Den norske tørrfiskhistorien kan spores langt tilbake, og arkeologiske funn tyder på at den ble eksportert fra Norge allerede før vikingtiden, og siden skapte den ikke bare Bergen by – vår første hovedstad fram til 1299.

I over 800 år hadde Bergen monopol på å handle med tørrfisk, som gjorde at Bergen ble et av Nord-Europas største handelssentre på 1000 tallet, skriver Martin H. Inderhaug

Tørrfisk kan på historisk vis sies å være Norges viktigste og eneste verdensarvprodukt. Tørrfiskhandelen har vært svært viktig både kulturelt og økonomisk for Norge opp igjennom historien. Tørrfisken finansierte vikingtoktene og ga normannernes innflytelse i Europa.

I følge den islandske Egils saga, seilte Torolv Kveldulvsson i år 875 med torsk fra Lofoten til England «For å kjøpe klede og andre ting som han trengte».

Torsken og tørrfisken ernærte vikingene, finansierte ekspedisjonene deres og gjorde erobringene mulig.

Med tørrfisken om bord kunne de være lenge i sjøen, og gikk de i land, kunne de selge av fiskelagret sitt.

Ifølge biskop Tor Singsaas er Nidarosdomen i stor grad bygget for tørrfiskpenger.

Fra gammelt av hadde erkebiskopen i Nidaros rettighetene til store fiskefangster i Lofoten i middelalderen.

Salget av tørrfisk var så innbringende at vi regner med at det var dette som dannet det økonomiske fundamentet for å reise Nidarosdomen og Erkebispegården i Trondheim, sa Singsaas til Vårt Land i 2008.