Willibald Storn lager kunst som vekker reaksjoner: - I noen land ville jeg blitt fengslet eller steinet for det

KUNST.NO: Gjennom en blå port, bak et rosa hus. Snøen laver ned over bakgården på Kampen denne formiddagen tidlig i mars. Inne i atelieret er det heldigvis varmt, og Storn møter meg med en hjertelig klem selv om vi aldri har sett hverandre før. I 25 år har dette vært ankeret for hans utrettelige produksjon, og overalt hvor jeg vender blikket ser jeg et påbegynt eller fullført prosjekt. Selv på gulvet under stolen jeg sitter på, har han malt noe.  Det har gått snart seksti år siden Storn kom fra Østerrike til Norge som sjømann og begynte som hospitant på Statens kunst- og håndverksskole. I tiårene som fulgte gjorde han seg bemerket som en venstreradikal og banebrytende kunstner, initiativtaker til GRAS-gruppen og mannen bak Norges første installasjon Coca-Donald Samfund – Ikke ta meg! (1969). Senere har han utforsket en rekke uttrykksformer, alltid med en samfunnsengasjert forankring.

LES OGSÅ: Billedkunstner Alf Christian Hvaring: - Et bilde skal ikke bare være vakkert å se på

Politisk kunst

Målet til Storn har alltid vært at kunsten hans skal fortelle og berøre. Han viser meg store lerret fylt ut til kantene med eksistensielle utbrudd på tysk og klesplagg besynderlig dekorert med søppel. Tyggispapir, røykpakker og flaskekorker. – Jeg har funnet dette skrotet på gaten, selvfølgelig. Jeg ville aldri kjøpt slike ting selv.  Og før jeg vet ordet av det har Storn dreid samtalen vår inn på det politiske.