulighet for en regulering av busstrafikken gjennom et samarbeid mellom de ulike aktørene i Geiranger og nærliggende turistdestinasjoner.

• Hovi, Inger Beate; Bråthen, Svein; Hjelle, Harald M. & Caspersen, Elise (2014). Rammebetingelser i transport og logistikk. Transportøkonomisk Institutt. ISSN 978-82-480-1564-2.
• Olaussen, Svein; Bråthen, Svein; Tveter, Eivind; Reigstad, Erlend; Bertschler, Gunnar & Dahl, Malin [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2014). Kvalitetssikring av konseptvalg (KS1) for transportsystemet i Tønsbergregionen : rapport til Samferdselsdepartementet og Finansdepartementet : versjon 1.0. Metier AS; Møreforsking Molde AS.
• Bråthen, Svein; Zhang, Wei & Rekdal, Jens Ludvig (2014). Todalsfjordforbindelsen : anslag på trafikale og prissatte samfunnsøkonomiske konsekvenser. Møreforsking Molde AS. ISSN 978-82-7830-201-9.
• Hanssen, Thor-Erik Sandberg; Solvoll, Gisle; Bråthen, Svein & Tveter, eivind (2014). Luftfartens betydning for universitet og høgskoler. Handelshøgskolen i Bodø. ISSN 1890-3584.
• Thune-Larsen, Harald; Bråthen, Svein & Eriksen, Knut Sandberg (2014). Forslag til anbudsopplegg for regionale flyruter i Sør-Norge. Transportøkonomisk institutt. ISSN 978-82-480-1538-3.
• Olaussen, Svein; Engh, Pål Henry; Hansen, Asbjørn & Bråthen, Svein (2013). Konseptvalgutredning for fremtidig regjeringskvartal. Metier AS, OPAK AS og LPO arkitekter AS.
• Reigstad, Erlend; Hagen, Ingvild; Sutorius, Steffen; Dahl, Malin; Bråthen, Svein & Tveter, Eivind (2013). En kortfattet sammenligning av norsk og svensk praksis ved utredninger av store transportinvesteringer i tidlig fase : 4 svenske case sammenlignet med norsk utredningspraksis etablert gjennom KVU/KS1-ordningen. Møreforsking Molde AS ; Metier AS.
• Bråthen, Svein; Denstadli, Jon Martin; Eriksen, Knut S.; Thune-Larsen, Harald & Tveter, Eivind (2013). Ferjefri E39 og mulige virkninger for lufthavnstruktur og hurtigbåtruter : en vurdering basert på en fullt utbygd E39. Møreforsking Molde AS. ISSN 978-82-7830-191-3. Vis sammendrag

  Denne rapporten gir en fremtidsvurdering av en fullt utbygd ferjefri E39 med tanke på virkninger for lufthavnstruktur, flyrutetilbud og hurtigbåttilbud på strekningen Stavanger-Trondheim. En ferjefri E39 vil ha størst potensiell virkning for flytrafikken i området mellom Stavanger og Bergen, der Haugesund lufthavn kan komme til å bli vesentlig mer konkurranseutsatt ved markedslekkasjer mot Stavanger og Bergen. Dette kan utgjøre en trussel, men også en mulighet dersom lufthavnen klarer å videreutvikle sin lavprisnisje. Lenger nord kan en ferjefri E39 få visse konsekvenser for rutetilbudet. Av de regionale lufthavnene vil dette først og fremst gjelde for Molde lufthavn med en vis økt lekkasje til Ålesund, men vi tror ikke det vil skje i en slik grad at dette i seg selv vil påvirke selve lufthavnstrukturen for de regionale lufthavnene. Av de lokale lufthavnene så kan Sandane lufthavn komme til å oppleve økt lekkasje mot Ørsta/Volda og Ålesund lufthavner. Denne lufthavnen kan stå i fare for å bli nedlagt. Når det gjelder de 6 hurtigbåtrutene på strekningen, så har flere av dem svært mye trafikk underveis, og lite trafikk mellom endepunktene. Flere av rutene betjener strekninger som ikke synes å være i åpenbar konkurranse med en ferjefri E39. De klareste kandidatene for nedleggelse etter at en ferjefri E39 står ferdig på disse strekningene synes å være Molde-Vestnes, Hareid-Sulesund (avhengig av konseptvalg) og Stavanger-Haugesund. Molde-Vestnes er kanskje den mest usikre av disse grunnet arbeids- og skolependling som i dag går direkte sentrum-sentrum. En ferjefri E39 vil generelt øke flykonkurransen på Vestlandet. Det kan innebære en vridning i tilpasningen fra monopol i retning av fri konkurranse. Redusert innslag av monopolprising gir samfunnsøkonomiske gevinster. Med ulike eiere for SAS, Norwegian og Widerøe kan dette gi mer samfunnsøkonomisk riktig prising for en del flyruter, eksempelvis der ulike flyselskaper konkurrerer om passasjerene på naboflyplasser. Dette kan gjelde Stavanger og Haugesund lufthavner, Bergen og Haugesund lufthavner, samt Molde og Ålesund lufthavner. Det kan også tenkes motsatt effekt, eksempelvis på rutene fra Bergen og Stavanger mot Trondheim, dersom det blir værende igjen en operatør på hver av rutene. Vi har pekt på noen forhold som kan påvirke de enkelte lufthavnenes markeds- og konkurranseposisjon, herunder virkninger for enkelte flyruter. Dette gjelder særlig i regionen Stavanger-Haugesund-Bergen, men også enkelte steder lenger nord. Dette kan reise en diskusjon om avhengighet mellom tiltak. Dersom en ferjefri E39 utgjør en forutsetning for endringer i luftfarten som vil få realressursmessige konsekvenser, så vil det være naturlig å se slike tiltak i sammenheng når man analyserer dem.

• Solvoll, Gisle; Hanssen, Thor-Erik Sandberg; Bråthen, Svein; Tveter, Eivind & Zhang, Wei (2013). Trafikale og økonomiske virkninger av økt rabattsats på ferjesamband. Universitetet i Nordland : Handelshøgskolen i Bodø : Senter for Innovasjon og Bedriftsøkonomi (SIB AS). ISSN 1890-3584. Fulltekst i vitenarkiv
• Bråthen, Svein & Zhang, Wei (2013). Operativ organisering av lufttrafikktjenesten : anslag på lokal sysselsetting og produksjonsverdi. Høgskolen i Molde - Vitenskapelig høgskole i logistikk. ISSN 978-82-7962-165-2.
• Bråthen, Svein; Kurtzhals, Joakim H. & Zhang, Wei (2013). Masterplan for Trondheim Lufthavn, Værnes 2012 : oppdaterte samfunnsøkonomiske analyser. Høgskolen i Molde - Vitenskapelig høgskole i logistikk. ISSN 978-82-7962-164-5.
• Olsen, Silvia Johanne; Bråthen, Svein; Aarhaug, Jørgen; Ramjerdi, Farideh; Julsrud, Tom Erik & Krogstad, Julie Runde [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2013). Regulering, kontrakt eller nettverk? En drøfting av nye styringsinstrumenter i jernbanesektoren. Transportøkonomisk institutt. ISSN 978-82-480-1409-6. Vis sammendrag

  Rapporten diskuterer styringen av jernbanesektoren i to scenarier, dagens modell og konkurransemodellen. Vi ser på mulige styringsverktøy basert på tre teoretiske tilnærminger: styring gjennom reguleringer, kontraktsstyring og nettverksstyring.

• Oterhals, Oddmund; Hjelle, Harald M.; Hervik, Arild & Bråthen, Svein (2012). Nyfrakt II : virkemidler for fornying av nærskipsflåten. Møreforsking Molde AS. ISSN 978-82-7830-175-3. Vis sammendrag

  I dette delprosjektet av Ny Frakt II har en faggruppe sammensatt av forskere fra Høgskolen i Molde og Møreforsking Molde vurdert noen sentrale problemstillinger knyttet til rammevilkår og avgiftsstruktur for intermodale transporter, med vekt på situasjonen for nærskipsfarten. Status og framtidig utvikling er belyst i samråd med en gruppe bransjefolk fra næring og myndigheter. Det meste av innholdet i rapporten har vært bearbeidet i form av en workshop sammen med en bredt sammensatt gruppe av fagfolk knyttet til næringen. I første del av rapporten er gjeldende avgiftsregime og incentivordninger drøftet. Det er en politisk målsetning å styrke nærskipsfarten men det er krevende å snu en utvikling der landbasert transport vinner stadig mer terreng. Det henvises til at det i nasjonal transportplanlegging nå også legges mer vekt på å integrere sjøveis transportløsninger, samt at næringsaktørene i større grad har fått til samarbeid mellom en sammensatt gruppe aktører som påvirker sjøtransportutviklingen. I rapporten diskuteres videre samfunnsøkonomiske aspekt, markedskarakteristika, incentivproblem og koordineringsutfordringer. Gode nærskipsfartsløsninger vil kreve store investeringer i infrastruktur på land – ikke minst for å utvikle effektive havneterminaler. Det er behov for å styrke koordineringsleddet mellom vareeiere som etterspør transportløsninger og tilbudssiden som tilbyr transportløsninger. Til slutt i rapporten diskuteres miljøaspektet, potensialet og utfordringene for å oppnå lavere miljøbelastning med mer sjøtransport.

• Bråthen, Svein; Hagen, Kåre P.; Hervik, Arild; Larsen, Odd I; Pedersen, Karl Rolf & Rekdal, Jens Ludvig [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2012). Alternativ finansiering av transportinfrastruktur : noen utvalgte problemstillinger. Møreforsking Molde AS. ISSN 978‐82‐7830‐173‐9. Vis sammendrag

  Denne rapporten diskuterer enkelte viktige sider ved finansiering av transportinfrastruktur. Vi har i hovedsak fokusert på tre hovedtemaer, nemlig samferdselsinvesteringer i forhold til makroøkonomisk styring, bruk av vegprising og bompenger i et effektivitetsperspektiv, og en vurdering av alternative organisasjonsformer for større utbygginger. Vi har lagt vekt på å belyse problemet ut fra et teoretisk og prinsipielt perspektiv, men også gjennomført modellberegninger knyttet til vegprising i byområder, og bompengefinansiering. Vi peker på «det norske dilemmaet» med et antatt behov for å øke investeringstakten for å realisere langsiktige produktivitetsgevinster, under hensyn til aktivitetsstyring for å unngå «Hollandsk syke». Handlingsregelen er pr. i dag den aktuelle regulatoren i «det norske dilemmaet», men aktivitetsstyring er utfordrende på grunn av ulike rammebetingelser mellom forvaltningsnivåene. Gitt at hensynet til å kunne opprettholde hensiktsmessig aktivitetsstyring er oppfylt, kan følgende anføres: (1) I et effektivitetsperspektiv kommer man ikke utenom et samfunnsøkonomisk lønnsomhetskrav som basis for riktig prosjektvalg. (2) Vi ser ikke ulike finansieringsordninger som hovedutfordringen, og statsfinansene er dessuten gode. Den finansieringsform som gir de laveste samfunnsøkonomiske kostnadene, bør velges etter nærmere analyser for hvert enkelt prosjekt eller program. (3) Store prosjekter/ programmer bør sikres sammenhengende finansiering, og organiseres slik at utbyggings‐ og driftsressurser utnyttes best mulig. Statlige aksjeselskaper kan være egnet til å forestå en samordnet utbygging av store prosjekter/programmer. OPS kan være egnet der fordelene med å samordne utbyggings‐ og driftsfasen i teknisk krevende prosjekter, overstiger de samfunnsøkonomiske merkostnadene knyttet til å dekke selskapets risiko, og kostnaden ved mulig svakere fleksibilitet i OPS‐kontrakter knyttet til endrede krav fra markedet.

• Bråthen, Svein; Saeed, Naima; Sunde, Øyvind; Husdal, Jan; Jensen, Arne & Sorkina, Edith (2012). Customer and agent initiated intermodal transport chains : final report to the NRC/SMARTRANS program for the Norwegian part of NCR project no 188387. Møreforsking Molde AS. ISSN 978-82-7830-166-1. Vis sammendrag

  This report concludes the Norwegian part of the ERA‐NET project CA‐CHAINS (NCR project number 188387). Gothenburg University (UiG, The Logistics and Transport Research Group (LTRG) within the Department of Business Administration at the school of Business, Economics and Law) has been the lead partner in this project. Molde University College has been responsible for the Norwegian part. The main objective with this part of the project has been to increase knowledge and understanding of the initiation and development of customer and agent initiated intermodal transport chains. Many of the findings are supported by earlier research; higher volumes and transport supply chain alignment are key success factors. The public sector has a role in coordinating and aligning the transport supply chain (coordination between ports, railway and terminal capacity and utilization, road network design and connectivity), to act as moderators where coordination needs are evident and to set correct prices and charges for use of various types of energy, and of transport infrastructure. But there are also likely areas of improvement for the transport users and providers, like aligning supply chains and carefully plan their activities more in light of the traditional logistics/operational management perspective where tradeoffs between e.g. transport and inventory costs in light of optimal lot sizes is one among several factors. Further research into the issue of product variety in the intermodal service supply chain can perhaps be recommended to gain competitive power based on a wider scope where variables outside the core of the intermodal transport supply chain are taken into consideration. Moreover, we have focused on the shipper’s willingness to choose or pay for ship transport with significant economies of scale in the discussion based on non‐cooperative game theory. Carriers have only played a passive role. More specifically, if there is demand or sufficient contributions to cover the fixed costs, a ship service will be provided by a carrier. Adding carriers to the game could provide valuable insight into the market process and efficiency.

• Oterhals, Oddmund; Bråthen, Svein & Husdal, Jan (2012). Diagnose for kystlogistikken i Midt-Norge : forprosjekt. Møreforsking Molde A/S. ISSN 978‐82‐7830‐172‐2. Vis sammendrag

  Innenfor dette forprosjektet har Møreforsking Molde gjennomført en tilstandsanalyse av godsstrømmer og transportløsninger på kysten av Midt‐Norge, sammen med et bredt sammensatt konsortium av offentlige og private aktører. En slik tilstandsanalyse skal danne grunnlag for planlegging av målrettede tiltak for å forbedre transportløsningene på kysten, med fokus på gode land‐sjøforbindelser og tilrettelegging for økt sjøtransport. Arbeidet har i tid falt sammen med forberedelsene til ny nasjonal transportplan (NTP) for tidsperioden 2014‐23 samt regjeringens arbeid med å utvikle gode strategier for utvikling av nærskipsfarten. I teoridelen av rapporten er status og særegne forhold for kystlogistikken i Midt‐Norge diskutert i forhold til logistikktrender og utfordringer for sikker godstransport. Landsjøforbindelser, intermodale løsninger og virkemiddelbruk blir naturlig nok sentrale tema. En vesentlig del av arbeidet har bestått av å besøke og innhente informasjon fra bedrifter med transportbehov og leverandører av logistikktjenester. Varestrømmer, potensialer for økt sjøtransport, flaskehalser og hindringer er diskutert. Det avtegner seg transportkorridorer som både av miljømessige og samfunnsøkonomiske grunner burde flyttes fra land til sjø. Til slutt i rapporten har arbeidsgruppen diskutert aktuelle emner for videre FoU‐arbeid. Sentrale stikkord blir grundigere godsstrømsanalyser på regionalt nivå, miljøregnskap, intermodale knutepunkt og havnestruktur.

• Bråthen, Svein; Draagen, Lars; Eriksen, Knut Sandberg; Husdal, Jan; Kurtzhals, Joakim Hestenes & Thune-Larsen, Harald (2012). Mulige endringer i lufthavnstrukturen – samfunnsøkonomi og ruteopplegg : analyser tuftet på lokale initiativ i forbindelse med Nasjonal Transportplan 2014‐2023. Møreforsking Molde. ISSN 978‐82‐7830‐165‐4. Vis sammendrag

  Kortbanenettet og regionalrutenettet har stor betydning for sysselsetting, bosetting og næringsliv i hele landet. Det er tatt flere lokale initiativ om baneforlengelse og nye flyplasser. I forbindelse med NTP 2014-2023 ble det vedtatt å gjøre en nærmere analyse med utgangspunkt i disse initiativene. Denne rapporten inngår som underlag for Avinors innspill til Nasjonal Transportplan (NTP) 2014-2023. Nye, felles flyplasser i Lofoten og på Helgeland framstår som de mest samfunnsøkonomisk gunstige alternativene. Begge steder er samfunnsøkonomisk nytte over dobbelt så høy som kostnadene. Endelige løsninger bør ses i sammenheng med tiltak i vegnettet (kanskje særlig i Lofoten). De bør også vurderes i sammenheng med endringer i reiseveg for befolkningen, sett opp mot gevinster for rute- og flyplassdrift. Alle alternativer er imidlertid svært ulønnsomme bedriftsøkonomisk for Avinor, fordi tiltakskostnadene er høye.

