På sporet av en identitet

Våren 2020 ble Asta Nørregaards portrett av en «ukjent ung kvinne» kjøpt inn til samlingen. Kvinnen er elegant kledd, med en iøynefallende hatt. Hun legger hodet på skakke og ser mot oss med et litt fraværende blikk. Hvem er hun, og hva er hennes historie?

Tekst av samlingsmedarbeider Trine Nordkvelle 

«Ukjent ung kvinne» står det i salgskatalogen der bildet ble kjøpt. Maleriet er signert, men ikke datert. Det er lite i bildet som kan fortelle oss hvem denne kvinnen er. Hvordan går vi frem for å finne ut mer?

Asta Nørregaard, «Et portrett av en ung kvinne i blått», 1903.
Foto: Nasjonalmuseet / Børre Høstland

Forbindelser til USA

Som i en god detektivroman må vi begynne med det vi vet. Vi ser at kvinnen er ung, og kan nærme oss en alder. Kanskje et sted mellom 18 og 28 år?

Portrettmaleriet var Asta Nørregaards (1853–1933) hovedbeskjeftigelse fra 1890, og hun anslo selv at hun hadde malt vel over 300 portretter. Nesten 200 av disse ble malt i årene 1890–1910. De fleste av disse var bestillingsportretter og har vært nedarvet i familiene de var malt for.

Derfor er det naturlig å undersøke om eierhistorikken til bildet kan gi oss et hint.

I salgskatalogen står det «Privat samling USA». Et søk på artprice.com, et nettsted som informerer om omsetning av kunst, forteller oss at portrettet var til salgs hos auksjonshuset William Doyle i New York i 2009.

Hvem som eide bildet før dette vet vi ikke, men det er interessant at et portrett av Nørregaard havnet i USA. Kanskje kvinnens etterkommere er amerikanske? Eller kanskje hun selv var amerikansk, eller emigrerte dit?

Erna Branes / Mode des Paris, Ulla Hansen, fløyelshatt med fjær , 1905.
Foto: Nasjonalmuseet / Angela Musil-Jantjes

Kan klær fortelle?

Foruten noen offentlige oppdrag var det den private overklassen som var Asta Nørregaards oppdragsgivere. En så dyktig portrettmaler som henne var etterspurt i den økonomiske oppgangstiden.

«Sosietetsmaler» har hun blitt kalt, og hennes veivalg som kunstner ble utsatt for mye kritikk. Likevel representerte Nørregaards idealiserende portretter noe nytt i norsk sammenheng, og spesielt er det hennes portretter av kvinner og barn som gir henne en særstilling i norsk kunsthistorie.

De velstående kvinnene Nørregaard malte bærer ofte moteriktige drakter. Derfor er hennes portretter også interessante i motehistorisk perspektiv.

I arbeidet med å finne ut mer om den uidentifiserte kvinnen i blått kan derfor klærne være et nyttig spor. Kan vi si noe om antrekkets datering, kommer vi også nærmere en datering av maleriet.

Motehuset Molstads katalog for vår/sommer 1901. Nasjonalmuseets dokumentasjonsarkiv.
Foto: Janne Helene Arnesen.

I Nasjonalmuseet har vi flere med kompetanse på drakt og mote, og vi henvender oss til drakthistoriker Janne Helene Arnesen. Kanskje hun kan hjelpe?

Janne merker seg umiddelbart den spesielle hatten. En hatt med en litt annen vinkel, men med samme type «optimistiske knekk» finnes i samlingen og er datert 1905.

– Silhuetten passer godt til 1898–1905 en gang. Vi ser ikke de ekstreme «duebrystene» kontinentet var så glad i, som også fantes i Norge, men en forsiktig S-knekk i bryst/rygg, forteller Janne.

Hun legger ved et bilde av en katalog fra motehuset Molstad i Kristiania fra 1901.

Et navn nærmere svaret

Jannes hjelp gir oss verdifull innsikt i drakten og et sannsynlig tidsspenn for datering til 1898–1905. Dette er en svært viktig opplysning, fordi det er sannsynlig at portrettet da er oppført i Asta Nørregaards egen katalog med 200 portretter fra 1911.

Finnes det et bilde av Ingeborg som kan hjelpe oss å fastslå identiteten?

Portræter i oljefarve, pastel og kul var den første boken utgitt av en kunstner om sine egne verk i Norge. Utgivelsen var et viktig personlig prosjekt for Nørregaard, og ville kanskje gi henne enda flere oppdrag? Et betydelig antall fotografiske reproduksjoner av portrettene følger katalogen. Kanskje vi kan finne vårt portrett?

