Ellen Hambro, Miljødirektør

En jaget jeger

Jervens latinske navn er Gulo gulo. «Gulo» betyr storeter og gjenspeiler forestillingen om jerven som et blodtørstig dyr, i stand til å spise ubegrensete mengder mat. Jerven er først og fremst en åtseleter, og den lagrer overskuddet av selvdrepte byttedyr og åtsler til seinere måltider.

I Norsk Rødliste fra Artsdatabanken står jerven oppført som sterkt truet, og det vil si at arten har svært høy risiko for å dø ut. Artene på Rødlista kjennetegnes gjerne ved at de minker kraftig i antall eller er sjeldne. Rovdata leverer bestandstall for rovdyr i Norge, og de har beregnet at det levde cirka 340 voksne jerver her i landet i fjor. Samtidig er jerven årsak til store tap av tamrein og sau. I fjor ble det betalt ut erstatning for cirka 8600 sau og 6500 rein drept av jerv.

Teksten fortsetter under bildet

Truer og er truet
Kombinasjonen av at jerven er truet og samtidig selv truer byttedyr, skaper dilemmaer når vi i Miljødirektoratet skal forvalte det mørke mårdyret med den bustete halen. På den ene siden må vi ta hensyn til landbruk og reindrift, på den andre mangfoldet i naturen. Vi skal bevare en levedyktig bestand av jerv i henhold til det nasjonale målet, og samtidig begrense skader på sau og rein. Det krever en aktiv forvaltning.

I 2011 inngikk alle partiene på Stortinget et rovviltforlik som gir rammer for forvaltningen av rovvilt i Norge. Gjennom forliket er det satt nasjonale målsettinger som definerer hvor store bestandene av rovdyr skal være. For jerv er det satt et bestandsmål på 39 ynglende tisper. Når bestandene ligger vesentlig over eller under målene som politikerne har satt, er det vår jobb å finne gode virkemidler for å komme nærmere målsettingene.

Felles for å begrense skade
Viltloven åpner for å felle jerv når begrunnelsen er å begrense skade på beitedyr. Stortinget har lagt opp til at det er lisensfelling som skal være det viktigste verktøyet dersom bestanden er over målsettingen. Alle som registrerer seg som lisensjeger i Jegerregisteret kan delta i lisensfelling, og det sikrer at mange lokale jegere er med. For oss er det viktig at bestanden i størst mulig grad reguleres gjennom lisensfelling, men når lisensfellingen er over må vi vurdere behovet for ekstraordinære tiltak.

Gjennom en egen instruks har feltapparatet vårt, Statens naturoppsyn (SNO), hjemmel til å ta i bruk metoder som ikke kan brukes under ordinær jakt. I en del tilfeller er det nødvendig med hi-uttak, fordi det er vanskelig å få felt jerven på annen måte. Hiet bli da gravd ut, og tispa og valpene blir avlivet.

Fjernt fra tradisjonell jakt
Dette er en inngripen i naturen som har flere negative sider. Dyrene blir nødvendigvis stresset under gravingen, og for folkene våre i SNO er dette på mange måter en oppgave de helst hadde sett at de slapp å utføre. Å avlive mordyr med unger er fjernt fra tradisjonell jaktkultur. Desto viktigere er det at hi-uttak gjennomføres på en profesjonell måte. Vi skal være sikre på at alle unger blir avlivet samtidig som mora, og derfor blir tispa først skutt med en bedøvelsespil.

Teksten fortsetter under bildet

Voksne jerver som ikke har valper kan også bli avlivet. Jervetisper får valper i månedsskiftet februar-mars, og etter 15. februar blir derfor jerven i alle tilfeller bedøvet først for å sikre at det ikke blir avlivet ei tispe som har valper på ukjent sted. Dersom det er ei tispe med melk i pattene får hun gå, og mannskapet prøver å spore opp hiet. Tisper som ikke har melk, og dermed ikke valper, blir avlivet. Det blir også hanndyr.

Har sin funksjon i naturen
Noen vil sikkert spørre hvorfor vi skal legge ned mye innsats for å ta vare på en art som ikke synes å ha direkte nytteverdi for oss mennesker. Har naturens mangfold verdi i seg selv, og er det nok til å legitimere ressursbruken?

Til det vil jeg  svare klart ja –  jerven er en del av økosystemene i naturen.

Vi har mye kunnskap om hvordan artene innbyrdes påvirker hverandre. Utryddelse av én art kan få ringvirkninger i økosystemet.

Vi bevarer natur både ut fra naturens verdi for opplevelsen, og ut fra at naturen har verdi i seg selv – det er nedfelt i formålsbestemmelsen i naturmangfoldloven.

Vi har dessuten internasjonale forpliktelser til å ta vare på denne sjeldne arten. Og Stortinget har fastsatt mål for hvor mange årlige ynglinger vi skal ha av jerv i Norge.