• Bråthen, Svein; Halpern, Nigel & Williams, George (2012). The Norwegian air transport market in the future : some possible trends and scenarios. Møreforsking Molde. ISSN 978‐82‐7830‐169‐2. Vis sammendrag

  The purpose of this report has been to address the Norwegian air transport market today and in which direction it is likely to develop in the future. The main objective is to address the following questions:  Is the long run sustainability of today’s well‐functioning network dependent on that existing airlines maintain their position in the Norwegian market?  How can other airlines be expected to enter the Norwegian market if one or more of the incumbents reduces their level of service, be it from financial or other reasons?  Will the structure of airlines or airline ownership have an influence on the level of service that is offered to the market?  How will policy framework conditions and the current economic situation (influencing e.g. air transport demand and the level of competition in the airline industry) affect the supply of air transport services?   The findings indicate that there are challenges in Norwegian air transport, connected to the weak financial state of affairs for SAS, Norwegian’s expansion plans with a unit fleet of larger aircraft and a network of 800 metre local airports with a limited number of competitors for the PSO routes and scarce aircraft availability. For the two first factors, possible market‐driven solutions can be seen without any serious barriers to entry, whereas the situation for the 800 metre airports remains as a challenge with ageing aircraft in cases where more than 19 seats aircraft are demanded, no known plans for developing new aircraft types replacing the Dash‐8 100/200, operations with demands for specialized training of crew and short time span for preparation of operations after a tender is awarded. The report gives reason to expect that perhaps the largest volatility will be on the thinner domestic commercial routes where SAS and Norwegian are competing today

• Strand, Arvid; Engebretsen, Øystein; Bråthen, Svein; Vågane, Liva; Christiansen, Petter & Hanssen, Jan Usterud (2012). Jernbanen i Østlandsområdet - en studie av framtidig byutvikling og transportsystem. Transportøkonomisk institutt (TØI). ISSN 978-82-480-1038-8. Vis sammendrag

  Samspillet mellom bosetting, arbeidsplass-lokalisering og infrastruktur for tog på Østlandet er slik at knapt 15 prosent av arbeidsreisene i området i dag kan foregå med tog. 73 prosent av dette markeds-grunnlaget benytter togtilbudet. På grunn av den sterke konsentrasjonen av befolkningen på Østlandet til Oslo tettsted, er det jernbanestasjoner som betjenes kun med lokaltog, som har størst potensial for arbeidsreiser med tog. Markedsgrunnlaget for arbeidsreiser med tog på IC-strekningene er størst på strekningen Skien-Oslo - nesten like stort som for de to andre IC-strekningene til sammen. Det har vært en nedgang i arbeidsreisependling fra kommunene utenfor Oslo tettsted til Oslo det siste tiåret. Flere kan ha funnet sysselsettingsmuligheter lokalt. Det har det siste tiåret vist seg å være vekstkraft stort sett overalt i det østlandske tettsteds-landskapet. Konsekvensene vil være stort sett positive om dette vekstmønsteret fortsetter. Alternative fordelinger av veksten og ulike tettheter gir fra 20 til 65 prosent vekst i antallet bilturer fram mot 2030. Jernbaneutbyggingen framover bør skje som en kombinasjon av IC-utbygging og gjennomføring av tiltak i Oslo og de nærmeste områdene rundt, siden det er her hovedtyngden av trafikkgrunnlaget finnes.

• Bråthen, Svein (2011). Air Transport Services in Remote Regions. OECD Publishing. ISSN 2223-439X. Vis sammendrag

  The need for public support. The existing programs for public support have been made with reference to the need for essential air transport services for providing local communities with lifeline transport services. However, the criteria for giving public support (via the programs in USA, Canada and Europe) allows for quite wide interpretation of the terms "remote regions" and "lifeline services". In some places, subsidies are given to routes with quite heavy traffic where the potential for ordinary commercial services could have been offered. In other subsidy programs, air services’ role as lifeline transport can be questioned because there are modes of surface transport that probably can serve these lifeline needs. A clearer set of criteria for "remoteness" and "lifeline services" could perhaps be developed. The allocative efficiency of the services should be focused, i.e. that the level of service are aligned with market needs and regional policy objectives. There should also be a coordinated approach to the funding of services to remote regions across relevant transport modes.

• Olaussen, Svein; Bråthen, Svein; Grubbmo, Espen; Berg, Lars Stenberg & Reigstad, Erlend (2011). Samfunnsøkonomisk analyse av innføring av elektronisk faktura i kommunal sektor : Rapport til Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (FAD). Metier AS. Vis sammendrag

  Metier AS har på oppdrag fra Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet gjennomført en samfunnsøkonomisk analyse av innføring av elektronisk faktura for kommunal sektor. Arbeidet er gjennomført i perioden fra medio mai til primo november 2011. Den samfunnsøkonomiske analysen er gjennomført som en nytte- og kostnadsanalyse. Nytte- og kostnadsvirkninger er verdsatt i kroner så langt det er faglig forsvarlig. Videre er det gjort en vurdering av de ikke-prissatte effekter, fordelingsvirkninger, sensitivitetsanalyse ved endring av forutsetninger og realopsjoner. Det er benyttet uttrykket "ekte" elektronisk fakturabehandling om fakturaer som leverandører utsteder/sender elektronisk og hvor kommuner/fylkeskommuner deretter mottar og behandler elektronisk. Innføring av "ekte" elektronisk fakturabehandling i kommunal sektor kan bidra til mer effektive prosesser som kan blant annet gi mulighet for raskere oppdatering av regnskap, samordning og spesialisering av funksjoner, og lavere transaksjonskostnader.

• Lian, Jon Inge; Bråthen, Svein; Gjerdåker, Anne; Rønnevik, Joachim; Askildsen, Thorkel C & Husdal, Jan (2010). Samferdsel og regional utvikling : bistand til Nasjonal transportplan 2014-2023 : arbeidsgruppe for regional utvikling. Transportøkonomisk institutt. ISSN 978-82-480-1158-3. Vis sammendrag

  Denne rapporten omhandler empiri og teori om regionale virkninger av transporttiltak til bruk i Nasjonal transportplan (NTP). Studier viser at når vegbygging knytter regionsentre sammen med reisetider på inntil 45-50 minutter, kan dette legge til rette for et sterkere servicetilbud og arbeidsmarked som gjør hele regionen mer robust. Hvor sterkt servicetilbudet blir, avhenger av det lokale befolkningsgrunnlaget, men studier viser at en størrelsesorden på 10 000-30 000 innbyggere synes tilstrekkelig for å bygge opp et tilbud godt nok for konsolidering og å stoppe handelslekkasjen til nærliggende større byer. Eksportnæringer som industri og reiseliv er i stor grad styrt av internasjonale trender. Et godt vegtilbud har i mindre grad direkte innflytelse på utviklingen, men kan sies å være en nødvendig forutsetning for å modernisere både driftsform og produkttilbud.

• Merkert, Rico; Pagliari, Romano; Odeck, James; Bråthen, Svein; Halpern, Nigel & Husdal, Jan (2010). Benchmarking Avinor’s efficiency ‐ a prestudy. Møreforsking Molde. ISSN 9788278301487. Vis sammendrag

  This report investigates ways of benchmarking Avinor’s efficiency as an airport and air traffic service provider, up against an international sample of airports. The report recommends the following approach for a benchmarking study: 1. An internal benchmarking study of Avinor’s airports, where one could apply a Partial Productivity Measures (PPM) study and/or a 2‐stage Data Envelopment Analysis (DEA) study. 2. A PPM comparison between a selection of Avinor’s airports and a number of comparable international airports. 3. A 2‐stage DEA analysis on a larger set of airports. Data from around 150 airports in Northern Europe would be available. We would like to recommend the third approach, however with the option to limit the study to the first and second approach.

• Halpern, Nigel & Bråthen, Svein (2010). Catalytic impact of airports in Norway. Møreforsking Molde. ISSN 9788278301500. Vis sammendrag

  This study investigates the catalytic impact of airports in Norway. In particular, it investigates the impact that airports have on regional accessibility, social development and economic competitiveness. The findings are based on two phases of research. The first phase consists of desk research on the findings of previous studies in Norway and of original analysis of published data for Norway. The second phase consists of a case study on two airports in Norway; Ålesund Airport and Brønnøysund Airport. The case study compares the opinions of residents and businesses served by the respective airports and is based on the findings of a postal survey that was completed by over 2 000 residents and an online survey that was completed by over 350 businesses. The analysis finds that airports play an important role in securing the accessibility of regions in Norway. Regional accessibility as a result of having a local airport is able to enhance opportunities for the social development of residents such as being better able to: travel for work and leisure; maintain contact with friends or relatives; attend or participate in sport or cultural activities and events; and, access basic services such as health and education. Regional accessibility as a result of having a local airport is also able to enhance regional economic competitiveness by: providing opportunities for the development of businesses; promoting the export of products or services; enhancing business operations and production; and, influencing business investment decisions. Local airports also have a wider impact on their region by influencing the location and retention of residents and businesses. The analysis finds that impacts vary for the different airports and tend to reflect the size and scope of services at the airport and the specific characteristics of the region.

• Husdal, Jan & Bråthen, Svein (2010). Virkninger av framføringsusikkerhet i distriktstransporter. Møreforsking Molde AS. ISSN 978-82-7830-142-5. Vis sammendrag

  Formålet med prosjektet har vært å bidra til å kartlegge hvordan bedrifter og transportører påvirkes av usikkerhet og avbrudd i framføring av gods (i form av uforutsette bortfall av transportlenker som følge av ras, flom etc), hvilke konsekvenser dette får og hvordan bedrifter og transportører håndterer og forsøker å forebygge avbruddshendelser. Undersøkelsen omfatter tre transportavhengige bedrifter og 14 transportører i Møre og Romsdal. Vi finner at vareeierne i materialet over tid utvikler et samarbeidsforhold til den eller de transportører som er i stand til å organisere veltilpassede transportløsninger som ivaretar vareeiers betingelser omkring levering til egen bedrift (inngående innsatsvarer) eller levering til kunde (utgående produkter). Bedriftene bruker også prekvalifisering av underleverandører og transportører, og søker langvarige relasjoner med transportørene for å unngå avbrudd. Hos produksjonsbedriftene i materialet ser vi en tendens til vertikal integrasjon der én bestemt transportør knyttes til en bedrift, samtidig som bedriften ser ut til å være villig til å betale en gitt premie som sikkerhet for at leveringstid overholdes. På hvilken måte leveringstiden overholdes bestemmes av de valgene transportør tar, innenfor transportkontraktens bestemmelser. Hos transportørene ser vi ulike tiltak, noe avhengig av hvor sterkt disse er knyttet til én eller flere oppdragsgivere. Hovedtrekket er at transportørene enten bygger opp en fleksibilitetsberedskap i egen organisasjon eller i samarbeid med andre transportører, noe som raskt gjør det mulig å erstatte (omlaste eller reparere) en forsinket eller havarert transport. I tillegg modifiseres kjøretøyene, både for tilpasning til godstype, men også med tanke på økt fremkommelighet. Det er vanskelig å spore effekter av transportavbrudd inn i verdikjedene, fordi fremføringsusikkerhet ikke blir håndtert av bedriften direkte, men indirekte, gjennom transportøren. Vareeierne reduserer i mange tilfeller risiko ved å basere seg på faste ruteopplegg og/eller faste transportører. Transportørene priser inn risikoen i sine kostnader når transporten først er bestilt, hvilket er rasjonelt i og med at de sitter nærmest til å kunne kontrollere den. Transportørene forholder seg her til risikoen i selve transportnettet og legger opp systemer for avvikshåndtering, før problemet når bedriften. Vi ser også at transportørene legger inn tilstrekkelig slakk i leveringstiden, slik at eventuelle forsinkelser kan fanges opp. Transportørene har i langt større grad enn bedriftene selv en innflytelse på fremføringssikkerhet. Det hører også med i dette bildet at transportnettet i mange tilfeller tillater valg av alternative ruter, noe som undersøkelsen med fordel kunne ha tatt større hensyn til.

• Bråthen, Svein & Husdal, Jan (2010). Fjerning av terrenghinder ved Kirkenes lufthavn, Høybuktmoen : samfunnsøkonomisk analyse. Møreforsking Molde AS. ISSN 978-82-7830-143-2. Vis sammendrag

  Denne rapporten gir en samfunnsøkonomisk vurdering knyttet til fjerning av terrenghindre ved Kirkenes lufthavn, Høybuktmoen. Bruken av dagens rullebane har begrensninger knyttet til omkringliggende terrenghindre, gitt i Luftfartstilsynes fortolkning av forskriften for utforming av store lufthavner, BSL E 3-2. Det er praktisk mulig å fjerne terrenghindre mot øst for å kunne betjene større flytyper. Totaltrafikken på Kirkenes lufthavn er anslått til å vokse med 2,2 % årlig, fra ca 240000 i 2014 til ca 420000 i 2039, i lavt trafikkscenario. Høyt scenario gir 3,9 % årlig vekst, fra ca 270000 til ca 740000, inkludert vekst som følge av Shtokman-feltet. Tiltaket på Kirkenes lufthavn er under usikre forutsetninger anslått til å kunne skape en trafikkøkning på 8-9 %. Tiltakets nytte måles ved de samfunnsøkonomiske kostnadene som kan spares, ved at man legger til rette for bruk av større flytyper. I tillegg til selve tiltakskostnadene (205 mill kr diskontert), er følgende elementer beregnet: (1) Nytten for operatører/passasjerer ved reduserte flydriftskostnader, (2) nytten av endret avgangsfrekvens for passasjerene og (3) endrede CO2-kostnader ved større flytyper. Resultatene viser at tiltaket ikke ser ut til å være samfunnsøkonomisk lønnsomt, med en netto nåverdi på -129 mill kr i lavt og -110 mill.kr i høyt trafikkscenario, og med midlere investeringskostnader. Hovedgrunnen til manglende samfunnsøkonomisk lønnsomhet er at flyplassen også i dag kan betjene flytyper som kan gi direktetilbud til Oslo og Nord-Europa.

• Bråthen, Svein & Husdal, Jan (2009). Samfunnsøkonomisk analyse av Terminal 2 på Oslo lufthavn Gardermoen (KONFIDENSIELL). Møreforsking Molde A/S. ISSN 0806-0789.
• Bråthen, Svein; Husdal, Jan & Johansen, Steinar (2008). En samfunnsmessig analyse av behovet for videreutvikling av Tromsø lufthavn, Langnes. Møreforsking Molde AS. ISSN 978-82-7830-107-4. Vis sammendrag

  Denne rapporten er skrevet på oppdrag for Avinor, og danner grunnlaget for samfunnsanalysen i Masterplanen for Tromsø Lufthavn, Langnes (TOS). Rapporten gir en vurdering av både samfunnsøkonomiske forhold og ringvirkninger knyttet til å utvikle lufthavnen for å kunne betjene den forventede trafikkveksten. En del forhold knyttet til sysselsetting og næringsstruktur i regionen er også beskrevet. Innslaget av flyavhengige næringer i regionen er høyt i landssammenheng. De foreslåtte tiltakene i Masterplanen ser ut til å være samfunnsøkonomisk lønnsomme med klar margin sett under ett, selv om ikke alle økonomiske effekter er fullt ut tallfestet. Resultatet kan imidlertid bli påvirket av når kapasitetsbegrensningene slår inn dersom Masterplanen ikke følges, og det kan være kostnader ved avbøtende tiltak som kan styrke lønnsomheten. Slike kostnader bør eventuelt kartlegges nærmere, det foreligger kun et anslag i størrelsesorden 300-350 mill. kr for å ruste opp Bardufoss (BDU) som alternativ lufthavn. Sysselsettingsvirkninger av aktiviteten på TOS er også beregnet, og det kan bli en vesentlig økning i sysselsetting direkte og indirekte tilknyttet lufthavnen, som følge av den forventede trafikkveksten. De kanskje viktigste sysselsettingsmessige og regionaløkonomiske effektene av lufthavnen er knyttet til i hvilken grad lufthavnens eksistens påvirker økonomiske aktørers (bedrifter, forvaltning, husholdninger) aktivitetsnivå og lokaliseringsvalg. Studier av slike effekter er i liten grad gjennomført noe sted, og de har derfor ikke latt seg tallfeste i dette prosjektet. Effektene av et eventuelt OL til Tromsø er ikke beregnet.