Asta Nørregaard, «Portræter i oliefarve, pastel og kul» (Kristiania, 1914). Nasjonalbiblioteket. Utklipp fra nb.no

For de portretterte kvinnene har Nørregaard oppgitt etternavn per 1911, fornavn, familietilhørighet, når og hvor det ble malt, maleriets eier eller lokasjon og hvorvidt det er et brystbilde, knebilde eller helfigur. Vi vet derfor at vi leter etter et brystbilde «(B.)», og ut fra kvinnens alder og datering av drakten kan vi peile oss inn.

Mange av de aktuelle kvinnene er for gamle, eller i feil portrettformat.

Så, endelig, kommer vi over en interessant oppføring:

Dessverre er ikke en reproduksjon av katalognummer 25 med i katalogen. Kan likevel denne «Ingeborg Frich» være vår person?

Et internettsøk leder oss til en Ingeborg Catherine Frick, født Gade i 1880. Hun var datter av USA’s konsul i Norge, Gerhard Gade (1834–1909), og amerikanske Helen Rebecca Allyne (1845–1925). Asta Nørregaard hadde også malt portretter av herr og fru Gade, samt Ingeborgs bror Herman. Ingeborg var 23 år i 1903. Det kan passe godt.

Spesielt interessant er forbindelsen til Amerika, med tanke på det vi allerede vet om maleriets proveniens.

Spørsmålet er: Finnes det et bilde av Ingeborg som kan hjelpe oss å fastslå identiteten?

Jakten på et fotografi

Familen Gade står ikke usentralt i Oslo-historien. De var de siste private eierne av Frogner hovedgård. I 1896 ble gården solgt til Kristiania kommune, som hadde planer om bybebyggelse og kirkegård. I kjøpekontrakten sto det at familien hadde borett frem til Gerhard Gades død.

Kommunens planer om utbygging ble heldigvis skrinlagt, og da Gade døde i 1909 åpnet Foreningen det Gamle Christiania – forløperen for Oslo Bymuseum – sin første utstilling i hovedbygningen. Museet har siden holdt til på Frogner hovedgård og befinner du deg i Oslo kan du besøke Ingeborgs barndomshjem.

Gerhard og Helen Gade fikk seks barn. Ingeborgs eldre bror John Allyne Gade skildrer oppveksten på Frogner som «a paradise for children».

Omkring 1890 tok fotografen Marthinius Skøien flere bilder av Frogner hovedgård og familien. Kanskje viser dette bildet Ingeborg i 10-årsalderen, sammen med brødrene Herman, John og Horace?

 

Frogner hovedgård, ca. 1890.
Foto: Marthinius Skøien. BS-samlingen. Universitetet i Bergen

Ifølge byhistoriker Lars Roede er det sannsynlig at Ingeborg ble kalt «Kitty» etter mellomnavnet «Katherine» i den engelsktalende familien. Og kanskje er det også hun som har risset inn ordene “Farvel gamle Frogner – Kitty” på vindusruten i «Havesalen» i Frogner hovedgård.

Innskripsjon på vindusrute i Havesalen, Frogner hovedgård.
Foto: Rune Aakvik / Oslo Museum.

Historien om Ingeborg Gade Frick tar form, men vi mangler fremdeles et fotografi av henne som kan bekrefte teorien om at det er hun som er kvinnen i Nørregaards portrett.

En henvendelse til Oslo Museum fører til et gruppebilde av jenteklassen ved Frøken Sylows pikeskole i slutten av 1890-årene. Vår Ingeborg skal være nummer to fra høyre i fremste stående rekke

Klasse fra Frøken Sylows pikeskole, ca. 1897. Ingeborg Gade er nr. 2 fra høyre i fremste stående rekke.
Foto: Borgen, Gustav. Oslo Museum/OB.F16139


Bildet kan ikke bekrefte vår teori, men det avkrefter heller ikke at det er Ingeborg som er den unge kvinnen i Nørregaards portrett. Vi følger sporene hennes videre.

En saftig skilsmisse

I 1907 giftet Ingeborg Gade seg med den svenskfødte Chicago-baserte overlegen Anders Frick (1868–1946) som hun hadde møtt på en reise til USA med universitetets amerikakor i 1905. Det viser seg imidlertid at ekteskapet ble svært kortvarig og oppløst allerede i 1910.

Både i Norge og USA var skilsmisser relativt uvanlige på begynnelsen av 1900-tallet. Det var få årsaker som kunne gi rettslig grunnlag for skilsmisse: utroskap, impotens, «vederstyggelig» sykdom, tyranni eller, den mest vanlige årsaken, «desertio» – at en av partene forsvinner eller rømmer.

