Det skriver han i et Facebook-innlegg som han delte fredag. Innlegget har har fått 28.000 likerklikk, over 2000 kommentarer og har blitt delt over 4000 ganger.
Sammen med et bilde han tok av prinsesse Märtha Louise og den da ganske nyfødte Maud Angelica i 2003, reflekterer han rundt all rosen og varmen Ari har fått etter hans bortgang 1. juledag.
Les hele innlegget lenger ned i saken.
Det var flere hundre mennesker som møtte opp utenfor Oslo domkirke, som ville være til stede under bisettelsen av kunstneren og forfatteren. Ikke alle fikk plass i kirken, og mange ble derfor stående utenfor.
Les også: Selvmordsforsker kritisk til mediedekningen av Ari Behns død: – Dette blir et vakuum
Har noe å lære
Køen foran domkirken er også noe Krogvold trekker fram i innlegget sitt, da han følte det var en dempet og høytidelig stemning i forkant av Behns bisettelse.
- Det var god og varm konversasjon, alle samtalte med alle. Det ble kommuniserte på en måte som gjorde at fuglene overdøvet det hele. Midt i Oslo sentrum. Det var så vakkert at jeg alltid kommer til å huske det, skriver han.
Han trekker også fram hvor sterk, åpen, ærlig og sakral seremonien var. Etter Maud Angelica Behns tale under bisettelsen, som har rørt en hel nasjon, begynte Krogvold å tenke på bildet han tok av henne sammen med moren sin i 2003 - hvor hun ikke ante om hva som ventet henne.
Han roser Märtha Louise for å være der for datteren under talen i Oslo domkirke da Mauds far ble bisatt, men trekker fram hvor mye hån prinsessen fikk da hun ble sammen med Ari.
Les også: Märtha Louise etter Ari Behns død: – Vi er i dyp sorg og smerte alle sammen
- Kan vi lære noe av dette personlig? Fastholde tiden og ikke la oss mobbe av ukjente? Og til mannen i kisten i dag – dette kunne han ikke ha forutsett – trøkket og varmen rundt hans bortgang. Kanskje lærte vi noe om toleranse? Skal vi løfte takhøyden for våre medmennesker og si noe godt før det er for sent?, avslutter han.
Her er hele innlegget til Krogvold:
«Prinsesse Märtha Louise og Maud Angelica. 2003.
Jeg skal ikke slå egen mynt på den tragiske begravelsen for Ari Behn i dag. Likevel er bildet jeg viser i aften et tankekors. Jeg kommer tilbake til det.
I køen foran Domkirken i ettermiddag var det en dempet, høytidelig stemning. Det var god og varm konversasjon, alle samtalte med alle. Det ble kommunisert på en måte som gjorde at fuglene overdøvet det hele. Midt i Oslo sentrum. Det var så vakkert at jeg alltid kommer til å hus ke det.
Pressen som MÅ utføre jobben sin, var lavmælte, høflige og diskrete. Pressefotografene, som har en ubehagelig dag på jobben i en slik situasjon, utførte sitt oppdrag profesjonelt og verdig.
Seremonien var sterk, åpen, ærlig og sakral – men med utbrudd av menneskelig lidelse. Var det en oppsummering av renessansen? Orden, presisjon, skjønnhet, humanisme og rop om kjærlighet.
Jeg kunne ikke la være å tenke på bildet jeg unnfanget i 2003 da den tapre, kloke Maud Angelica holdt en tale for historiebøkene i dag. Her ligger hun under den vakre morens arm, klar for verden. Ingenting aner hun om det gode og det onde som skal ramme henne. Märtha Louise, som har fått så mye hån og baksnakking de siste årene, står på bildet som en høyreist moder jord.
Jeg tar ingen stilling til hennes valg i livet. Men at hånen kom fra mange da hun møtte Ari, vet vi alle. I Oslo domkirke sto hun høyreist og verdig ved siden av sin eldste datter, som kastet seg ut i en av de modigste talene som har vært holdt. Da Maud Angelicas stemme brast, var Märtha der med en gang og holdt rundt henne.
Jeg ser på bildet jeg laget av de to, og tenker nå i aften: Det er 16 år siden. Hvilken fremtid så prinsessen for seg akkurat da? Nå har vi en foreløpig fasit.
Jeg ser på de to vakre, mor og barn. Og jeg så dem i Oslo domkirke, de var rystet inn til grunnvollene. Flotte, verdige, modige. Den unge full av sorg – og kampvilje.
Kan vi lære noe av dette personlig? Fastholde tiden og ikke la oss mobbe av ukjente? Og til mannen i kisten i dag – dette kunne han ikke ha forutsett – trøkket og varmen rundt hans bortgang.
Kanskje lærte vi noe om toleranse? Skal vi løfte takhøyden for våre medmennesker og si noe godt før det er for sent?»
Innlegget er gjengitt med tillatelse.
Hylles
I kommentarfeltet er det mange som takker kjendisfotografen for innlegget hans, og mange er enige i det han skriver. Her er noen av kommentarene:
«Takk Morten! Toleranse og respekt kan forebygge mobbingen du beskriver, men først og fremst Vilje hos folket. Kjærlighet og å unne andre lykke. Den egenskapen hadde Ari ut fra beskrivelsene. Flott familie på begge sider», skriver en.
«Så fantastisk god refleksjon og tanker, gode Morten Krogvold! Og et nydelig bilde. La oss igjen bli minnet på at vi trenger hverandre og faktisk sier eller uttrykker det overfor hverandre. Verden hadde vært fattig uten sosialisering oss mennesker i mellom», skriver en annen.
«Takk for at denne vinklingen kommer frem og med full styrke nå. måtte vi bruke denne tragiske hendelsen til å snu mot det som gir det gode til mennesket, nettopp å bli sett i det lyset de er.. på en vakker og verdig måte. En veiviser for dette var jo nettopp Ari», kommenterer en annen.