• Bråthen, Svein; Husdal, Jan & Rekdal, Jens (2008). Samfunnsøkonomisk verdi av rassikring : noen beregninger knyttet til verdi av å unngå stengte veger. Møreforsking Molde AS. ISSN 978-82-7830-124-1. Vis sammendrag

  Denne rapporten fokuserer på hvilke verdier som kan gå tapt for næringsliv og befolkning dersom vegnettet ikke sikres mot ras. Basis for analysen er hovedsakelig de nasjonale transportmodellene, og Statens vegvesens rasdatabase. Vi har vurdert raspunkter i de 7 mest rasutsatte fylkene (Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Nordland, Troms og Finnmark) som grunnlag for våre beregninger. Kostnadene ved ras kan variere mellom drøyt 2000 kr/time og opp til over 80 000 kr/time i de 17 enkeltprosjektene som vi har sett på. Dette avhenger av trafikkvolum, trafikksammensetning og omkjøringsmuligheter. Vi har i et scenario grovt anslått årlige nasjonale nyttevirkninger av rassikring til å ligge i størrelsesorden 125 mill kr. årlig. Omregnet til nåverdi over 25 år med 4,5 % kalkulasjonsrente og 1 % årlig trafikkvekst kan dette forsvare en investering i rassikringstiltak i dag på rundt 2 mrd kr. Vi understreker at dette resultatet har svært svak statistisk underbygning, men trolig ligger det i underkant av realitetene. En del resonnementer og data er benyttet for å sannsynliggjøre, men vi kan ikke gå god for beløpet på et strengt vitenskapelig grunnlag. Det er lett å se at beregningene kan tøyes i flere retninger. Vi vil sterkt tilrå at en gjennomfører en samfunnsøkonomisk analyse av hvert av de raspunktene som man oppfatter som de vanskeligste, gjerne etter en samlet plan der en forsøker å rangere dem etter skadegrad eller ulempesgrad. Etter at rangeringen er gjort kan transportmodeller brukes, og mer inngående analyser kan gjøres, blant annet med vekt på stedsspesifikke forhold der hensynet til næringstransporter kan behandles mer inngående. Derved vil man få fram samfunnsøkonomiske og samfunnsmessige indikatorer knyttet til enkeltprosjekter (og/eller av pakker der det måtte være gjensidig avhengighet mellom dem) på lik linje med andre investeringstiltak i transportnettet. Etter vår oppfatning er forsøk på nasjonale gjennomsnittsberegninger lite egnet som beslutningsgrunnlag, hvert fall med den kunnskapsbasen som nå foreligger for denne typen tiltak. Tallene er altfor usikre. Det er en generell kunnskapsbrist knyttet til hvordan de vegfarende i virkeligheten både verdsetter det å unngå slike hendelser, og hvor mye tid som i realiteten går tapt. Statens vegvesen har under utvikling en rassikringsmodul for sine konsekvensanalyser som kan bidra til å lindre noe av denne kunnskapsbristen.

• Bræin, Lasse ; Bråthen, Svein & Hervik, Arild (2008). Vannkraft og laks i Aura : et samfunnsøkonomisk perspektiv på reetablering av laks i Aura. Møreforsking Molde. ISSN 978-82-7830-1364. Vis sammendrag

  Det pågår arbeid med revisjon av konsesjonsvilkårene for Aurareguleringen. NVE har i sluttfasen av arbeidet med revisjon bedt Statkraft Energi om å utrede konsekvensene av vannpåslipp som avbøtende tiltak i Aura. Dette kan skje på ulike måter der formålet er å reetablere laksestammen i Aura. Møreforsking Molde er av Møre og Romsdal fylke bedt om å utarbeide en samfunnsøkonomisk analyse av reetablering av laksestammen og konsekvenser for energiproduksjon. Det er tildels mangelfull informasjon om basisforutsetningene for en slik analyse, og dette knyttes i særlig grad til forventninger om fortsatt økning i nedbør og vanntilsig og modellering av vannforvaltning der økt tilsig legges inn for optimering mht kraftproduksjon og vannslipp for laks. Verdien av reetablering av laks er gjort med utgangspunkt i estimert betalingsvillighet for laksefiske i Eira i dag (bruksverdi) og betalingsvillighetsundersøkelser av lignende problemstillinger når det gjelder ikke-bruksverdier (eksistens- og bevaringsverdier). Dersom forutsetningene om økt nedbør og tilsig holder, framstår alternativ 4 som et samfunnsøkonomisk godt alternativ fordi man både kan øke kraftproduksjonen og samtidig sikre vannføring for reetablering av laksestammen i Aura.

• Sunde, Øyvind; Husdal, Jan & Bråthen, Svein (2008). Anbud i fylkeskommunale båtruter : vurdering av dagens praksis og forslag til endringer. Møreforsking Molde AS. ISSN 9788278301340. Vis sammendrag

  Rapporten vurderer hvorvidt dagens praksis knyttet til anbud for lokale båtruter er i tråd med konkurranselovgivningen og om den oppfyller de krav som bør kunne stilles ut fra etablert teori på området. Rapporten gjennomgår og vurderer noen av konkurransegrunnlagene utarbeidet av forskjellige fylkeskommuner/ transportselskaper. I tilegg er det gjennomført intervjuer med flere nøkkelpersoner både hos samferdselsmyndighetene og hos transportselskapene. Med bakgrunn i dette arbeidet har vi gitt følgende anbefalinger: * En ressursgruppe av ledende saksbehandlere med anbud som fagfelt bør etableres med representanter fra de berørte fylker. * De kriteriene som blir formulert, bør oppfyller de krav til transparens, entydighet og etterprøvbarhet som er skissert i kapittel 8.1 og 9. Skjer dette, vil en del av de påpekte uklarhetene i selve anbudsprosessene kunne bli betydelig redusert. * Det bør utarbeides mer standardiserte rapporteringsrutiner for å kunne redusere administrative kostnader. * Eventuelle bonus- og malusordninger bør bli beskrevet på en utvetydig måte. Dette vil sannsynligvis skape positiv forutsigbarhet og det kan ha betydning for hvilken risikopremie tilbyderne legger inn. * Man bør antagelig ikke gå svært langt i å etablere felles kriterier og felles utforming av selve anbudsregimene. Det kan f eks være stedlige forhold som kan tilsi brutto- framfor nettokontrakter (f eks høy inntektsrisiko som følge av tiltak i tilstøtende transportnett), og fylkene kan ha egne politisk vedtatte målsettinger for driften (f eks knyttet til energibruk). * Man bør søke å standardisere gitte kontraktstyper i henhold til "beste praksis" for utforming av gjeldende kontraktstype. * Et mer standardisert opplegg for risikofordeling og for reforhandling av avtaler bør bli vurdert. * Ressursgruppen kan med fordel utarbeide en veileder for utarbeidelse av anbud der en kan trekke ut relevante punkter i Statens vegvesens mal for anbud i riksvegferjedriften.

• Bråthen, Svein & Husdal, Jan (2007). Samfunnsøkonomisk analyse av terminal 2 på Oslo lufthavn, Gardermoen : en forenklet tilnærming (KONFIDENSIELL). Møreforsking Molde AS. ISSN 978-82-7830-121-0.
• Bråthen, Svein & Husdal, Jan (2007). Samfunnsøkonomisk analyse av terminal 2 på Oslo lufthavn, Gardermoen : en forenklet tilnærming. Møreforsking Molde AS. ISSN 978-82-7830-120-3. Vis sammendrag

  Denne rapporten er skrevet på oppdrag for Avinor, og danner grunnlaget for å vurdere Terminal 2 (T2) på Oslo lufthavn (OSL) som et større tiltak i forbindelse med Nasjonal Transportplan. Grunnlaget for T2 er forventet trafikkvekst i perioden frem mot 2035. Rapporten gir en vurdering av samfunnsøkonomiske forhold knyttet til å utvikle lufthavnen for å kunne betjene den forventede trafikkveksten. Ringvirkninger av å ikke opprettholde kapasiteten til å ta denne trafikkveksten har ikke vært en del av mandatet for dette arbeidet. T2 på OSL ser ut til å gi god samfunnsøkonomisk lønnsomhet, selv om ikke alle økonomiske effekter er fullt ut tallfestet. Grunnen til det er blant annet at beregningene er gjort forenklet, med et begrenset antall soner rundt OSL som start/målpunkt for de reisende. Det er gjort en beregning av hvordan den trafikken som ikke kan betjenes av OSL ved kapasitetsknapphet, fordeler seg på ulike transportmidler mellom disse sonene og aktuelle destinasjoner, og hvor stor del av denne trafikken som ikke gjennomføre sine reiser fordi reisene blir dyrere. Noe av grunnen til den valgte fremgangsmåten er at utenlandstrafikken (som står for om lag 50 % av trafikken på OSL) ikke fanges opp i mer avanserte modellverktøy som de nasjonale persontransportmodellene. Imidlertid vil bruken av slike modeller gi et mer fullstendig bilde av situasjonen for innenrikstrafikken når det gjelder overføring mellom transportmidler og skifte av destinasjon for reisen dersom transportkostnadene ved kapasitetsproblemer på OSL skulle øke vesentlig. Vi anbefaler at en i en eventuell oppfølging av dette arbeidet benytter disse modellene. Vi har også vurdert kapasitetsforholdene for de to aktuelle alternative flyplassene (Sandefjord lufthavn Torp og Moss lufthavn Rygge) for den delen av trafikken som vi regner med vil benytte disse, for å kunne si noe om når eventuelle utbyggingstiltak må til her for å kunne avvikle sin trafikk. Kostnadene ved å øke kapasiteten her er ikke beregnet, men de vil bidra sterkt til å gjøre T2 lønnsom med klar margin. Vi har imidlertid ikke vurdert virkningene av en annen funksjonsdeling mellom lufthavnene i østlandsområdet. Dette ligger utenfor rammen av vårt arbeid. Vi har heller ikke vurdert effektene av en eventuell satsing på høyhastighetstog i Norge. En slik satsing vil imidlertid høyst sannsynlig ligge mange år fram i tid. Til tross for den forenklede framgangsmåten mener vi at konklusjonene om tiltakets lønnsomhet er robust.

• Husdal, Jan & Bråthen, Svein (2007). En evaluering av bestillingstransport i Haram kommune : (Haramsprosjektet). Møreforsking Molde AS. ISSN 978-82-7830-110-4. Vis sammendrag

  Målsettingen for Haramsprosjektet var å utvikle et best mulig kollektivtransporttilbud i distriktene for de som ikke har tilgang på bil, gjennom å tilby bestillingstransport. Målgruppen var barn og unges aktiviteter på ettermiddags- og kveldstid og rutene ble lagt opp etter en grundig kartlegging. Prosjektet ble igangsatt i 2003, og evalueringen har tatt utgangpunkt i innrapportert trafikkstatistikk og intervjuer med enkelte nøkkelpersoner. Evalueringen viser at prosjektet har bidratt til å heve det eksisterende tilbudet. Bruken tyder også på at tilbudet er godt mottatt og tilbakemeldingene tilkjennegir klart at bestillingstransporten oppleves som et etablert tilbud, som det kan bli politisk vanskelig å fjerne igjen. Prosjektet har nådd hovedmålgruppen barn og unge, men i mindre grad blitt brukt av eldre. Slik avgangstidene er lagt opp vil noen av rutene også kunne fungere som arbeidsruter for enkelte av bedriftene i kommunen, noe som vil kunne øke trafikken og passasjerbelegget uten å fortrenge annen trafikk. Målet om produksjon til lavest mulig kostnad ser i rimelig grad ut til å være nådd, når vi sammenligner med andre tilsvarende prosjekt ellers i landet. Eksisterende tilbud er blitt bedre organisert og har fått en helhetlig struktur, men prosjektet har ikke lykkes i å etablere et samarbeid mellom de ulike etatene på tvers av etatsgrenser der ulike transportbehov som syketransport, TT-ordningen, og unges og eldres aktiviteter har blitt løst gjennom et felles system for bestillingstransport.

• Rekdal, Jens; Bråthen, Svein; Husdal, Jan & Larsen, Odd I. (2007). Ny ferjeforbindelse mellom Hitra og Aure (Laksåvik - Kjørsvikbugen) : beregning av etterspørselseffekter og samfunnsøkonomiske konsekvenser. Møreforsking Molde. ISSN 978-82-7830-115-9. Vis sammendrag

  Etablering av en ny ferjeforbindelse mellom Laksåvik i Hitra kommune og Kjørsvikbugen (ved Tjeldbergodden) i Aure kommune, er et samfunnsøkonomisk lønnsomt samferdselstiltak. Analysen som presenteres i denne rapporten viser at prosjektet bør kunne realiseres selv om trafikkvolumene på ferjesambandet vil bil relativt beskjedene. Trafikkberegningene viser at ÅDT på sambandet vil bli mellom 130 og 160 biler per døgn. Besparelsene i reisetid og reisekostnader for brukerne av et slikt samband, er imidlertid så store at de mer enn dekker nødvendige investeringskostnader og driftskostnader for sambandet.

• Foss, Bjørn; Bråthen, Svein & Husdal, Jan (2007). Sjøtransport og utslipp til luft : uviklingstrekk 1997-2007. Møreforsking Molde AS. ISSN 9788278301111. Vis sammendrag

  Denne rapporten viser energibruken for utvalgte cases når det gjelder valg av sektor innen sjøtransport, og når det gjelder valg av strekning, med perspektiv på teknologisk utvikling i siste 10-års periode. Rapporten gir følgende hovedkonklusjoner: Sammenlignet med andre transportmidler er sjøtransport et miljømessig gunstig alternativ når det gjelder godstransport. Når det gjelder passasjertransport derimot er dette ofte ikke tilfelle, særlig i forbindelse med hurtigbåtoperasjoner. Dersom passasjertransport skal være miljømessig gunstig, kreves det en vesentlig kortere transportdistanse. Seilingshastighet har generelt en stor betydning for energibruk. Gassdrift kan bety en viss reduksjon i CO2-utslipp og en vesentlig reduksjon i NOx-utslipp, men denne effekten blir fort spist opp dersom hastigheten blir økt. Modifikasjoner av propeller og skrog kan også ha betydning. En analyse av energibruken ved et ferjeavløsningsprosjekt sammenlignet med fortsatt ferjedrift (Eiksundsambandet) viser at tunnelkonseptet har knappe 50 % høyere samlet energibruk og utslipp enn fortsatt ferjedrift i et 25 års perspektiv. Ser vi på de variable forbrukstallene knyttet til selve måten å krysse fjorden på (altså kjøretøyers energibruk samt energibruk knyttet til drift og vedlikehold av ferjer og tunnel/vegsystem) ligger ferjeløsningen om lag 20 % høyere pr år. Tunnelen kommer dårligere ut grunnet energibruk knyttet til selve anlegget. Går vi langt fram i tid (45-90 år), kan tunnelen samlet sett bli mer energieffektiv, men usikkerheten ved dette øker.

