- Jeg er uglesett av mange. Noen syns kanskje jeg er litt mye?
Unni Askeland, en av våre største samtidskunstnere som både provoserer og begeistrer, kan se tilbake på alt annet enn et A4-liv.
Denne artikkelen ble først publisert på nettsiden vi.no. Dette innholdet er nå overført til kk.no. Les mer om overføringen
Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.
- Jeg tror på Nemesis. Flere ganger gjennom livet har jeg opplevd at det stemmer – en skjebnens rettferdige gjengjeldelse, sier Unni Askeland.
Hjemme i villaen på Kløfta, et sveitserhus fra 1888, har Unni sitt univers. Her har hun bodd i nærmere 27 år, gjennom samboerskap og ekteskap, oppdratt fire barn, mottatt venner, familie og barnebarn – og vært et samlingspunkt. Å kalle huset for et eventyr, er nærmest et understatement. Tre etasjer fylt av minner, bilder, malerier, møbler, gjenstander og bøker – sågar et eget bibliotek – alt som har hatt og fremdeles har en betydning for henne gjennom seks tiår på denne jorden.
Rundt omkring henger egne kunstverk, samt av hennes mange kunstnervenner.
– Jeg har spesielt sans for de yngre billedkunstnerne og ser opp til dem. Det skjer mye bra på den unge kunstscenen.
Selv ser hun seg på sidelinjen av den norske kunsteliten.
– Jeg er uglesett av mange – og føler at enkelte ikke tar meg på alvor. Muligens fordi jeg er så synlig i offentligheten. Prosjektene mine vekker oppsikt – og noen synes kanskje at jeg er litt for mye. Kan hende skyldes det også janteloven.
Les artikkelen gratis
Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