Fra 1890 økte antall skilsmisser gradvis, men mange kvinner var avhengige av ektemannens inntekt og det var knyttet et sosialt stigma til skilte kvinner. Skilsmisser forekom imidlertid oftere i den i rike andel av befolkningen der de økonomiske konsekvensene var mindre.

Utklipp fra Chicago Tribune, 19. januar 1910. © 2020 Newspapers.com

Kanskje ekteskapsbruddet mellom Ingeborgs og Anders Frick var såpass uvanlig at det ble nevnt i avisene? Norske aviser er tause, men et søk på Newspapers.com, det største avisarkivet online, gir resultater.

Den 19. januar 1910 ble det publisert en lengre artikkel i Chicago Tribune med overskriften «Divorce as end of Romance. Dr. Anders Frick asks separation from his Norwegian Wife. Sister of Consul Gade.»

Under følger en utgreing av forholdene. Bruden skal ha forlatt sin mann få uker inn i ekteskapet, og forblitt i Europa i to år mens hennes mann ble værende i Chicago.

Anders Frick har altså søkt Circuit Court (lagmannsretten) om skilsmisse på grunnlag av desertio. Ingeborgs bror Herman, nå norsk konsul i Chicago, uttaler seg på søsterens vegne. Han innrømmer at det stemmer at Ingeborg har forlatt sin ektemann:

«I cannot say anything of their domestic difficulties beyond the fact that they were not compatible and my sister just left him.»

Ingeborg ber ikke om underholdsbidrag. Hennes eneste innsigelse er at ektemannen ikke oppga hennes fulle navn i papirene der hun er omtalt som «Ingeborg Gade».

Hun vil ha det rettet til «Ingeborg Katherine Grace Gade Frick».  

Samme dag publiseres et stort fotografi av Ingeborg med fullt navn i Chicago Tribune. Likheten med den unge kvinnen i Asta Nørregaards portrett er absolutt til stede.

Siste bit mangler

Vi er nå nokså sikre på at vi har funnet frem til rett identitet for den ungen kvinnen i maleriet.

Med henne følger smakebiter på en historie om en ung velstående kvinnes kjærlighetsliv på begynnelsen av 1900-tallet. Etter skilsmissen er det få spor av Ingeborg. Hun giftet seg aldri igjen, og hun fortsatte å bruke sin forhenværende ektemanns navn. Hun omtales som Frick, Gade Frick eller G. Frick i avisene og i passasjerlistene for innreisende til Ellis Island. Kanskje ble det stilt færre spørsmål til en tilsynelatende «gift» kvinne?

Hun ser ut til å ha reist frem og tilbake mellom Norge og USA frem til 1947, og etter dette bodd sammen med sin bror Horace og hans kone Caroline frem til brorens død i 1967. Ingeborg Katherine Grace Gade Frick døde i Cambridge, Massachusetts i 1973.

I Portræter fører Asta Nørregaard også opp et brystbilde i kull av «Ingeborg Frich f. Gade» utført samme år som maleriet – 1903. Professor emeritus i kunsthistorie og Nørregaard-ekspert Anne Wichstrøm mener det er rimelig å tro at kulltegningen og maleriet er skapt over samme lest. Nørregaard laget sine portretter i naturlig størrelse og derfor er det sannsynlig at det er en ganske stor tegning.  

Denne, og flere andre kullportretter utført samme år, var i kunstnerens eie i 1911 og etter Nørregaards død solgt eller overlatt til andre. Dessverre er tegningens skjebne ikke kjent. Vi mangler siste bit for å gjøre historien hel. Kanskje vet noen der ute hvor den befinner seg?

Takk til Janne Helene Arnesen, kolleger ved Oslo Museum og Anne Wichstrøm for hjelp og ekspertise.

Kilder:

  • Galleri Bygdøy Allé/Kunstantikvariat PAMA. Med hjertet for norsk natur & kultur. Salgskatalog. Oslo, 2020
  • Johansen, Anne Marie. Separasjon og skilsmisse i Norge 1536–1909. Den norske historiske forening, 2001
  • Nørregaard, Asta. Portræter i oliefarve, pastel og kul: med 50 reproduktioner. Kristiania, 1911-1914
  • Modums Blaafarveværk. Kvinner i Kunsten. Utstillingskatalog. Blaafarveværket, 2012
  • Roede, Lars. Frogner hovedgård: bondegård, herskapsgård, byens gård. Oslo: Pax, 2012
  • Sarromaa, Sanna. «Innblikk i skilsmissens historie». Agendamagasin.no
  • Wichstrøm, Anne. Asta Nørregaard. En livshistorie. Oslo: Pax, 2011

Nettsteder:

  • Artprice.com
  • Bokhylla.no
  • Newspapers.com
  • Myheritage.no
  • http://oslobilder.no/
  • https://www.libertyellisfoundation.org/passenger