• Bråthen, Svein; Hervik, Arild & Sunde, Øyvind (2007). Optimalt tidsforløp ved ferjeanbud. Møreforsking Molde AS. ISSN 978-82-7830-113-5. Vis sammendrag

  Denne rapporten består av tre hoveddeler: (1) en teoretisk gjennomgang (2) status og utviklingstrekk i ferjemarkedet og (3) situasjonen i verftsmarkedet for nybygg. Hensikten er å vurdere om det er forhold som tilsier et annet tidsforløp for konkurranseutsetting i ferjesektoren enn det myndighetene i utgangspunkt har lagt opp til. Det er usikkert hvorvidt valg av tempo vil ha noen avgjørende innvirkning på effekten av konkurranseutsetting, fordi det er vanskelig å se at en reduksjon i tempo på et par år skal kunne påvirke strukturen i rederinæringen i vesentlig grad. Men tempo og sekvens samt komposisjon av pakker kan ha en viss innvirkning på kapitalkostnadene. En langsom prosess kan gjøre at rederiene blir liggende med overskuddskapasitet etter tapte anbud. En for rask prosess kan gjøre det vanskelig å planlegge godt, både for anbudsmyndighet og rederi. Det vil være hensiktsmessig å tenke en optimalisering både med hensyn på omfang av nybygg og sekvensiering av utlysninger med tanke på å få benyttet materiellet så hensiktsmessig som mulig i nye anbudskonkurranser. Dette gjelder både i denne og i kommende anbudsrunder. En har også kontraktsperiodens lengde som en handlingsparameter i det enkelte anbud, og aktiv bruk av variasjon her kan også bidra til å optimalisere sekvensieringen i neste runde. Det å optimalisere sekvens og pakkestørrelse tror vi i sterkere grad kan tale for en viss utsettelse av konkurranseutsettingen, enn faren for økt markedskonsentrasjon i seg selv. Det som står igjen som tilleggselementer i vurderingene, er knyttet til verftskapasitet i tilfelle nybygg, og hensynet til det stramme arbeidsmarkedet. Hensynet til mannskapsmangelen i sektoren trekker i samme retning. En utsettelse av sluttføringen til 2011 synes derfor å være en naturlig anbefaling, og kanskje enda lenger dersom dette er mulig. Det som hovedsakelig taler mot dette, er mulige reduserte produktivitetsgevinster dersom rammetilskuddsordningen i sin nåværende form videreføres for de samband som ikke blir konkurranseutsatt, og dersom et lavere tempo gjør det vanskelig å holde ferjeparken i drift. Mer inngående svar på det siste, samt på behovet for nybygg krever en optimaliseringsstudie som går ut over rammene for denne rapporten.

• Næss, Petter; Andersen, Bjørn; Bråthen, Svein; Fagerhaug, Tom; Nafstad, Ola & Olsson, Nils (2007). Effektvurdering av store statlige investeringsprosjekter. Concept-programmet,NTNU.
• Bråthen, Svein; Rekdal, Jens Ludvig & Husdal, Jan (2006). Gratis bruk av ferjer : noen mulige varianter. Møreforsking Molde AS. ISSN 978-82-7830-101-2. Vis sammendrag

  Gratis ferjer er analysert i 8 alternativer, fra det å gjøre alle samband gratis, til å gjøre kun de mest trafikksvake samband gratis. Det ser ikke ut til å være hindringer i EØS-regelverket mot full eller delvis innføring av gratis ferjer. Analysene har vist at gratis bruk av ferjer kan få betydelige økonomiske konsekvenser, særlig dersom ferjetakstene fjernes i alle samband. Det utløses både vesentlige nyttevirkninger, og vesentlige kostnadsøkninger, der summen tilsier at en slik gjennomføring sannsynligvis ikke vil være samfunnsøkonomisk lønnsom. Det er usikkerhet knyttet til de beregnede virkningene, men det er hevet over rimelig tvil at ved å velge trafikksvake samband der tilskuddene er høye i utgangspunktet så vil en stå ovenfor en relativt begrenset risiko knyttet til en vesentlig økning i tilskuddene. En slik variant er med en betydelig grad av sannsynlighet samfunnsøkonomisk lønnsom, noe som skyldes at kapasiteten i disse sambandene er ganske god. Det kan imidlertid tenkes enkeltsamband som ikke er favnet direkte av vår analyse, som kan medføre vesentlige merkostnader også ved en slik variant. Hvis en velger ut trafikksvake samband med relativt høyt innslag av lange reiser, så er det grunn til å forvente en mer beskjeden etterspørselsvekst enn om man velger bynære samband med en høy andel relativt korte reiser. Et opplegg med gratis ferjer kan eventuelt prøves ut i et begrenset antall samband for å vinne erfaringer. Man bør dessuten ha et øye til sideeffekter til annen rutegående transport (kan påvirke trafikktall og tilskudd) og til hvordan nettoanbud i ferjesektoren kan bli påvirket på inntektssiden. Det er grunn til å merke seg at den største usikkerheten er knyttet til merkostnader som følge av behov for kapasitetsøkning. Vi tror at de kostnadene kan være lavt anslått fordi vi i prinsippet har regnet med at en kontinuerlig kapasitetsvekst er mulig, mens den i praksis oftest vil være sprangvis slik at sektoren i perioder vil ha en viss overkapasitet som ikke er fullt ut beregnet her.

• Lyche, Lage & Bråthen, Svein (2006). Finansieringsstrategi knyttet til samferdsel i Møre og Romsdal fylke. Møreforsking Molde AS. ISSN 8278300909. Vis sammendrag

  Denne rapporten er skrevet på oppdrag for Møre og Romsdal fylke, som ønsker et grunnlag for å meisle ut en finansieringsstrategi knyttet til samferdselsinvesteringer i fylket. Det finnes mange muligheter for finansiering av samferdselsinfrastruktur. I hovedsak er slik infrastruktur offentlige fellesgoder som burde vært finansiert over offentlige budsjetter. Likevel er det umulig samferdselspolitisk å komme utenom brukerbetaling. Når man velger en slik finansieringsform er det noen regler som er viktige å følge: Bompengeinnkreving egner seg best i trafikksterke områder. De som har hovednytten av tiltaket bør betale. Innkrevingskostnadene bør effektiviseres og gjøres minimale Det bør gjøres strategiske vurderinger over hvor bomstasjoner plasseres. Det bør ikke være for tett mellom slike stasjoner. En bør så langt som mulig prøve å unngå bompenger på stamveger og andre veier som har relativt stor andel gjennomgangstrafikk. Dersom en vurderer bompenger må man regne på hva slik finansiering koster både i form av innkrevingskostnader og samfunnsøkonomisk nyttetap ved trafikkavvisning. Resultatet av denne beregningen må så vurderes i forhold til skattekostnaden og andre ulemper ved å ta finansieringen over offentlige budsjetter. I prosjekter som er et ledd i å opprettholde en minstestandard knyttet til for eksempel trafikksikkerhet, bør brukerbetaling unngås. Dette bør være rene offentlige oppgaver. Alltid når en skal finansiere et samferdselsprosjekt, må man nøye gå gjennom hvilke finansieringsmuligheter som finnes. Alternativet til rene offentlige bevilgninger er mange og kan for eksempel være: bompenger, OPS, prosjektfinansiering, alternativ bruk av fergetilskudd, fylkeskommunal/kommunal og/eller lokal privat forskottering/aksjekapital, kompensasjonsmidler, konsesjonskraftinntekter, inntekter fra eiendomsbeskatning, tilskudd fra næringsliv og/eller interessegrupper, bruk av sparte utgifter til hurtigbåt og/eller ambulansetjenester. Når bompengeperioden er slutt, anbefales det at bomstasjonen nedlegges. Man bør unngå å forlenge bompengeperioden for å finansiere prosjekter i nærområdet av det opprinnelige bompengefinansierte prosjektet.

• Bråthen, Svein; Eriksen, Knut Sandberg; Johansen, Steinar; Killi, Marit; Lillebakk, Leif Magne & Lyche, Lage [Vis alle 9 forfattere av denne artikkelen] (2006). Samfunnsmessige analyser innen luftfart : samfunnsøkonomi og ringvirkninger : del 1: veileder. Møreforsking Molde AS. ISSN 8278300925. Vis sammendrag

  Denne rapporten er i to bind. Den gir et grunnlag for å gjennomføre samfunnsøkonomiske analyser og ringvirkningsanalyser av luftfartstiltak. Bind 1 gir en nokså grundig innføring i teori og metode, og den gir konkrete anbefalinger knyttet til hvordan slike analyser bør gjennomføres, knyttet opp til Finansdepartementets retningslinjer. Bind 2 er en eksempelsamling der 6 eksempler dekker en vesentlig del av de tiltakstyper som vil bli gjort til gjenstand for slike analyser. Arbeidet med veilederen og eksempelsamlingen har vært et samarbeid mellom Møreforsking Molde AS og Transportøkonomisk Institutt (TØI).

• Bråthen, Svein; Husdal, Jan; Johansen, Steinar & Lyche, Lage (2006). En samfunnsmessig analyse av behovet for videreutvikling av Stavanger lufthavn, Sola. Møreforsking Molde AS. ISSN 8278300976. Vis sammendrag

  Denne rapporten er skrevet på oppdrag for Avinor, og danner grunnlaget for samfunns-analysen i Masterplanen for Stavanger Lufthavn, Sola (SVG). Rapporten gir en vurdering av både samfunnsøkonomiske forhold og ringvirkninger knyttet til å utvikle lufthavnen for å kunne betjene den forventede trafikkveksten. En del forhold knyttet til sysselsetting og næringsstruktur i regionen er også beskrevet. Innslaget av flyavhengige næringer i regionen er høyt i landssammenheng. De foreslåtte tiltakene i Masterplanen ser ut til å gi god samfunnsøkonomisk lønnsomhet, selv om ikke alle økonomiske effekter er fullt ut tallfestet. Resultatet er imidlertid følsomt ovenfor når kapasitetsbegrensningene slår inn dersom Masterplanen ikke følges. Sysselsettingsvirkninger av aktiviteten på lufthavnen er også beregnet, og det kan bli en vesentlig økning i sysselsetting direkte og indirekte tilknyttet lufthavnen, som følge av den forventede trafikkveksten. Vi har også sett på sysselsmessige effekter av basefunksjonene for flyteknisk vedlikehold. De kanskje viktigste sysselsettingsmessige og regionaløkonomiske effektene av lufthavnen er knyttet til i hvilken grad lufthavnens eksistens påvirker økonomiske aktørers (bedrifter, forvaltning, husholdninger) aktivitetsnivå og lokaliseringsvalg. Studier av slike effekter er i liten grad gjennomført, og de har derfor ikke latt seg tallfeste i dette prosjektet.

• Bråthen, Svein; Husdal, Jan; Johansen, Steinar; Lyche, Lage & Sandvik, Edvard Thonstad (2006). En samfunnsmessig analyse av behovet for videreutvikling av Trondheim Lufthavn, Værnes. Møreforsking Molde AS. ISSN 82-7830-088-7. Vis sammendrag

  Denne rapporten er skrevet på oppdrag for Avinor, og danner grunnlaget for samfunnsanalysen i Masterplanen for Trondheim Lufthavn, Værnes (TRD). Rapporten gir en vurdering av både samfunnsøkonomiske forhold og ringvirkninger knyttet til å utvikle lufthavnen for å kunne betjene den forventede trafikkveksten. En del forhold knyttet til sysselsetting og næringsstruktur i regionen er også beskrevet. Innslaget av flyavhengige næringer i regionen er høyt i landssammenheng. De foreslåtte tiltakene i Masterplanen ser ut til å gi god samfunnsøkonomisk lønnsomhet, selv om ikke alle økonomiske effekter er fullt ut tallfestet. Resultatet er imidlertid følsomt ovenfor når kapasitetsbegrensningene slår inn dersom Masterplanen ikke følges. Sysselsettingsvirkninger av aktiviteten på lufthavnen er også beregnet, og det kan bli en viss økning i sysselsetting direkte og indirekte tilknyttet lufthavnen, som følge av den forventede trafikkveksten. De kanskje viktigste sysselsettingsmessige og regionaløkonomiske effektene av lufthavnen er knyttet til i hvilken grad lufthavnens eksistens påvirker økonomiske aktørers (bedrifter, forvaltning, husholdninger) aktivitetsnivå og lokaliseringsvalg. Studier av slike effekter er i liten grad gjennomført, og de har derfor ikke latt seg tallfeste i dette prosjektet.

• Bråthen, Svein; Eriksen, Knut Sandberg; Hjelle, Harald Martin; Johansen, Steinar; Lillebakk, Leif Magne & Lyche, Lage [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2006). Samfunnsmessige analyser innen luftfart : del 2: eksempelsamling. Møreforsking Molde AS. ISSN 82-7830-093-3. Vis sammendrag

  Denne rapporten er i to bind. Den gir et grunnlag for å gjennomføre samfunnsøkonomiske analyser og ringvirkningsanalyser av luftfartstiltak. Bind 1 gir en nokså grundig innføring i teori og metode, og den gir konkrete anbefalinger knyttet til hvordan slike analyser bør gjennomføres, knyttet opp til Finansdepartementets retningslinjer. Bind 2 er en eksempelsamling der 6 eksempler dekker en vesentlig del av de tiltakstyper som vil bli gjort til gjenstand for slike analyser. Arbeidet med veilederen og eksempelsamlingen har vært et samarbeid mellom Møreforsking Molde AS og Transportøkonomisk Institutt (TØI).

• Bråthen, Svein; Lillebakk, Leif Magne; Sandvik, Edvard Thonstad & Bergem, Bjørn Greger (2005). En samfunnsmessig analyse av behovet for videreutvikling av Bergen Lufthavn, Flesland. Møreforsking Molde AS. ISSN 82-7830-075-5. Vis sammendrag

  Denne rapporten er skrevet på oppdrag for Avinor, og danner grunnlaget for samfunnsanalysen i Masterplanen for Bergen Lufthavn, Flesland (BGO). Rapporten gir en vurdering av både samfunnsøkonomiske forhold og ringvirkninger knyttet til å utvikle lufthavnen for å kunne betjene den forventede trafikkveksten. Flybasert utenlandsturisme til Norge er ett av flere viktige markedssegmenter som kan utvikles. En del forhold knyttet til sysselsetting og næringsstruktur i regionen er også beskrevet. Den regionen som BGO betjener, er blant annet kjennetegnet ved et betydelig innslag av naturressursbaserte eksportnæringer samt turisme. Innslaget av flyavhengige næringer i regionen er høyt i landssammenheng. De foreslåtte tiltakene i Masterplanen ser ut til å gi god samfunnsøkonomisk lønnsomhet, selv om ikke alle økonomiske effekter er fullt ut tallfestet. Sysselsettingsvirkninger av aktiviteten på lufthavnen er også beregnet, og det kan bli en vesentlig økning i sysselsetting direkte og indirekte tilknyttet lufthavnen, som følge av den forventede trafikkveksten.

• Lian, Jon Inge; Bråthen, Svein; Johansen, Steinar & Strand, Sverre (2005). Luftfartens samfunnsnytte : dokumentasjon av nytte og skisse til løpende rapporteringssystem. Transportøkonomisk institutt. ISSN 82-480-0577-1. Vis sammendrag

  Luftfart er viktig i Norge pga vår topografi, lange avstander og et tynt befolkningsgrunnlag. Vår oljeindustri og våre kystområder, spesielt i Nord-Norge, er særlig avhengige av lufttransport. Ca 20 000 årsverk er direkte knyttet til flyplassene og luftfartsaktiviteter. Regionale sysselsettings- multiplikatorer varierer fra1,4 til 2,0. Et indikatorsystem for rapportering av samfunnsnytte er utarbeidet for Avinor.

• Bråthen, Svein; Lyche, Lage; Odeck, James & Sandvik, Edvard Thonstad (2005). Effektivitet og kontraktsformer for fylkesvegferjer. Møreforsking Molde AS. ISSN 8278300720. Vis sammendrag

  Når det gjelder effektivitet i norske fylkesvegferjesamband, kan vi trekke tre konklusjoner som angår tilskuddsmyndighetens handlingsrom: (1) Økt alder på ferjene gir svakere effektivitet. (2) Det er ikke mulig å trekke noen entydig konklusjon med hensyn til om fylkesveg- eller riksvegsamband er mest effektive (angår kontraktsform og kjøperkompetanse). Det er forhold som ferjenes alder, farvannstype samt antall anløp og seilingslengde pr. tur som i større grad spiller inn. (3) Anbud som kontraktsform gir i seg selv ingen innvirkning på effektiviteten når vi sammenholder kostnader pr. produsert enhet med situasjonen i sammenlignbare ferjesamband. Det er andre forhold som bedre forklarer forskjellene i effektivitet. Denne observasjonen utelukker imidlertid ikke at langsiktige anbudskontrakter kan ha en positiv effekt der hvor samband framstår som lite effektive og/eller hvor det er ønskelig å få til et endret driftsopplegg. I slike tilfeller er det grunn til å vurdere å opprettholde en mulighet for å kunne ta samband tilbake i en rammetilskuddskontrakt med incitaments/kvalitetselementer, når et riktig eller rimelig kostnadsnivå og et ønsket driftsopplegg er etablert.

