Når vi hører ord som «fangeleir», «arbeidsleir» og «konsentrasjonsleir», er det fort gjort at vi ser for oss et massivt jernskilt med parolen «arbeit macht frei», store gjørmeområder, skitne brakker og tusenvis av mennesker ikledd blå-og-hvitstripete fangedrakter.
En verden vi naivt nok innbiller oss at lå langt utenfor våre egne landegrenser. Men nei, bare et steinkast fra hovedstaden, i dag en rundt 20 minutter lang biltur unna Oslo sentrum, ligger området der den aller største, tyske fangeleiren i Norge lå. Nemlig Grini fangeleir.
Det fantes riktignok ingen gasskamre der, men grov tortur og frihetsfrarøvelse er likevel synonymt med Grini.
Navnet hadde sin opprinnelse fra en gård som lå i nærheten, og før tyskerne bare 15 dager etter invasjonen av Norge tok i bruk området som interneringsleir for norske offiserer, hadde byggeprosessen for å opprette et kvinnefengsel påbegynt. Da under navnet Ila.
Men det var ikke før sommeren 1941 at tyskerne skulle opprette polizeihäftlingslager Grini, som på det meste huset 5500 fanger samtidig. Fra 1941 til frigjøringen i mai fire år senere, ble det registrert 19 788 fanger i leieren. Av disse ble 3402 deportert til fengsler og konsentrasjonsleire i Tyskland og andre tyskokkuperte områder - som Polen og Frankrike.
Les artikkelen gratis
Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.