"Atter en gang skal syrinene gi deg et tegn når de står tunge og dufter av juni og regn".

Inger Hagerup er bare én av mange som har latt seg inspirere av denne busken, som mer enn noe annet bærer bud om at sommeren er her.

Stor syrinslekt

At det er den spesielle duften og blomstringstiden som gjør syrinplanten så fascinerende, er professor ved Universitetet for miljø- og biovitenskap i Ås, Ole Billing Hansen, helt enig i.

– Men det er jo først og fremst vanlig syrin som har den sterke duften. Og blomstringstiden varier. I kystnære områder sør i landet varer den vanligvis fram til sankthans, mens det nordover trekker litt utover sommeren, forteller professoren. Syrin er nemlig ikke bare syrin.

– Syrinslekta er større enn mange tror, sier Billing Hansen.

Syriner i norske hager og hagesentre representerer bare en forsvinnende liten del av de mange hundre variantene rundt omkring i verden. Den vanligste arten syrin har lys lilla eller hvite blomster og kalles helt enkelt "vanlig syrin".

Direkte oversatt fra latinske "Syringa vulgaris".

– Syrin setter lett rotskudd og fornyer seg stadig. Derfor kan vi ofte støte på syriner som fortsatt lever i beste velgående på for eksempel gamle husmannstufter, forteller Billing Hansen.

Sterkere farge

Fra den vanlige arten er det utviklet flere sorter.

– De moderne sortene har gjerne større blomster, sterkere farge og dobbelt antall kronblader, forteller Billing Hansen.

De vanligste av disse sortene som finnes i de fleste hagesentre, er "Andenken an Ludwig Späth" og "Mme Lemoine".

– "Mme Lemoine" er hvit og har doble blomster. "Ludwig Späth" har sterk rødlilla farge, forteller han.

Andre undersorter av vanlig syrin er "Charles Joly" som har fylte, mørke purpurrøde blomster og "Sensation" som har enkle purpurrøde blomster med hvit rand.

Langs kysten

Noen syriner blomstrer mer enn andre, i alle fall ser det slik ut dersom bladene er mindre.

– Parksyrin skiller seg fra vanlig syrin ved at den har mindre blader, slik at blomstene dominerer mer, forklarer Billing Hansen.

Fargene går fra hvit til rødlilla.

I likhet med vanlig syrin og undersortene trives også parksyrinen best i Sør- og Øst-Norge. I andre klimasoner er det andre arter som gjerne pryder hager og parker.

– Nordover i landet er det vanlig med ungarnsyrin og nikkesyrin.

Ungarnsyrin bærer blomster i ulike lillavarianter fra rødlilla til mørk fiolett, og kommer opprinnelig fra nettopp Ungarn. Likevel trives den godt også i barskere strøk.

– Den er tilpasset en kort vekstsesong, og rekker å blomstre og å sette vinterknopper også helt nord i Norge, sier Billing Hansen.

Det samme gjelder den rosarøde nikkesyrinen med blomstertopper som henger litt ned, som om den nikker.

Trendy busk

– Disse fine, gamle hageplantene er kjempetrendy igjen, forteller Tommy Tønsberg i Hageselskapet.

– De er lettstelte og krever ikke mye mer enn en vokseplass og litt sol, sier han.

– Den første vekstsesongen er vanning svært viktig, tilføyer Billing Hansen. Når planten er godt etablert krever den ikke mye. Flere syrinslag forynger seg jevnlig med skudd fra roten, og strengt tatt trenger den heller ikke å beskjæres.

– Man kan justere veksten på ettervinteren, men da beskjærer man jo bort noe av potensialet for blomstring det året.

Hvis planten er gammel og setter få skudd, kan man fornye den ved å beskjære ganske kraftig. Da er det lurt å skjære ned de tykkeste stammene først, og fordele beskjæringen over tre år. På det viset vil deler av planten blomstre hvert år, sier Billing Hansen.

Og det er jo hele poenget med syrinen. Som bare etter et par-tre uker sier takk for i år. Det må den, skal den rekke å sette vinterknopper og sørge for et velduftende bud om sommer også neste år.