• Bråthen, Svein & Lillebakk, Leif Magne (2005). Nytt riksregulativ for ferjetakster : samordning med AutoPASS. Møreforsking Molde AS. ISSN 8278300828. Vis sammendrag

  Denne rapporten er skrevet på oppdrag for Statens Vegvesen, Vegdirektoratet, og danner grunnlaget for å eventuelt revidere Riksregulativet på ferjer. Rapporten gir en vurdering av både samfunnsøkonomiske forhold og inntektsvirkninger av å revidere takstregulativet til å være bedre tilpasset elektronisk innkreving. Et nytt Riksregulativ er analysert i to hovedalternativer, med og uten passasjerbetaling. Dersom en skal velge et takstsystem som i størst grad oppfyller de målsettinger som har vært nevnt i en rekke offentlige dokumenter, så oppfyller et alternativ uten passasjerbetaling disse i størst grad. Dette alternativet innebærer en viss differensiering mellom sommermånedene og ellers i året. Faste brukere blir i hovedsak skjermet fordi rabattert pris blir den samme om sommeren som ellers i året, men personbiler med kun fører får en viss økning. Passasjerfritak og sommerpåslag henger sammen, fordi passasjerfritak om sommeren kan stimulere etterspørsel og skape kapasitetspress til en kostnad som det på sikt vil være ønskelig å få dekket inn. Dersom en ønsker en forenkling av kjøretøytakstene men der en ønsker å beholde passasjerbetalingen, så ivaretar et alternativ med fortsatt passasjerbetaling dette. Imidlertid vil ikke dette alternativetetter vår mening svare godt på en del viktige utfordringer som blir reist i en del offentlige dokumenter sitert i rapporten.

• Lyche, Lage; Sandvik, Edvard Thonstad; Bergem, Bjørn Greger & Bråthen, Svein (2005). Samfunnsmessige virkninger av Atløysambandet. Møreforsking Molde AS. ISSN 8278300739. Vis sammendrag

  Rapporten viser at en utbygging av fast vegforbindelse mellom Askvoll og Atløy, vil være marginalt samfunnsøkonomisk lønnsomt med en nettonytte på ca. 19 mill. kr. Utbyggingen innebærer en nedkorting av ferjeforbindelsen til Værlandet ved at det byggesny ferjekai på Hærland på Atløy. Ferjekaiene i Askvoll og på Gjerdvik blir nedlagt. Gjenstående ferjetilbud blir et pendelsamband mellom Atløy og Værlandet. Fastlandsforbindelsen vil også gi sparte offentlige utgifter til ambulansebåt, noe som det ogsåer tatt høyde for i beregningene. Det går også fram av analysen at et forbedret ferjetilbud med en økning i frekvensen på 20%, men med uendret åpnongstid, ikke gir en samfunnsøkonomisk lønnsom trafikkavvikling. Nettonytten i dette alternativet vil værepå ca. -39 mill. kr. Nyttekostnadsanalysen er følsom for endringer i noen av inngangsvariablene. I rapportens følsomhetsanalyse går det fram at utbyggingsaltenativ 2 med tre bruer i stedet for en lang undersjøisk tunnel gir en nettonytte på ca. 9 mill.kr. Dersom en velger å opprettholde et ferjetilbud tilsvarende et trekantsamband Atløy-Værlandet-Fure også etter utbyggingen, vil dette gi negativ nettonytte på ca. -19 mill. kr. En ulempekostnad som ligger noe over den som er brukt i hovedutbyggingsalternativet gir nettonytte på ca. 332 mill. kr., mens priselastitet knyttet til reisekostnadene for de som reiser mellom Atløy og Askvoll på -3,6 i stedet for -2,0, som i hovedutbyggingsalternativet, gir netto nytte på ca. 44 mill. kr. Dersom vi bruker kalkulasjonsrente på 6 prosent i stedet for 8 prosent, gir dette en nettonytte på ca. 86 mill. kr. Sparte ferjekostnader utgjør hoveddelen av nyttevirkningene i alle alternativer. Møreforsking Molde AS har i rapportene 0408 og 0501 beregnet at det er er effektivitetspotensial når det gjelder ferjedrift på 15-20%. Dersom nullalternativet hadde innholdt 15-20% lavere driftskostnader knyttet til ferjedrift, kan dette gjøre utbyggingsprosjektet samfunnsøkonomisk ulønnsomt i nesten alle alternativer. Den regionaløkonomiske analysen viser at det vil være relativt beskjedne virkninger av prosjektet når det gjelder bosetting, sysselsetting og næringliv. Vi tror på noen markant økning i pendlingen i området, siden det er snakk om veiutløsning for en relativt begrenset folkemengde. Denne befolkningen har også i dag akseptabel pendleavstand til de viktigste arbeidsmarkedene. Vi vurderer den totale effekten når det gjelder senterstruktur og tilgjengelighet til tjenester som usikker. Kortere avstander til sentra og tjenester kan føre til økt sentralisering, men også til å bevare et spredt bosettingsmønster. Vi tror likevel på en tendens i positiv retning på dette området for regionen som helhet. Vi tror ikke at veiinvesteringen i vesentlig grad vil få konsekvenser for befolkningsutviklingen. En forsiktig konklusjon er at Atløysambandet kan bidra til å styrke grunnlaget for bosettingen i regionen. Effekten av prosjektet vil være størst for næringslivet på Atløy, men også næringslivet på Værlandet og Bulandetvil ha nytte av prosjektet. Virkningene vil bestå av lavere transportkostnader, lettere tilgang på arbeidskraft, forenklet kontakt med kunder og leverandører og bedre tilgang til viktige trafikknutepunkter og andre viktige målpunkter.

• Lægran, Snorre; Bråthen, Svein; Husdal, Jan & Aalde, Knut (2004). Flaskehalser for langdistanse godstransport på veg. SWECO Grøner; Møreforsking Molde AS.
• Bråthen, Svein; Fuglseth, Arild; Hervik, Arild; Larsen, Odd I.; Lyche, Lage & Odeck, James [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2004). Anbud i ferjesektoren : erfaringer og utsikter. Møreforsking Molde. ISSN 82-7830-068-2. Vis sammendrag

  Når det gjelder effektivitet i norske riksvegsamband, kan vi trekke to konklusjoner: (1) Anbud gir i seg selv ingen innvirkning på effektiviteten når vi sammenholder kostnader pr. produsert enhet med situasjonen i sammenlignbare ferjesamband. Det er andre forhold som bedre forklarer forskjellene i effektivitet. (2) Det er et potensial på 16-18% forbedring i effektivitet for en gjennomsnittlig ferjeforbindelse, sammenlignet med "beste praksis" effektivitet. Vår konklusjon i forhold til anbud som reguleringsregime er at det er viktig å ha anbudsmulighetene for å kunne utvikle gode incentivsystem i et samlet system med kombinasjoner av ulike kontraktsformer. Denne kombinasjonen kan også være sekvensiell: det kan godt være hensiktsmessig å trekke samband som har vært ute på anbud inn i en forhandlet kontraktsløsning igjen. Dimensjonering og gjennomføring av slike anbud bør da utformes omhyggelig i forhold til hva som på ethvert tidspunkt er nødvendig for å kunne sikre god informasjon om kostnadsbildet. Samband der det foreligger relativt robust informasjon om et høyt kostnadsnivå (f.eks. pr. fraktet PBE) gjerne i forhold til sammenlignbare samband, hvor tilskuddet pr fraktet PBE er høyt, og/eller der det er behov for ny kapasitet er eksempler på samband som kan være velegnet for konkurranseutsetting. Det har vist seg i de innledende anbudsrundene at anbud har vært et egnet virkemiddel for å få omstrukturert driftsopplegget i betydningen endret frekvens og/eller ferjekapasitet. Ved anbudsutsettingi stor skala bør man kritisk vurdere den markedsmakten som ligger på tilbudssiden blant annet ved at relativt få rederier opererer i markedet. Markedsstrukturen kan betinge at man gjennom læring i gjentatte anbudsspill ikke avslører de reelle kostnadene. Dette vil kanskje særlig være et problem der konsekvensene av slik avsløring blir store, noe som lett vil bli situasjonen med anbud på bred front. Anbud i mindre skala som pågår regelmessig kombinert med rammetilskudd der man i større grad bygger innincentivordninger kan være en minst like god reguleringsform.

• Bråthen, Svein; Hervik, Arild; Odeck, James & Sunde, Øyvind (2004). Competitive tendering versus subsidy schemes in public transport services : comparing efficiency in the provision of ferry services. Høgskolen i Molde. ISSN 82-7962-050-8.
• Bråthen, Svein & Lyche, Lage (2004). Konsekvensanalyser i ferjesektoren : gjennomgang av noen kostnadskomponenter. Møreforsking Molde AS. ISSN 82-7962-049-4.
• Lyche, Lage & Bråthen, Svein (2004). Brukersynspunkter på virkninger av transporttiltak : en Delfistudie av Eiksundsambandet. Møreforsking Molde AS. ISSN 82-7962-051-6.
• Lyche, Lage; Sandvik, Edvard Thonstad & Bråthen, Svein (2004). Nattferje Moss - Horten : en analyse av markedsgrunnlaget. Møreforsking Molde AS. ISSN 0803-9259. Vis sammendrag

  Av undersøkelsen går det fram at det ikke er behov for et fullstendig nattilbud som skissert i konsesjonssøknaden til ferjeselskapet. Dvs. 3 turer per natt med avganger kl 00:45, 02:45 og 04:45. Blant annet begrunnes dette ut i fra kravene til kjøre- og hviletid og dermed lite nattkjøring. Et par av informantene påpeker at et nattilbud IKKE er ønskelig dersom dette medfører generell takstøkning i sambandet. Likevel synes det å være et visst behov for nattavganger. Spesielt er det iflg. informantene ønskelig med en tidligere avgang om morgenen. 7 av 12 ønsker seg en slik avgang. Tar vi hensyn til hvor mange turer det enkelte selskap regner med å bruke et eventuelt nattilbud, synes det også ønskelig med en senere avgang om kvelden, selv om bare 3 av 12 informanter hadde ønske om en slik avgang. Utvalget vil trolig trafikkere denne avgangen med ca 1500 turer i året. Noe som tilsvarer ca 5 kjøretøy per tur. Tar vi høyde for hele populasjonen samt personbilene regner vi med ca 30 kjøretøy per tur på en slik sen kveldsavgang. Vi vil presisere at en enkelt bruker av sambandet representerer en stor andel av den stipulerte trafikken. Antall turer på en eventuell sen kveldsavgang, vil derfor være svært avhengig av dette ene selskapet. Bare 3 av de 12 informantene signaliserer ønske om fullt nattilbud. Selv om disse tre nokså sterkt signaliserer behov for et slikt tilbud, påpeker to av dem at mange av problemene deres ville vært løst med en senere avgang om kvelden. Vi har anslått at et fullstendig nattilbud vil kunne medføre ca 15 kjøretøy per nattavgang, herav 6 tunge. Minst like mye som et nattilbud signaliserer de utvalgte brukerne et ønske om at kapasiteten bedres i åpningstiden og at ferjeselskapet ordner seg med reserveferje når noen av ferjeneer ute av drift. Med ca 15 kjøretøy per nattavgang (3 avganger), hvor andelen tungtransporter vil kunne utgjøre ca 42% og med ÅDT fra ferjekaia og gjennom Moss som ligger på 5200 til 23500 kjøretøy, vil maksimalverdiene når det gjelder støy om natten med stor sannsynlighet bli overskredet med et nattilbud på ferja. ÅDT fra ferjekaia langs RV310 gjennom Horten til E18 ligger på 5650 til 21900. Med nattferje vil det være snakk om periodevis trafikk med stor andel tunge kjøretøy. Dette vil kunne medføreperiodevis høye støykonsentrasjoner som bl.a. lett kan føre til søvnforstyrrelser. Det er en stor andel støyutsatte boliger samt noen hoteller langs tilførselsvegene til ferja i begge byer. Det er også grunn til å være oppmerksom på støyen fra inn/utseiling og om bord/i landkjøring som kan bidra til å forsterke periodiske støyproblemer nattestid, særlig i tilknytning til situasjonen i Moss hvor ferjeleiet ligger nær boliger. Vi har her ikke gjort noe forsøk på å analysere støyproblemene. Dersom man velger å iverksette et nattilbud på ferja, anbefaler vi en mer detaljert støyundersøkelse med bl.a. bruk av støysonekart.

• Odeck, James & Bråthen, Svein (2004). Travel demand elasticities and users attitudes : a case study of Norwegian toll projects : final draft. Høgskolen i Molde. ISSN 82-7962-045-1. Vis sammendrag

  Users reaction to toll user charges is crucial when it comes to policy development in the transport sector. Knowledge about how user will react and what their attitudes will be when tolls are implemented is still scant in the literature. This paper presents the results of a Norwegian case study conducted to explore elasticities and users attitudes with respect to tolls, and it combines elasticities and users attitudes in a sort of taxonomy to guide decision-making. The data set comprises of 15 projects spread over the country. We find the following: (i) short run elasticities with respect to tolls vary in the range -0.3 to -0.8, (ii) the long run elasticities are found to be higher than the short run ones in the interval 0.75 to 0.90, (iii) elasticities are smaller in the cities where there is cordon toll compared to the rest of the sample, (iv) users attitudes are generally negative towards tolls as means of financing infrastructure and, (v) negative attitudes are highly correlated with the level of information supplied to users on the intentions with tolls prior to implementation. Furthermore, the level of attitudes is impacted by user’s characteristics such as age, sex and income. Thus to gain acceptance of tolls among users, informational campaigns are called and different user should be targeted differently. The connection between elasticities and user attitudes shows that policy makers should either seek policies where there are positive attitudes and low elasticities or high elasticities and positive attitudes. The former is suitable for tolls as means for financing infrastructure while the latter is suitable for congestion pricing.

• Bråthen, Svein; Rekdal, Jens & Larsen, Odd I. (2004). Sivil lufthavndrift ved Rygge lufthavn : trafikkmessige og økonomiske virkninger. Møreforsking Molde. ISSN 82-7830-059-3. Vis sammendrag

  Denne rapporten er skrevet på oppdrag fra Samferdselsdepartementet. Vi gir en vurdering av trafikkgrunnlaget for sivil luftfart på Rygge Sivile Lufthavn (RSL), og antyder de viktigste samfunnsøkonomiske virkningene for brukerne av flytilbudet. Hovedvekten er lagt på de trafikale virkningene av tiltaket, der vi har belyst noen konsekvenser for de konkurrerende flyplassene, og noen samfunnsøkonomiske virkninger. Miljøvirkninger av aktiviteten blir behandlet i andre publikasjoner. Rygge lufthavn kan tiltrekke mellom ca. 700 000 og 800 000 passasjerer kommet/reist i første driftsår etter etableringsfasen. Andel innenrikstrafikk er beregnet å ligge mellom 35 prosent og 40 prosent. Trafikken er beregnet å vokse til opp mot 1,3 mill. passasjerer i 2030. En del av trafikken er beregnet overført fra Oslo lufthavn (både innenriks- og utenrikstrafikk), og en viss andel (utenrikstrafikk) fra Sandefjord lufthavn. Trafikkvolumet vil være avhengig av rutetilbudet, og våre beregninger er basert på bestemte rutescenarier. Når det gjelder de samfunnsøkonomiske analysene så er konklusjonen noe usikker fordi vi ikke har hatt mulighet til å tallfeste alle samfunnsøkonomiske effekter. Men vi mener at det er flere indikasjoner i retning av at RSL er samfunnsøkonomisk lønnsom, enn det motsatte.

