Nylig har vi lest mye om Oscar Anderson, den norske krigsseileren på 102 år som bor i en campingvogn i London på grunn av at staten ikke har betalt hjemreisen hans. Dette er virkelig en hjerteskjærende historie.

Det mest hjerteskjærende er likevel hvordan regjeringen fortsatt er imot å få Oscar hjem igjen. Han og hans nærmeste har kjempet i flere år for dette, også er det Arbeiderpartiet og Senterpartiet – partier som tradisjonelt har vært for arbeiderne, som har stått som en stopper for hjemreisen.

En urovekkende ironi er det at når regjeringen skulle bestemme seg for å betale hjemreisen til Kongen, så var det en selvfølge at staten skulle betale. Men det gjelder ikke for krigsseileren – som har betalt skatter til den norske stat i mange år, jobbet hardt og ikke minst risikert sitt eget liv for landet vårt.

Jeg sier ikke at vi ikke skulle betalt hjemreisen til Kongen, jeg setter bare spørsmålstegn ved denne differensieringen regjeringen legger opp til. For dette handler aldeles ikke om økonomi, beløpet det vil ta for å få Oscar hjem igjen er umerkbart.

Det er faktisk ikke nok å gi tomme ord om takknemlighet og respekt for våre krigshelter; handling er det som virkelig teller.

Dette er rett og slett å ha mangel på respekt for våre veteraner. Selv om dette er et enkelttilfelle så betyr det så ufattelig mye mer symbolsk; det handler om våre verdier, verdighet og respekt.

Fremskrittspartiet og Fremskrittspartiets Ungdom vil alltid støtte våre veteraner og deres verdighet.

For i verdens rikeste land skal ikke veteraner bli glemt i campingvogner.