• Berge, Dag Magne; Bråthen, Svein; Ohr, Frode & Rye, Mette (2003). Statlig politikk og "Nord-Vestlandet" : notat til Effektutvalget. Møreforsking Molde. Vis sammendrag

  Vi har i denne rapporten i vesentlig grad tatt utgangspunktet i næringsstrukturen på "Nord-Vestlandet". "Nord-Vestlandet" har, sammenlignet med andre regioner, en høy industrisysselsetting. En betydelig del av denne industrien er eksportrettet. Tar vi også med fiskerinæringen, er regionen av de mest eksportintensive regioner (tradisjonelle varer) i landet. På bakgrunn av de eksportintensive næringenes behov, er all statlig politikk som påvirker næringslivets konkurranseevne avgjørende. Spesielt aktuelt i det siste har vært den makropolitikk som påvirker valutakursene. Det gjelder, delvis i sammenheng med dette, rentepolitikk, finanspolitikk og lønnspolitikk. Dessuten er sektorpolitikk rettet mot sentrale bransjer i regionen, som maritime næringer (som verftsstøtte) og marine næringer avgjørende. Den differensierte arbeidsgiveravgiften har stor betydning for næringslivet og for arbeidslivet for øvrig i regionen. Næringsstrukturen peker også henimot spesielle behov innenfor samferdselspolitikken og arbeidsmarkedspolitikken. "Nord-Vestlandet" er en fjord-region, med de spesielle samferdselspolitiske utfordringer dette gir (ferjer, tunneler, rassikring etc.) Vi har også påpekt at en politikk som stimulerer til veiforbedringer i det sekundære veinettet (kommunale, fylkeskommunale og sekundære riksveier) er viktig, siden en stor del av næringslivet ligger ved dette veinettet. De konjunkturutsatte næringene disponerer for store svingninger i arbeidsmarkedet. Dette angir et behov for en arbeidsmarkedspolitikk som er rettet mot omstilling, opplæring og rekrutteringsbistand. Næringsstrukturen virker også til et spesielt dilemma innenfor arbeidsmarkedspolitikken i regionen: Skal en satse på å beholde kompetanse i bransjer som er i fallende konjunkturer for å dra nytte av denne ved en mulig framtidig oppgang - eller skal en lose arbeidskraften inn i andre næringer? Dette peker igjen henimot et behov for samordning mellom arbeidsmarkedspolitikk og næringspolitikk. Kommunesektoren utgjør en større andel av den sysselsettingen på "Nord-Vestlandet" enn landsgjennomsnittet, staten en vesentlig mindre andel. For både fylkeskommunen og primærkommunene i Møre og Romsdal utgjør statlige tilskudd en større andel av inntektene enn for landet ellers. Samtidig har primærkommunene i Møre og Romsdal en klart svakere balansert økonomi enn landsgjennomsnittet. Den statlige økonomiske politikken overfor kommunesektoren vil derfor være avgjørende både for sysselsetting og velferd i regionen framover. Det er fra fiskeriinteresser i regionen i flere år hevdet at fiskeripolitikken favoriserer Nord-Norge framfor Sør-Norge. Det pekes spesielt på konsesjons- og deltakerreguleringene, for eksempel i tilknytning til enhetskvoteordningen. Det er også pekt på at Møre og Romsdal har fått svært få nye konsesjoner for oppdrett av laks og ørret ved den siste tildelingen. I lys av de omsetnings- og prisproblemer som en nå ser i norske fiskerier, med problemer på kjøper- og industrileddet, kan det vises til at tilsvarende problemer da hovedavtalen for fiskeriene enda var en virksom kraft i norsk fiskeripolitikk, ville blitt forsøkt løst gjennom statlig politikk. Fiskeoppdrettet er i stigende grad gjenstand for målkonflikter knyttet til andre politikkområder enn det en tradisjonelt forbinder med oppdrettspolitikk. Dette kan medvirke til at egnede lokaliteter kan bli en begrensende faktor for utvikling av næringen framover.

• Hervik, Arild & Bråthen, Svein (2003). Strategier for anbud i ferjesektoren. Møreforsking Molde. ISSN 82-7830-056-9. Vis sammendrag

  Denne rapporten er skrevet på oppdrag fra Rederienes Landsforening. Den gir et faglig perspektiv på bruk av anbud i ferjesektoren, og er en oppfølging av Rapport nr. 0001 (2000) fra Møreforsking Molde, "Anbud innen riksvegferjedriften", som oppsummerte noen tidlige erfaringer med anbud. Rapporten presenterer de erfaringene som kan hentes fra ytterligere 3 år med prøveordningen for anbud. På bakgrunn av disse erfaringene og strukturelle endringer i ferjenæringen gir rapporten anbefalinger knyttet til hvordan en videreføring av anbud i en 2. runde bør kunne legges opp. En mer inngående tallmessig analyse av erfaringene med bruk av anbud vil bli gjennomført under Samferdselsdepartementets program for overordnet transportforskning.

• Bråthen, Svein (2003). Luftfartens rolle i regional samferdsel : vedlegg til etatenes planforslag til Nasjonal Transportplan 2006-2015. Møreforsking Molde. ISSN 8278300550. Vis sammendrag

  Denne rapporten er et vedlegg til etatenes planforslag til Nasjonal Transportplan for 2006-2015. Den omhandler regional luftfart i Norge i et samfunnsperspektiv. Den er utarbeidet med bakgrunn i Stortingets behandling av St.prp.nr 61 (2001-2002) "Om Luftfartsverkets tilbud av tjenester i det regionale flyplassnett". Den gir en overordnet beskrivelse av hvilken rolle luftfarten spiller i forhold til næringsliv, bosetting og sysselsetting i regionene. I tillegg presenteres noen økonomiske nøkkeltall rundt driften av det regionale rute- og flyplassnettet. Noen trekk ved norsk luftfart generelt er også omtalt, når vi kort sammenligner med internasjonale forhold. Avslutningsvis drøfter vi kort prissetting av lufthavner og flyruter.

• Bråthen, Svein; Eriksen, Knut Sandberg; Minken, Harald; Ohr, Frode & Thorsen, Inge (2003). Virkninger av tiltak innen transportsektoren : en kunnskapsoversikt : rapport til Effektutvalget. Møreforsking Molde. ISSN 8278300542. Vis sammendrag

  Denne rapporten gir en bred beskrivelse av hvordan transporttiltak virker inn på økonomisk utvikling og lokalisering. Det regionale fordelingsaspektet er tradisjonelt en viktig beslutningsparameter. Vi gir en kort, overordnet oversikt over de økonomiske rammene for statens innsats i transportsektoren i de siste 10 årene. For å klargjøre grensene mellom effektivitet og fordeling i utforming av infrastruktur­politikken, går vi gjennom opplegget for samfunnsøkonomiske analyser. Dernest tar vi opp noen relevante teoretiske og empiriske tilnærminger for å forklare infrastrukturens rolle i en regional­økonomisk utvikling. Dette står sentralt i rapporten. Vi ser også på sammenhengen mellom infra­struktur og økonomisk utvikling gjennom bruk av makroanalyser og etteranalyser i spesifikke prosjekter. Videre omtaler vi noen enkeltsektorer eller enkeltområder. Eksempelvis ser vi på fastlands­forbindelser, bytransporter og problemstillinger knyttet til effektiv kollektivtransport både i og utenom byer. Vi drøfter også samfunnsøkonomi i utvalgte regionale lufthavner, og avslutningsvis omtaler vi oppleggene for å oppnå effektivitet i offentlige kjøp av tjenester i deler av transportsektoren (riksvegferjer, regionale flyruter og kollektivtransport/buss).

• Ohr, Frode & Bråthen, Svein (2003). Nasjonal transportplan og korridorstrategi for Vest- og Sørlandet : kommentar til arbeidsdokument. Møreforsking Molde. ISSN 0803-9259. Vis sammendrag

  I forbindelse med Nasjonal transportplan 2006-2015 (NTP) er det utarbeidet en rekke arbeidsdokumenter. Disse arbeidsdokumentene inngår som grunnlag for de statlige transportetatenes videre arbeid med NTP. I februar 2003 utarbeidet blant annet en tverretatlig arbeidsgruppe en egen transportkorridorutredning med forslag til anbefalte strategier for korridorene. SAVOS, som er opprettet av de 6 fylkeskommunene langs kysten fra Aust-Agder til Møre og Romsdal, arbeider blant annet for en transportpolitikk som skal sikre regionen best mulig transportvilkår, samt for å gi området et så effektivt og sikkert transportnett som mulig. Møreforsking Molde AS har på oppdrag fra SAVOS (Samarbeidsrådet for Vest- og Sørlandet) gjennomført «En kritisk gjennomgang av rapporten "Korridorutredninger - sluttrapport fra tverretatlig arbeidsgruppe" som grunnlag for utforming og omtale av en alternativ korridorstrategi for Vest- og Sørlandet».

• Bræin, Lasse; Bråthen, Svein; Hervik, Arild; Hjelle, Harald Martin & Lyche, Lage (2003). Markeds- og konkurranseforhold for norsk kystgods- og offshoreflåte. Møreforsking Molde. ISSN 0803-9259. Vis sammendrag

  Denne rapporten er skrevet på oppdrag fra Nærings- og Handelsdepartementet (NHD) i forbindelse med den kommende stortingsmeldingen om skipsfartspolitikken. Rapporten behandler situasjonen for kystgodsflåten og offshore supply. Det er lagt vekt på omtale og drøfting av den norske maritime næringsklyngen, næringens komparative fortrinn, rammebetingelser og virkemidler for å styrke klyngen. Rapporten beskriver forøvrig en del forhold knyttet til markeds- og konkurranseforhold. I og med at nærskipsfarten knytter Norge til Kontinentet og Storbritannia har vi valgt å omtale også denne delen av utenrikstrafikken.

• Lyche, Lage & Bråthen, Svein (2002). Konsekvenser av endret praksis med hensyn til ventetid og ulempekostnader ved ferjeavløsning : regneeksempler fra 4 fastlandssamband. Møreforsking Molde AS. ISSN 0803-9259. Vis sammendrag

  Arbeidrapporten/notatet viser beregninger av hvordan en eventuell ny beregningspraksis for beregning av ventetid og ulempeskostnader i ferjeavløsningsprosjekter slår ut i forhold til dagens beregningspraksis. Vi har gjort beregninger for fire ferjeavløsningsprosjekter som relativt nylig har vært gjenstand for samfunnsøkonomiske analyser hos Møreforsking Molde der nåværende beregningsopplegg i Håndbok 140 har vært fulgt. Disse sambandene er: 1. Langfjordtunnelen (avløsning av sambandet Sølsnes-Åfarnes) 2. Imarsundforbindelsen (avløsning av Aukan-Vinsternes) 3. Møreaksen, trinn 1 (avløsning av Dryna-Brattvåg) 4. Nordøyvegen (avløsning av Skjeltene-Nordøyane og Brattvåg-Fjørtoft). Det foreslåtte beregningsopplegget i Eriksen et al. (2002) gir små til moderate avvik fra dagens beregningspraksis i 3 av de 4 prosjektene som vi har sett på her. Vi foreslår derfor at en ventetid lik halve avgangsintervallet i gjennomgangssamband og ventetid lik en firedel av avgangsintervallet i lokale samband kan anvendes. Ulempeskostnader lik 30 kr for lett bil og 60 kr for tunge kjøretøy kan også anvendes. Vi foreslår imidlertid to justeringer i forhold til det foreslåtte beregningsopplegget: 1. Anbefalt ulempeskostnad tar utgangspunkt i et gjennomsnittlig personbelegg som på veg (1,2 per bil, Killi 1999). Vi foreslår å korrigere ulempeskostnaden dersom det er avvik fra dette gjennomsnittet i det enkelte samband. Dersom vi for eksempel har snittbelegg på 2,1 personer per lett, kjøretøy, blir UKkorr(lett)=(UKlett/1,4)*2,1. Her anbefaler vi alle ferjepassasjerer ekskl. fører + fører av lett bil inn i gjennomsnittlig antall personer i lette biler. Alle ferjepassasjerer får dermed en ulempeskostnad lik UKlett/1,4. Ulempeskostnaden for tunge biler justeres ikke for passasjerbelegg. 2. Ulempeskostnadene justeres opp med en faktor på 1,5 i de tilfeller der vi står ovenfor en kombinasjon av lav avgangsfrekvens og der ferjesambandet utgjør eneste praktisk gjennomførbare bilbaserte kommunikasjonsform med omverdenen. Typiske øysamband vil være av denne typen. I dette notatet er Nordøyvegen av en slik karakter.

• Bråthen, Svein & Lyche, Lage (2002). Ringvirkninger av transporttiltak : forsøk på systematisering av noen sentrale virkninger. Møreforsking Molde. ISSN 0803-9259. Vis sammendrag

  Denne rapporten har synliggjøring av nærings-, bosettings- og sysselsettingsvirkninger av transportinfrastruktur som hovedmål, og den gir noen retningslinjer for hvordan analyser av slike virkninger kan gjennomføres. Hensikten er å prøve og gi en mer inngående dokumentasjon av hvilke virkninger transportinvesteringer skaper i de berørte regioner. Tilnærmingen er en kombinasjon av å dokumentere noe dypere de samfunnsøkonomiske analysene som vanligvis blir gjennomført, og i tillegg gjennomføre strukturerte analyser av ringvirkninger med ulik grad av kompleksitet og finhetsgrad, for å kunne si noe om mulige bosettings- og sysselsettingsvirkninger av transporttiltak.

• Berge, Dag Magne; Bråthen, Svein & Ohr, Frode (2002). Kollektivtrafikken i Hordaland : evaluering av kvalitetskontrakter. Møreforsking Molde. ISSN 0803-9259. Vis sammendrag

  Kvalitetsavtalen mellom Hordaland fylkesskommune og ruteselskapene er en styringsmodell som i utgangspunktet skal gi selskapene incentiver til å kunne forene sine bedriftsøkonomiske mål med de samfunnsøkonomiske målene som fylkeskommunen har som tilskuddsmyndighet. I samsvar med mandatet for oppdraget har vi i denne rapporten gått gjennom dagens avtaleverk med tanke på hvordan dette bidrar til å nå disse målene, og har videre gjennomført intervjuer med 16 personer fra ruteselskapene, politikere og administrasjon om deres erfaringer og synspunkter på virkninger av avtaleverket. Kort oppsummert viser denne gjennomgangen at: * Mangelfull og svak rapportering på ulike målparametre svekker mulighetene til å kunne måle om intensjonene i avtalen blir oppfylt (jfr. avtalens pkt. 1.5 og pkt 3.10 samt rapportens kap. 5 og 6). Rapporteringen har ikke gitt adekvate og ønskelige styringsdata for fylkeskommunen. * Avtaleverket begrenser intensjonen om større takstansvar for selskapene (jfr. avtalens pkt. 3.2-3.6 og rapportens kap. 5). Dette fører til at selskapene i sin markedstilpasning også har rettet fokus mer mot produksjon og ruteutvikling enn mot pris (jfr. kap. 6). Tilretteleggingen for kollektivtrafikken (jfr. avtalens pkt. 5) i området synes å være svak. Det mangler en mer slagkraftig og ansvarlig organisasjon for samordning av kollektivtransport, areal- og vegplanlegging mellom aktuelle forvaltningsetater og ruteselskapene (jfr. kap. 6). * Partenes rett til å be om reforhandling av avtalen (jfr. avtalens pkt. 7) bør defineres nærmere (jfr. kap. 5). Vi foreslår her at spesifikke innslagspunkter blir innarbeidet i avtalen for når reforhandlinger kan kreves. Det bør også presiseres i avtalen om en eventuell reforhandling skal gjelde for hele avtalen eller om den skal gjelde bare for de kostnader/inntekter som utløser kravet om reforhandling. * Kvalitetsavtalene oppleves av informantene som en forbedring i forhold til tidligere avtaleregime (jfr. kap. 6). Avtaleverket har virket etter hensikten når det gjelder markedsfokusering og kundeorientering. * Et av de viktigste forholdene i avtaleverket, incentivordningen, er ikke, med mindre unntak i 2001, gjort operativt (jfr. avtalens pkt. 3 og pkt. 4 samt rapportens kap. 6). Årsaken er manglende økning i tilskuddene. Etter vårt syn ville det ikke være noe i veien for at bonus/malus-ordningen og resultatavhengige tilskudd kunne vært innført uavhengig om det var vekst i rammene eller ikke.

• Bråthen, Svein & Eriksen, Knut Sandberg (2002). Economic impact assessment of regional airports in Norway : cases for airport closure. Høgskolen i Molde. ISSN 82-7962-031-1. Vis sammendrag

  The regional airport network in Norway consists of 26 airports, served by routes under Public Service Obligation (PSO). These routes are subject to competitive tendering. The invitation for the next tendering period (April 2003 to April 2006) was given in Spring 2002. In connection with the next tendering period, the Ministry of Transport and Communications and the Norwegian Air Traffic and Airport Management (NATAM) wanted to assess whether all parts of this network were viable for scheduled air operations in the future. The analyses revealed cases for airport closure, when considered from an economic efficiency point of view. This paper will report the methods that were used for the Economic Impact Assessment, and the main results will be presented and discussed.

• Eriksen, Knut Sandberg; Minken, Harald; Bråthen, Svein & Killi, Marit (2002). Nytte-kostnadsanalyser i transportsektoren : foreløpige anbefalinger i NTP-arbeidet. Transportøkonomisk institutt. ISSN 0802-0175.
• Bedringås, Kai; Bråthen, Svein & Bryn, Knut (2002). Regionale virkninger av Nordøyvegen. Møreforsking Molde. ISSN 0803-9259. Vis sammendrag

  Denne rapporten belyser noen regionale konsekvenser av Nordøyvegen, som er planlagt å avløse ferjeforbindelsene mellom fastlandet og Nordøyene på Sunnmøre. Prosjektet omfatter tre fjordkryssinger og mulig opprusting/omlegging av eksisterende hovedveger på øyene til riksvegstandard. Rapporten er et ledd i en konsekvensutredning, og den skal tjene som et supplement til den samfunnsøkonomiske analysen. Når det gjelder bosetting ser vi at øysamfunnene er inne i en periode med fraflytting, som dels kan skyldes lokale forhold knyttet til arbeids- og utdanningsmuligheter, men også tyngre sentraliseringstrender. Arbeids- og utdanningsmulighetene vil særlig innenfor en rimelig dagpendleravstand bli større, noe som kan bidra til at øyene styrker sin konkurranseposisjon som bosted. Det kan også være at bedriftene på øyene står friere til å ekspandere på grunn både [sic] fastlandsforbindelsen, men også på grunn av friere ferdsel mellom øyene. Vi tror at effekter på endret arealbruk og videre utvikling i denne først og fremst vil kunne spores som følge av en fast vegforbindelse, blant annet fordi vi oppnår fri ferdsel mellom de mest folkerike øyene. Når det gjelder handels- og servicefunksjoner, er det grunn til å tro at en fast vegforbindelse vil gjøre reiselivsaktivitetene mer tilgjengelige, der virksomheter på de vegfaste Nordøyene kan styrke sin posisjon som basis for sjørelaterte aktiviteter. For andre virksomheter er vi noe usikre på omfanget av effekten - bedret kommunikasjon øker tilgjengeligheten, noe som gir større markeder for virksomheten på øyene, men også større konkurranse. Den viktigste konsekvensen av Nordøyvegen ser for oss ut til å være at et fast samband vil utvide bo- og arbeidsmarkedet for øyfolket. Arbeidsmarkedene på øyene og det nære fastland (f.eks. Brattvåg og Vatne) har klare fellestrekk, med forholdsvis mange industriarbeidsplasser og mindre tjenesteyting. Det vil likevel være muligheter for en bedre komplementaritet i arbeidsmarkedet ved at det blir lettere adgang til flere arbeidsplasser innen offentlig og privat tjenesteyting på fastlandet, noe som kan ha betydning i forhold til arbeidsmuligheter. Et større arbeidsmarked gir muligheter for utveksling av kompetanse gjennom arbeidskraftmobilitet.

• Bråthen, Svein; Bronger, Cees; Fugleberg, Ole & Fuglum, Knut (2001). Honningsvåg lufthavn : en analyse av alternative løsninger. Luftfartsverket.
• Bråthen, Svein & Bronger, Cees (2001). Regionale lufthavner : analyse av utvikling og struktur : bind 1 : hovedrapport. Møreforsking Molde, Luftfartsverket, Transportøkonomisk institutt. ISSN 8278300429. Vis sammendrag

  Denne rapporten er delrapport 1 i en strukturanalyse av det regionale flyplassnettet i Norge. Bakgrunnen for arbeidet er at Samferdsels- departementet har anmodet Luftfartsverket om å legge fram anbefalinger om hvilke endringer i lufthavnstrukturen som eventuelt burde gjøres gjeldende fra og med kommende anbudsrunde (2003) for de regionale flyrutene. Delrapport 1 inneholder hovedresultater og anbefalinger, samt en vurdering av flyoperative forhold samt Luftfartsverkets økonomi i forbindelse med det regionale flyplassnettet. I tillegg er det en presentasjon av samfunnsøkonomiske analyser for de 10 flyplas- sene som er gjort til gjenstand for nærmere vurderinger. Disse analysene er vist i detalj i delrapport 2.

• Bråthen, Svein & Bronger, Cees (2001). Regionale lufthavner : analyse av utvikling og struktur : bind 2 : samfunnsøkonomiske analyser av 10 flyplasser. Møreforsking Molde, Luftfartsverket, Transportøkonomisk institutt. ISSN 8278300437. Vis sammendrag

  Denne rapporten er delrapport 2 av en strukturanalyse knyttet til det norske regionale flyplassnettet. Den omfatter de samfunnsøkonomiske analysene av 10 flyplasser. For en mer utfyllende beskrivelse av bakgrunn og mandat viser vi til delrapport 1. Sammendraget i delrapport 1 inneholder de anbefalinger som luftfartsverket har gitt, blant annet med bakgrunn i disse analysene.

• Bråthen, Svein & Sager, Tore Øivin (2001). Essays on economic appraisal of transport infrastructure : examples from aviation and fixed fjord links. NTNU, Institutt for samferdselsteknikk. ISSN 82-7984-166-0.
• Bedringås, Kai; Bråthen, Svein; Lyche, Lage & Bryn, Knut (2001). Klimaplan for Molde : bakgrunnsdokument for en kommunal handlingsplan. Møreforsking Molde. ISSN 0803-9259. Vis sammendrag

  Molde kommune søkte i 2000 om støtte fra Statens Forurensningstilsyn til å utarbeide en plan for reduksjon av klimagassutslipp. Da en slik bevilgning forelå, ble Møreforsking engasjert til å utarbeide dette bakgrunnsdokumentet. I en forberedende fase ble det bestemt at dokumentet skulle fokusere på disse utvalgte problemstillingene: a) Vegtransport og herunder problemstillinger knyttet til opphør av bompengene på Skålaveien. b) Fjernvarmeanlegg. c) Økt bruk av naturgass. Rapporten konkluderer bl.a. med at energi- og klimagasspørsmål i større grad enn tidligere må trekkes inn i den fysiske planleggingen. Dette gjelder forhold som er knyttet til framtidig transportbehov, tilrettelegging for kollektivtransport og muligheter for etablering av fjernvarmeanlegg. Fortetting av bygningsmassen kan være et viktig virkemiddel for å redusere transportbehovet. En stor utbygging på Skåla/Bolsøya vil være mindre gunstig enn utbygging nærmere sentrum. I områder som er særlig aktuelle for fjernvarmeanlegg, bør det utarbeides varmeplaner. Metangassen fra fyllplassen i Årødalen, treavfall og restavfall fra avfallssorteringen er særlig aktuelt å bruke i fjernvarmeanlegg i tillegg til sjøvannsbaserte varmepumper. Dersom det blir anskaffet flere gassdrevne ferger, kan naturgass være aktuelt som energiressurs også til andre formål, f.eks. til busser og fjernvarmeanlegg.

• Odeck, James; Bråthen, Svein & Bekken, Jon-Terje (2000). Tolling of urban and inter-urban road infrastructure - what offers the future? Høgskolen i Molde. ISSN 82-7962-018-4. Vis sammendrag

  The primary objective of this paper is to investigate what the future offers with respect to toll financing of infrastructure projects, based on Norwegian experiences. Specifically, we: (1) address the success of the Norwegian toll systems by looking at the organisational and the decision making framework, (2) examine users attitudes towards the tolls and factors determining them, (3) investigate the potentials of transforming the cordon tolls in urban areas into congestion oriented schemes, and (4) the potentials of Public Private Partnerships in the Norwegian transport sector. It is found that although the toll financing of Norwegian road projects has been successful, there is still room for improvements while adapting to the everchanging environment in which transport planning takes place.

• Bråthen, Svein & Odeck, James (2000). Productivity studies versus cost-benefit analyses - which is the best indicator for returns to transport investments? Høgskolen i Molde. ISSN 82-7962-014-1. Vis sammendrag

  This paper examines the theoretical reasons why cost-benefit analyses and the macro productivity studies differ with respect to what kind of economic effects they are actually able to measure. Recent studies are used for illustration. The conclusion is that the theoretical bases for these approaches are essentially different. Our examination supports clearly the view that refinements of cost-benefit methods and practice are the best way of dealing with economic benefits of transport infrastructure.

• Bråthen, Svein & Strand, Sverre (2000). Luftfartens ringvirkninger - et forsøk på systematisering : forprosjekt. Møreforsking Molde. ISSN 0803-9259. Vis sammendrag

  Dette forprosjektet inneholder et forslag til struktur og innhold i en veileder for analyse av samfunnsmessige virkninger av aktiviteter innenfor Luftfartsverkets virkefelt. Veilederen skal komplettere de bedrifts- og samfunnsøkonomiske analysene ved å gi et opplegg for å vurdere hvordan de realøkonomiske og fordelingsmessige virkningene avspeiler seg i form av ringvirkninger, særlig med hensyn på virkninger for næringsliv, sysselsetting og bosetting. Det er viktig å ha et høyt presisjonsnivå når det gjelder å foreta avgrensninger mellom realøkonomiske virkninger og fordelingsvirkninger, samt å ha en operasjonell definisjon av ringvirkningsbegrepet som kan gjøre det mulig å vise hvordan et tiltak innenfor luftfartssystemet påvirker gitte indikatorer. Det vil også være viktig å kunne framstille en ringvirkningsanalyse på en slik måte at en ikke inviterer til å telle samme virkning flere ganger. I forprosjektrapporten har vi søkt å foreta en begrepsavklaring, samt skissere innholdet i et hovedprosjekt. Målet med hovedprosjektet vil være å drøfte og kartlegge luftfartens samfunnsnytte slik vi har definert den, og endringer i denne som en følge av forskjellige tiltak. Eksempler på slike tiltak er nye/utvidede terminalbygg, baneforlengelse, ny flyplass, nedlegging av flyplass. Tiltakene kan ha helt forskjellige virkningsspektra. I en analyse bør man imidlertid kunne referere til samme analysemal hvis man skal sammenligne effekten av tiltakene. Hovedprosjektet skal munne ut i en slik felles analysemal. Forprosjektet er finansiert av Luftfartsverket, avdeling for strategi og utredning.

• Bråthen, Svein; Eriksen, Knut S.; Hjelle, Harald M. & Killi, Marit (1999). Samfunnsøkonomiske analyser innen luftfart : del 2: Eksempelsamling. Møreforsking Molde / Transportøkonomisk institutt. ISSN 0802-0175. Vis sammendrag

  Luftfartsverket (LV) har ansvaret for å bygge og drive det norske lufthavnnettet og kontroll-systemene for sivil luftfart. Formålet med prosjektet har vært å utarbeide en veileder for samfunnsøkonomiske analyser for Luftfartsverket med gjennomgang av metodeapparatet for gjennomføring av nytte-kostnadsanalyser (NKA) i LVs regi. Metodiske problemer blir tatt opp, blant andre behandling av risiko og usikkerhet og prosjekter med gjensidig avhengighet. Dokumentasjonen består av to deler: Del 1 er manualen for hvordan og under hvilke betingelser NKA bør gjennomføres. Del 2, som er dette notatet, er en samling av fire eksempler på NKA i luftfartssektoren som er terminalbygg, ny teknisk operativ standard, etablering av instrumentlandingssystem og forlengelse av rullebane.

• Bråthen, Svein; Eriksen, Knut Sandberg; Hjelle, Harald Martin & Killi, Marit (1999). Samfunnsøkonomiske analyser innen luftfart : del 1: Veileder for Luftfartsverkets prosjektvurderinger. Møreforsking, Molde / Transportøkonomisk institutt. ISSN 82-480-0095-8. Vis sammendrag

  Luftfartsverket (LV) har ansvaret for å bygge og drive det norske lufthavnsnettet og kontrollsystemene for sivil luftfart. Denne rapporten presenterer et metodeapparat for gjennomføring av nytt-kostnadsanalyser (NKA) i LVs regi. Metodiske problemer blir tatt opp, blant andre behandling av risiko og usikkerhet og prosjekter med gjensidig avhengighet. Dokumentasjonen består av to deler: Del 1 (denne rapporten) er manualen for hvordan og under hvilke betingelser NKA bør gjennomføres. Del 2 (TØI-notat 1134/1999) er en samling av fire eksempler på NKA i luftfartssektoren. Disse eksemplene tar utgangspunkt i representative prosjekter fra luftfartssektoren.

• Hervik, Arild; Bråthen, Svein & Ohr, Frode (1999). Finansiering av regional luftfart : en problemdrøfting av momenter knyttet til regionalisering av anbudsansvaret. Møreforsking, Molde. ISSN 82-7830-034-8.
• Bråthen, Svein; Eriksen, Knut Sandberg; Hjelle, Harald Martin & Killi, Marit (1999). Methods for economic appraisal in the Norwegian aviation sector. Høgskolen i Molde. ISSN 82-9034-799-5. Vis sammendrag

  The Norwegian Civil Aviation Administration (NCAA) is responsible for building and operation of the Norwegian airport system, and the air traffic management systems. The airport for scheduled transport consists of 26 short take-off and landing airports, and 15 full length airports. The number of passengers arrived/departed on domestic routes amounts to approximately 19 millions per year for a population of 4.5 millions, placing Norwegians among the most frequent flyers in Europe. In 1998, the Ministry of Transport and Communications initiated a national transport planning process, encompassing all the transport sectors. The report from this work will be launched in late autumn 1999. To be able to select profitable projects across sectors, the need for an instrument for economic appraisal in the aviation sector has emerged. In the autumn '98, the Standing Advisory Committee (SAC) for Cost-Benefit Analysis (CBA) in the Norwegian public sector launched a final report, giving methodological advice to future CBA work. Simultaneously, Molde College and the Institute of Transport Economics were commissioned by the NCAA to develop methods for economic appraisal in the aviation sector. This work was supposed to be developed with reference to the recommendations from the SAC report, and the experiences from CBA work carried out in other parts of the transport sector, the road sector in particular. This paper presents the main contents of this work. Methodological problems will be addressed, such as the handling of project risk and uncertainty, projects with mutual dependency, and the methodology for analysing projects influencing the probability of fatal accidents. The CBA methodology in the aviation sector is also compared to the SAC report, and the arguments for some important divergences are commented upon.

• Bråthen, Svein (1999). "Den store regionalpolitikken" : transportinfrastruktur som virkemiddel i regionalpolitikken. Høgskolen i Molde. ISSN 82-7962-006-0.
• Bråthen, Svein (1998). Transportation infrastructure and industrial development : pilot case studies. Møreforsking Molde. ISSN 0803-9259.
• Foss, Bjørn & Bråthen, Svein (1998). Is sea transport environmental-friendly? : a comparative study of parallel transport modes. Høgskolen i Molde. ISSN 82-90347-89-8.
• Bråthen, Svein (1998). Evaluering av ferjekostnader i EFFEKT 5.2 : forslag til endringer. Høgskolen i Molde. ISSN 82-90347-64-2.
• Bråthen, Svein; Eriksen, Knut S.; Hjelle, Harald M.; Killi, Marit & Minken, Harald (1998). Veileder for samfunnsøkonomiske analyser innenfor luftfartsverkets virksomhetsområde : forprosjekt. Møreforsking Molde. ISSN 0803-9259.
• Bråthen, Svein (1997). Regionaløkonomiske virkninger av transportinfrastruktur : noen analytiske tilnærminger med vekt på virkninger for næringslivet. Høgskolen i Molde. ISSN 82-90347-66-9.
• Bråthen, Svein (1997). Ulempeskostnader og skjult ventetid i ferjeavløsningsprosjekter : en kort teoretisk og empirisk gjennomgang. Møreforsking Molde. ISSN 0803-9259.
• Bråthen, Svein (1997). Nytte/kostnadsanalyse (NKA) og multikriterieanalyse (MKA) : et forsøk på å belyse noen prinsipielle forskjeller. Høgskolen i Molde. ISSN 82-90347-80-4.
• Bråthen, Svein (1997). Contingent valuation studies : some considerations on evaluation of results and preliminary development work in survey design. Høgskolen i Molde. ISSN 82-90347-81-2.
• Bråthen, Svein (1997). Noen tilnærmingsmåter for å analysere regionaløkonomisk utvikling : med en viss vekt på transportinfrastruktur. Molde Høgskolen i Molde. ISSN 82-90347-68-5.
• Bråthen, Svein (1997). Forsøk på å se det økonomiske nyttebegrep i et vitenskapsteoretisk/historisk perspektiv. Høgskolen i Molde. ISSN 82-90347-67-7.
• Bråthen, Svein & Foss, Bjørn (1997). Sjøveien - miljøsiden (2. utg.). Møreforsking Molde. ISSN 82-7830-018-6.
• Bråthen, Svein (1996). Samfunnsøkonomiske lønnsomhetsberegninger innenfor Luftfartsverkets virksomhetsområde : noen kommentarer. Møreforsking Molde. ISSN 0803-9259. Vis sammendrag

  Dette notatet betrakter Luftfartsverkets (LV) samfunnsøkonomiske analysemodell i forhold til vanlige prinsipper for samfunnsøkonomiske lønnsomhetsberegninger. Hensikten er å vurdere om LV bør satse på å videreutvikle verktøyet i tråd med de prinsipper for beregning av samfunnsøkonomisk lønnsomhet som brukes/er i ferd med å bli tatt i bruk i andre deler av samferdselssektoren. Forholdet mellom dagens modell og et slikt oppgradert analyseverktøy drøftes, og konklusjonen er at dagens modell ser ut til å regne nyttesiden restriktivt i de tilfeller der omfanget av sparte reisekostnader er betydelig. Notatet går ikke inn på hvordag man i detalj bør beregne de enkelte nytte/kostnadskomponenter, og hvordan man skal gjennomføre trafikkberegninger og beregne nytte av overført og nyskapt trafikk. Dette reiser en del komplekse problemstillinger (prognoser og faktorpriser er et par stikkord) som må studeres innenfor en videre tidsmessig ramme enn det som har vært mulig i dette notatet. Notatet drøfter også situasjoner der et utvidet analyseverktøy bør brukes, og når det eksisterende analyseverktøyet synes godt nok. For et prosjekt som ikke genererer sparte reisekostnader eller eksterne virkninger vil en bedriftsøkonomisk analyse med utgangspunkt i vanlige pris/mengdebetraktninger være tilstrekkelig, slik som LVs eksisterende modell legger opp til. I prosjekter som påvirker volumet av flyreiser og eventuelt fordelingen mellom transportmidler på grunn av (vesentlige) endringer i (relative) reisekostnader, bør en legge analyser av endringer i samfunnsøkonomisk nytte til grunn, etter mønster av det man legger opp til i veg- og jerbanesektoren. Jeg drøfter også en teoretisk situasjon der en kan observere små bedriftsøkonomiske utslag, men betydelige endringer i samfunnsøkonomisk nytte. Konklusjonen er at dersom man ikke er oppmerksom på dette forholdet, kan en komme til å etablere en restriktiv investeringspraksis som det ikke er samfunnsøkonomisk grunnlag for. Sagt på en annen måte: Samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekter blir ikke realisert dersom de er bedriftsøkonomisk ulønnsomme. Luftfartsverket skal være selvfinansierende, og man vil derfor legge bedriftsøkonomiske hensyn til grunn for investeringsbeslutningene. Drøftingen i notatet viser at dette kan gi et ufullstendig beslutningsgrunnlag. Dette er et viktig poeng, fordi Luftfartsverkets virksomhet griper inn i overordnede samferdselspolitiske spørsmål. Følgelig bør det utarbeides samfunnsøkonomiske analyser av prosjekter som påvirker trafikantnytten (endret konsumentoverskudd), nytten for flyselskapene og Luftfartsverket (endret produsentoverskudd), og omfanget av eksterne virkninger. Slike analyser bør strengt tatt komme i forkant av bedriftsøkonomiske analyser i beslutningsprosessen. Dersom det synes å være klare avvik mellom bedriftsøkonomiske og samfunnsøkonomiske interesser, bør dette få innvirkning på utformingen av rammevilkårene for Luftfartsverket. Hansen (1993) tar til orde for en økt satsing på "sektorovergripende" analyser, der satsing på transportinfrastruktur sees i sammenheng (f.eks. jernbane/luft). Utvikling av denne type analyseverktøy bør hilses velkommen. Kapittel 1 innleder med en beskrivelse av de samfunnsøkonomiske lønnsomhetsberegningene i et samferdselspolitisk perspektiv. Kapittel 2 tar opp Luftfartsverkets prinsippielle innvendinger mot nytte/kostnadsanalyse, basert på notatet av Hansen(1983). Forholdet mellom bedriftsøkonomiske og samfunnsøkonomiske analyser blir gjennomgått. Kapittel 3 gjennomgår kort Luftfartsverkets beregningsmodell. Bruk av generaliserte reisekostnader i nytte/kostnadsanalyser og generell metodikk for slike analyser finnes i vedlegg.

• Bråthen, Svein (1996). Analyse av virksomheten ved Fagernes Lufthavn/Leirin - Delrapport 2: Chartervirksomheten. Møreforsking Molde. ISSN 0803-9259.
• Bråthen, Svein & Myklebust, Tone (1996). Flyplass i Nord-Gudbrandsdal : en samfunnsøkonomisk lønnsomhetsberegning. Møreforsking Molde. ISSN 0803-9259.
• Myklebust, Tone & Bråthen, Svein (1996). Samordnet profilering av ruteinformasjon i Møre og Romsdal. Møreforsking Molde. ISSN 0803-9259.
• Myklebust, Tone; Rønnestad, Geir Dagfinn & Bråthen, Svein (1996). Forsøk med miljøkort Ålesund - Ellingsøy/Giske : en analyse av prøveprosjektet ved bussrutene mellom Ålesund og Ellingsøy/Giske 1995-96. Møreforsking Molde. ISSN 0803-9259.
• Bråthen, Svein; Hervik, Arild & Nesset, Erik (1996). Gir infrastrukturinvesteringer næringsøkonomisk vekst? : infrastrukturinvesteringer og næringsøkonomisk utvikling i et samfunnsøkonomisk perspektiv. Møreforsking Molde. ISSN 82-7830-014-3.
• Bråthen, Svein (1995). Markedsundersøkelsen på ferjer 1994 : resultater og noen utviklingstrekk 1985-1994. Møreforsking Molde. ISSN 0803-9259.
• Bråthen, Svein & Foss, Bjørn (1995). Sjøtransport og miljø : et grunnlag for analyse av miljøvirkninger ved ulike transportløsninger : forprosjekt. Møreforsking Molde. ISSN 0803-9259.
• Hjelle, Harald M. & Bråthen, Svein (1995). Samferdselsplan for Møre og Romsdal 1996-1999 : arbeidsdokument nr. 2: oppsummering og oppfølging av 1. planseminar. Møreforsking Molde. ISSN 0803-9259.
• Bråthen, Svein (1995). Analyse av virksomheten ved Fagernes Lufthavn/Leirin - Delrapport 1: Samfunnsøkonomisk analyse av Coast Air's rutetilbud. Møreforsking Molde. ISSN 0803-9259.
• Hjelle, Harald M. & Bråthen, Svein (1995). Forslag til samferdselsplan for Møre og Romsdal 1996-1999. Møreforsking Molde. ISSN 82-7830-008-9.
• Bråthen, Svein & Hervik, Arild (1995). Flyplass i Kautokeino : en samfunnsøkonomisk lønnsomhetsberegning. Møreforsking Molde. ISSN 82-7830-006-2.
• Bråthen, Svein; Hervik, Arild; Nesset, Erik; Bræin, Lasse & Sunde, Øyvind (1995). Erfaringer med bompengeprosjekter. Møreforsking, Molde. ISSN 82-7830-007-0.
• Bråthen, Svein; Hervik, Arild; Hovdenak, Toril & Straumsheim, Tone Finnøy (1994). Kollektivtransport på veg : en litteraturstudie. Møreforsking Molde. ISSN 0803-9259.
• Bråthen, Svein (1994). Kapasitetsprising i ferjesektoren : Et forprosjekt finansiert av NFR/PROTRANS. Møreforsking Molde. ISSN 0803-9259.
• Hervik, Arild; Bråthen, Svein & Nesset, Erik (1994). Næringslivsgevinster fra utbygging av ny infrastruktur i samferdselssektoren. Møreforsking Molde. ISSN 0803-9259.
• Bråthen, Svein (1994). November-undersøkelsen : bilag 2 til Arbeidsrapport M 9509 : Markedsundersøkelsen på ferjer 1994. Møreforsking Molde. ISSN 0803-9259.
• Bråthen, Svein (1994). Juli-undersøkelsen : bilag 1 til Arbeidsrapport M 9509 : Markedsundersøkelsen på ferjer 1994. Møreforsking Molde. ISSN 0803-9259.
• Bråthen, Svein (1993). Kortbanenettet i et miljøperspektiv : miljøavgifters innvirkning på utvalgte distriktstransporter. Møreforsking Molde. ISSN 0803-9259.
• Hervik, Arild & Bråthen, Svein (1993). Infrastructure and regional development in cost/benefit analyses : Norwegian experiences. Møreforsking Molde. ISSN 0803-9259.
• Hervik, Arild; Bråthen, Svein & Nesset, Erik (1993). Om sammenhengen mellom næringsøkonomisk utvikling og infrastrukturinvesteringer : et teoretisk/empirisk perspektiv på nytte/kostnadsanalysene i vegsektoren. Møreforsking Molde. ISSN 0803-9259.
• Bråthen, Svein (1992). Miljøkortet i Molde : en beskrivelse og analyse av prøveprosjektet ved bybussen i Molde 1990-91. Møreforsking Molde. ISSN 0803-9259.
• Bråthen, Svein & Hervik, Arild (1992). E-6 Trondheim-Stjørdal : tiltak for inntektsøkning. Møreforsking Molde. ISSN 0803-9259.
• Bråthen, Svein & Hervik, Arild (1992). Nytten av kortbanenettet. Møreforsking Molde. ISSN 0803-9259.
• Bråthen, Svein (1992). Revisjon av konsekvens- og nytte/kostnadsanalyser i vegsektoren : ferjekapittelet. Møreforsking Molde. ISSN 0803-9259.
• Bråthen, Svein & Warnes, Anne Bjørg (1992). Hva de reisende legger vekt på ved et godt kollektivtilbud : momenter til en markeds- og profileringsplan for Møre og Romsdal. Møreforsking Molde. ISSN 0803-9259.
• Hervik, Arild & Bråthen, Svein (1992). Kryssing av fjorder : samfunnsøkonomiske lønnsomhetsberegninger ved en ny infrastruktur. Møreforsking Molde. ISSN 82-90426-98-4.
• Bråthen, Svein & Warnes, Anne Bjørg (1991). Miljøkortet i Ålesund : beskrivelse og analyse av takstforsøk ved bybussene i Ålesund 1991-92. Møreforsking Molde. ISSN 0803-9259.
• Bråthen, Svein & Hervik, Arild (1991). Stad skipstunnel : samfunnsøkonomisk lønnsomhetsberegning : sluttrapport. Møreforsking Molde. ISSN 0803-9259.
• Bråthen, Svein (1991). Ferjer og marked : resultater fra markedsundersøkelsen 1990 og noen utviklingstrekk i perioden 1985-1990 - kommentarutgave. Møreforsking Molde. ISSN 0803-9259.
• Hervik, Arild & Bråthen, Svein (1990). Økonomiske analyser av nye bru/tunnelprosjekter : fokus på markedsanalyser og nytte/kostnadsanalyser. Møreforsking Molde. ISSN 0803-9259.
• Buvik, Arnt; Guvåg, Bjørn & Bråthen, Svein (1990). En beskrivelse og analyse av vannforsyningen i kommunene Ulstein, Hareid og Smøla. AB Markedsinfo.
• Bråthen, Svein (1990). Transportøkonomisk forskning. I: Forsking for regional utvikling frå 1980-1990 - Møreforsking. Møreforsking. ISSN 82-90426-67-4.
• Buvik, Arnt; Guvåg, Bjørn & Bråthen, Svein (1988). Holdninger og kjennskap til ENØK. AB Markedsinfo.
• Bråthen, Svein & Hervik, Arild (1987). Evaluering av nytt takstsystem på ferjer. En samfunnsøkonomisk vurdering. Møreforsking Molde.
• Buvik, Arnt & Bråthen, Svein (1987). Miniprisordningen i Widerøes flyveselskap. Analyse av markedslekkasje. DH Molde.
• Olstad, Asmund & Bråthen, Svein (1987). Prognoser for flytrafikk og kapasitetsbehov i Widerøes Flyveselskap i 1990-årene. Møreforsking Molde. ISSN 0803-9259. Vis sammendrag

  Formålet med rapporten "Prognoser for flytrafikk og kapasitetsbehov i Widerøes Flyveselskap i 1990-årene" er å forutsi utviklingen i paxkm. inn i 1990-årene for totaltrafikken og de fire største ruteområdene. Vi har tatt utgangspunkt i to metoder: 1. En ren framskrivning av trafikkveksten fra 1975-86 og 1983-86. Starttidspunkt velges ut fra hvilken tidsperiode en anser som mest representativ for framtidig utvikling. 2. En analysemetode basert på på en lineær regresjonsmodell (minste kvadraters metode). Vi har benyttet utviklingen i tilbudt kapasitet, realtakst samt en trendfaktor for å forklare og gi anslag på trafikkutviklingen inn i 1990-årene. Trendfaktoren løper fra 1 (01.1975) til 144 (12.1986), og fanger opp utviklingen i bruttonasjonalprodukt, befolkningsvekst, personlig inntekt etc.). Vi har i det videre prognosearbeid valgt å benytte analyseresultatene fra metode 2. En regresjonsmodell kan i denne sammenheng beskrives som en metode til å forutsi trafikkvekst i årene som kommer på bakgrunn av historiske data. Vi har valgt å benytte setekm. og paxkm. fra 1975-86 for hvert ruteområde og hver måned. I tillegg har vi fra samme tidsrom realtakstutvikling, trendfaktor, innføring av DHC-7 og innføring av minipris som datagrunnlag. Analysen viser hvordan hver enkelt faktor (eks. økning i tilbudt kapasitet) vil kunne influere på trafikkveksten inn i 1990-årene. Vi har i samsvar med selskapets egne erfaringer slått fast at økning i antall tilbudte flyseter i seg selv skaper økt trafikk. I analysen har vi derfor tatt med hvordan endringer i antall tilbudte setekm. erfaringsmessig influerer på trafikkveksten. I tillegg har vi sett på innføring av DHC-7 på de ulike ruteområder for å studere hvorvidt større og mer komfortable fly har generert ny trafikk. Regresjonsmetoden anvendt på en forsvarlig måte krever omfattende innsikt i statistisk metode. Innflytelsen fra setekm. (tilbudt kapasitet), takstutviklingen og trendfaktoren på trafikkveksten mener vi er rimelig godt statistisk bestemt. Medellens evne til å forklare hele utviklingsforløpet (forklaringskraften)er tilfredsstillende. I tabell 5.1 - 5.5 har vi oppsummert resultatene fra analysen. Her er illustrert veksten i trafikken i de 4 største ruteområdene og totalt. Det er vist 3 ulike vekstbaner, avhengig av i hvilken grad man tilgodeser ny trafikk med økt kapasitet.

• Bråthen, Svein & Hervik, Arild (1986). Markedsundersøkelsen på ferjer 1986. DH Molde.
• Hervik, Arild; Guvåg, Bjørn & Bråthen, Svein (1985). Rekruttering av sivilingeniører. Etablering av driftsorganisasjoner i Møre og Romsdal. Møreforsking Molde, rapport 8503. ISSN 82-90426-15-1.
• Hervik, Arild & Bråthen, Svein (1985). Markedsundersøkelsen på ferjer 1985. DH Molde.

Se alle arbeider i Cristin